Innspill til statsbudsjettet 2003

INNSPILL TIL STATSBUDSJETT FOR 2003

Sektoren forskning og høyere utdanning står overfor store utfordringer og omstillinger i kommende år. Planlegging og implementering av kvalitetsreformen med vekt på høyere kvalitet på undervisningen og bedre gjennomstrømning av studenter krever betydelige ressurser både i planleggings- og iverksettingsfasen. Institusjonene må derfor tilføres betydelige ressurser dersom kvalitetsreformen skal kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Samtidig krever Stortingets vedtak om at Norges forskningsinnsats skal opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 en betydelig økning i forskningsbevilgningene.

Forskerforbundet mener at følgende forslag om økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2003 må imøtekommes dersom kvalitetsreformen skal kunne iverksettes og Stortingets vedtak om økning i forskningsinnsatsen skal kunne oppfylles. Det må videre iverksettes tiltak som bidrar til at moms på forskning ikke reduserer den samlede forskningsinnsatsen.

OPPSUMMERING AV FORSKERFORBUNDETS FORSLAG

• Forskerforbundet foreslår å bevilge 800 mill kr til universitetene og høgskolene til fortsatt planlegging og implementering av kvalitetsreformen (programkategori 07.60). For å stimulere institusjonene til ytterligere forbedringer av studiekvalitet og gjennomstrømning, går Forskerforbundet inn for at eventuelle kutt i antall studieplasser ikke umiddelbart fører til budsjettkutt, men at ressursene beholdes til omstillingstiltak.
• Forskerforbundet foreslår at forskningsfondet styrkes med 2 mrd kr (kap 286). Andre bevilgninger til forskning økes med 700 mill kr (programkategori 07.60 og 07.70).
• Forskerforbundet foreslår å bedre gjeldende skatteincentivordning for private virksomheter ved å øke fradraget til 25% og la ordningen gjelde bedrifter uavhengig av antall ansatte.
• Forskerforbundet foreslår å gjeninnføre FUNN-ordningen.
• Forskerforbundet foreslår å opprette 250 nye rekrutteringsstillinger (programkategori 07.60).
• Forskerforbundet foreslår å bevilge 200 mill kr til vitenskapelig utstyr på kap 281 og kap 285.

INNFØRING AV KVALITETSREFORMEN

Høyere utdanning (programkategori 07.60)
Universiteter og høgskoler er i en vanskelig økonomisk situasjon etter år med realnedgang i bevilgningene. Bare i 2002 er det en beskjeden realvekst i de samlede bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren. Samtidig står sektoren foran innføring av en reform som vil stille sektoren overfor betydelige utfordringer. Reformen legger blant annet opp til en gjennomgripende omlegging av studieopplegg, lengre semestre, innføring av nye undervisnings- og vurderingsformer og tettere oppfølging av studentene, alt tiltak som vil kreve betydelige ressurser over flere år. Blant annet vil det være behov for flere lærerårsverk og midler til kompetansehevning. Det vil videre være behov for økte ressurser til drift, bibliotek og vitenskapelige samlinger.

Universitets- og høgskolerådet har beregnet kostnadene knyttet til den del av reformen som berører lavere grad/Bachelor-graden:

Universitetene:
2003 (Omstillingsperioden 2002-2004): 250 mill kr
Permanent behov fra 2005: 500 mill kr

Høgskolene:
Permanent behov: 706 mill kr.

Forskerforbundet er kjent med at disse beregningene er presentert for Utdannings- og forskningsdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Forskerforbundet har ikke selv foretatt en tilsvarende kostnadsberegning. Forbundet finner imidlertid at Universitets- og høgskolerådets beregning synes å gi et realistisk overslag over de kostnader ved reformen som er beregnet. Forbundet er likevel sterkt i tvil om kostnadene ved forlengelse av undervisningsåret virkelig kan dekkes inn ved reduserte utgifter til eksamen og sensur slik Universitets- og høgskolerådet forutsetter. I alle tilfeller viser beregningene at kostnadene knyttet til gjennomføring av kvalitetsreformen vil bli betydelige. Forskerforbundet foreslår derfor at det bevilges 800 mill kr til universitetene og høgskolene til fortsatt planlegging og implementering av kvalitetsreformen i 2003. For å stimulere institusjonene til ytterligere forbedringer av studiekvalitet og gjennomstrømning, er det viktig at eventuelle kutt i antall studieplasser ikke umiddelbart fører til budsjettkutt, men at ressursene beholdes til omstillingstiltak.

OPPTRAPPINGSPLAN FOR FORSKNINGSBEVILGNINGER

Forskning (programkategori 07.70)
Stortinget har vedtatt at Norges samlede forskningsinnsats målt i forhold til BNP skal opp på gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av 2005 og har vedtatt en konkret opptrappingsplan for dette. Hvorvidt opptrappingsplanen vil gi en slik vekst i forskningsinnsatsen at Norge kommer opp på gjennomsnittlig OECD-nivå, er vanskelig å si. Foreløpig viser de siste beregningene at Norge ikke har nærmet seg OECD-nivået og at Norge har sakket akterut i forhold til andre nordiske land. Dette viser at det fortsatt er nødvendig med en betydelig økning både i den offentlige og den private forskningsinnsatsen.

Hovedtyngden av den økte offentlige forskningsinnsatsen skal komme fra avkastningen av forskningsfondet. Fondet fikk en gledelig økning i inneværende år og er nå på 13 mrd kr, men fortsatt er det behov for ytterligere styrking. Forskerforbundet foreslår derfor at fondet styrkes med 2 mrd kr. i 2003. Avkastningen bør gå både til grunnforskning generelt og til forskningsmeldingens prioriterte områder. Særlig viktig er det at en vesentlig del av avkastningen kanaliseres direkte til institusjonene og til langsiktig grunnleggende forskning.

Samtidig som forskningsfondet ble styrket i inneværende år, ble bevilgninger til andre forskningsformål betydelig redusert. Det er derfor behov for å øke forskningsbevilgningene fra flere departement (f.eks. Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet). Forskerforbundet foreslår at andre forskningsbevilgninger økes med 700 mill kr.

Stortingets vedtak om å nå gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av en femårs periode forutsetter at 60 % av den økte forskningsinnsatsen skal komme fra privat næringsliv. Forskerforbundet er i tvil om dagens næringsstruktur gjør dette mulig og foreslår at den private finansieringen utgjør om lag halvparten av den totale forskningsinnsatsen. Selv dette vil kreve flere og bedre stimuleringstiltak enn de vi har i dag. Forskerforbundet foreslår derfor å bedre gjeldende skatteincentivordning for private virksomheter ved å øke fradraget til 25% og la ordningen gjelde bedrifter uavhengig av antall ansatte.

Videre ønsker Forskerforbundet å videreføre FUNN-ordningen som gjaldt andre halvår 2001. Selv om ordningen var i virksomhet bare ½ år, fungerte den godt. Forskerforbundet foreslår derfor at FUNN-ordningen gjeninnføres.

Forskerforbundet vil peke på at det fortsatt hersker stor uklarhet om praktisering av Stortingets vedtak om merverdiavgift på forskning. Det er særlig vanskelig å foreta en avgrensning mellom avgiftspliktig forskning og forskning som er unntatt for merverdiavgift. Forbundet er kjent med at ordningen praktiseres ulikt, noe som skaper ulike konkurransevilkår institusjonene imellom. Forskerforbundet går derfor primært inn for at ordningen oppheves.

Hvis ordningen likevel opprettholdes, er det særlig viktig at innføring av moms på forskning ikke fører til reduksjon i den samlede forskningsinnsatsen. Merutgifter må derfor kompenseres i form av refusjoner eller tilsvarende for offentlige virksomheter som ikke kan utgiftsføre disse. Det er også avgjørende at ordningen kan håndteres på en måte som ikke krever store administrative ressurser som i neste omgang må tas fra den forskningsutøvende delen. Forbundet ber sekundært om at regjeringen utarbeider presise retningslinjer for ordningen og gir offentlige virksomheter kompensasjon for merutgifter som innføring av moms på forskning medfører.

Rekruttering (programkategori 07.60)
Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for nye rekrutteringsstillinger. I henhold til denne skal det opprettes 200 nye rekrutteringsstillinger i 2003. Samtidig viser beregninger blant annet fra NIFU at dersom en skal ha muligheter for å nå OECD-nivået innen 2005, er behovet for nye rekrutteringstillinger betydelig større. Forskerforbundet støtter NIFUs anslag over behovet for rekrutteringsstillinger, men innser at institusjonenes muligheter for veiledning og oppfølging av stipendiater er begrenset, og foreslår derfor en mindre økning i antall nye stillinger i forhold til vedtatt opptrappingsplan. Forskerforbundet foreslår at det opprettes i alt 250 nye rekrutteringsstillinger (stipendiat- og post doktorstillinger) i 2003.

Samtidig vil forbundet peke på behovet for tiltak som kan bidra til at de beste kandidatene velger å satse på en forskerkarriere. Tall fra Forskerforbundets egen rekrutteringsundersøkelse og selvevalueringene fra universitetene viser at antall kvalifiserte søkere til vitenskapelige stillinger inkludert rekrutteringsstillinger innen forskning og høyere utdanning i snitt er så lavt at det i enkelte fagområder ikke er reell konkurranse om stillingene. Viktige tiltak for å bedre rekrutteringen er bedre lønns- og arbeidsvilkår i form av høyere lønn, flere driftsmidler, avansert vitenskapelig utstyr og reisemidler. Det er også behov for frie rekrutteringsstillinger som ikke er øremerket for strategiske fagområder. Forskerforbundet vil komme tilbake til rekrutteringssituasjonen når stortingsmeldingen om rekruttering foreligger.

Vitenskapelig utstyr (programkategori 07.60 og 07.70)
Utstyrssituasjonen har i en rekke år vært preget av minimale bevilgninger. Verken over institusjonenes budsjetter, kap. 281 - Felleskapitlet eller over Norges forskningsråds budsjett er det de siste årene kommet tilstrekkelig midler til å dekke det årlige utstyrsbehovet, langt mindre til å dekke det akkumulerte etterslepet, anslått allerede i 1997 til 700 mill kr. Både universitetene, forskningsinstituttene og høgskolene har store udekkede behov for nytt utstyr. Dette skyldes at utskiftingsbehovet er stort og at flere fag er avhengig av avansert teknologisk utstyr. Levetiden for vitenskapelig utstyr er kort, og fornyelsestakten må økes dersom institusjonene skal kunne utføre forskning på internasjonalt nivå. Institusjonene trenger også moderne vitenskapelig utstyr for at undervisningen skal holde høy kvalitet og for at studentene skal få en utdanning som er på et høyt nivå. Dette er vist både av departementet i tidligere budsjettproposisjoner og omtalt i forskningsmeldingen.

I 2002 ble 100 mill kr av avkastningen av forskningsfondet øremerket vitenskapelig utstyr ved universiteter og høgskoler. Dette var positivt, men var ikke på noen måte tilstrekkelig til å dekke det årlige eller akkumulerte utstyrsbehovet. Forskerforbundet foreslår derfor at det avsettes 200 mill kr til vitenskapelig utstyr på kap 281 og kap 285 i budsjettforslaget for 2003. Beløpet skal gå både til nytt utstyr og til å dekke inn deler av det akkumulerte behovet.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen
Leder

Kari Kjenndalen
Generalsekretær

Gjenpart til:
Statsministerens kontor
Nærings- og handelsdepartementet
Fiskeridepartementet
Landbruksdepartementet
Akademikerne
Norges forskningsråd
Universitets- og høgskolerådet