Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Aamodt-utvalget (NOU 1999:33)

(10.05.00) Forskerforbundets høringsuttalelse til NOU 1999:33 "Nyttige lærepenger" (innstilling fra Aamodt-utvalget).

Til: Akademikerne
10.05.00

HØRINGSNOTAT - NOU 1999:33

Det vises til NOU 1999:33 Nyttige lærepenger - om utdanningsfinansieringen gjennom Lånekassen.

Generelt
Utdanningsstøtten har et to-siktig mål: Den skal legge til rette for at enkeltindividet har muligheter for å søke utdanning, og den skal sikre samfunnet utdannet arbeidskraft.

Forskerforbundet mener at den støtten som gis til studenter hele tiden må være tilstrekkelig for å dekke utgifter til bolig og livsopphold, studiekostnader og et velferdsnivå som samsvarer med den generelle utviklingen i det norske samfunnet. Studenter skal sikres de samme livsvilkårene som øvrig ungdom, og det skal være mulig å være heltidsstudent gjennom de ytelsene som gis.

Det er avgjørende at utdanning ikke blir, eller oppfattes som, en økonomisk belastning som innskrenker den enkeltes handlefrihet i flere år etter avsluttende eksamen. I tillegg til ønsket om å utvikle sine evner, må utdanning være forbundet med positive forventninger om lønnsomhet.

Forskerforbundet slutter opp om innstillingens hovedkonklusjoner. Innstillingen representerer ikke vesentlige brudd med tidligere ordninger, og flere av forslagene vil kunne bidra til at modellen for utdanningsstøtte blir enklere.

Kapittel 9 - Utdanningsstøtten over aldersskillet
Intensjonen med utdanningsstøtten over aldersskillet er å kunne legge til rette for at studentene skal kunne ha tilfredsstillende arbeidsforhold uten annen finansiering og uten hensyn til foreldrenes økonomi. Utvalgets forslag deles inn i det som kan ses som rene omlegginger av regelverket og forslag som innebærer en standardforbedring av utdanningsstøtten.

Når det gjelder omlegginger av dagens støtteordning støtter Forskerforbundet utvalgets flertall, som foreslår at utviklingen av kostnadsnormen bør gjenspeile gjennomsnittlig inntektsutvikling i befolkningen. Utdanningsstøtte bør også tildeles uavhengig av den enkeltes formue. Forskerforbundet støtter utvalgets mindretall i forslaget om å innføre 12 måneders studiefinansiering.

Utvalgets flertall foreslår at utdanningsstipendet halveres ved faglig forsinkelse. Forskerforbundet er enig i målsetningen om at så mange studenter som mulig bør gjennomføre studiene på normert tid. Det er imidlertid mange faktorer som påvirker faglig forsinkelse, og det er usikkert om en ordning med reduksjon av stipendet vil motivere til økt gjennomstrømning. Forskerforbundet mener at studentene heller må stimuleres til å fullføre studiene på normert tid gjennom insentivordninger. For øvrig har Forskerforbundet ingen spesielle merknader til de foreslåtte omlegginger.

Når det gjelder standardforbedringer av utdanningsstøtten, foreslår utvalgets flertall at grunnbeløpet i kostnadsnormen økes med kr 500 per måned og at stipendandelen over en årrekke trappes opp med 10 pst. Forskerforbundet mener at det ikke kan forutsettes at studentene må ha lønnet arbeid ved siden av studiene eller bidra med annen egenfinansiering utover støtte fra Lånekassen for å finansiere studiene sine. Det må være et overordnet mål at studenter kan velge å fordype seg i sine studier på heltid. Kostnadsnormen bør derfor økes mer enn det flertallet foreslår. Forskerforbundet mener videre at stipendandelen må opp med minst 10 pst. relativt raskt.

Kapittel 10 - Lånevilkår og tilbakebetaling
Forskerforbundets sterkeste bekymring er knyttet til gjeldsbelastningen for nyutdannede fra universitet og høgskoler. Undersøkelser viser at det er en moderat privatøkonomisk avkastning av utdanning i Norge, særlig i offentlig sektor. For 20 år siden lå lønnen til en nyutdannet akademiker 9 pst. over den norske gjennomsnittslønnen. I dag ligger den 3 pst. under.

Utvalget foreslår å fjerne dagens ordning med ettergivelse av lån ved langvarig utdanning etter en overgangsperiode på 3-5 år. Denne ordningen er knyttet til studier normert til 10 semestre eller mer, og det ettergis fra kr 21 920 og opp til kr 51 715. Utvalget begrunner forslaget med at det ikke er noe problem å rekruttere studenter til lengre studier.

Selv om det de siste årene har vært en økende tilstrømming til høyere utdanning, er det imidlertid ikke sikkert at denne situasjonen vil vedvare. I tillegg er det svært viktig å motivere flinke studenter til å forsette på doktorgradsstudier, og dette kan bli enda vanskeligere dersom gjelden fra høyere studier øker med opptil 51 715 kroner. Søkningen til doktorgradsutdanning er relativt lav i Norge sammenlignet med andre nordiske land, og denne tilstanden må motvirkes dersom Norges skal kunne posisjonere seg i forskningssammenheng. Det vil ikke være mulig å nå målene med å bringe Norge opp på og over OECD-gjennomsnitt når det gjelder forskning, dersom vi ikke har kvalifisert personell til å besette forskerstillinger.

På denne bakgrunn går Forskerforbundet sterkt imot utvalgets forslag om at ordningen med ettergivelse ved langvarig utdanning avvikles. Forskerforbundet anbefaler i stedet at ordningen med ettergivelse av lån ved langvarig utdanning beholdes som i dag - eller forbedres ytterligere - og at det i tillegg etableres en ordning med ettergivelse av lån etter fullførte doktorgradsstudier.

Forskerforbundet støtter flertallets forslag om at dagens ordning med rentefritak i utdanningsperioden videreføres. For øvrig har Forskerforbundet ingen spesielle merknader til forslagene som gjelder lånevilkår og tilbakebetaling.

Kopi til:
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet