Realkompetanse i høgre utdanning (NOU 1999:17)

NOU 1999:17 REALKOMPETANSE I HØGRE UTDANNING

Det vises til NOU 1999:17 Realkompetanse i høgre utdanning som Utvalg for høyere utdanning (Mjøs-utvalget) har avgitt.

Mjøs-utvalgets arbeid med å definere realkompetanse som grunnlag for opptak til høyere utdanning og som grunnlag for avkorting av høyere utdanning tar utgangspunkt i Stortingets vedtak der "Stortinget ber Regjeringen etablere et system som gir voksne rett til å dokumentere sin realkompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger".

Forskerforbundet tar Stortingets vedtak til etterretning og har på denne bakgrunn behandlet delinnstillingen. Forskerforbundet har følgende kommentarer til innstillingen:

I) Overordnede kommentarer

Innstillingen gir oversikt over hvordan opptaksregler til høyere utdanning ved universiteter og høgskoler har utviklet seg. Den gir også en grundig gjennomgang av utredningsarbeidet som er blitt utført i tilknytning til kompetansereformen og de vedtak som er fattet i denne forbindelse. Når det derimot gjelder utvalgets vurderinger av realkompetanse som opptaksgrunnlag, synes ikke Forskerforbundet at innstillingen belyser alle sider ved dette godt nok. Innstillingen drøfter heller ikke i tilstrekkelig grad hvilke konsekvenser forslagene i innstillingen kan få, og Akademikerne savner blant annet en mer grundig vurdering av om disse forslagene kan bli en "snarvei" til høyere utdanning for ungdom.

Når det gjelder vurdering av realkompetanse som grunnlag for avkorting av studieløp i høyere utdanning, inneholder innstillingen få konkrete forslag og den diskuterer i altfor liten grad eventuelle konsekvenser av forslagene.

Forskerforbundet savner også en vurdering av ressursbehovet knyttet til vurderingsprosedyrer. Hvis tilstrømningen av søkere som enten søker opptak til høyere utdanning eller som søker om avkorting på grunnlag av realkompetanse, øker betydelig, vil dette kunne bli ressurskrevende for institusjonene. Hvis dette skjer, må institusjonene tilføres ressurser for å kunne utføre vurderingen. I den forbindelse vil Forskerforbundet trekke frem nødvendigheten av å lage vurderingsordninger som er så lite byråkratiske som mulig samtidig som det kan foretas en vurdering som er faglig forsvarlig.

II) Konkrete kommentarer til utvalgets forslag og vurderinger i kap. 8.

Første stjernepunkt
Forskerforbundet slutter seg til de premisser som utvalget legger til grunn for opptak til høyere utdanning. Forskerforbundet særlig fremheve betydningen av at opptak på grunnlag av realkompetanse baseres på uendrede krav til forkunnskaper i forhold til de utdanninger som søkes gjennomført. Det er også viktig at opptak på grunnlag av realkompetanse gir personer uten fullført videregående utdanning muligheter for å ta høyere utdanning. Derimot må opptak på grunnlag av realkompetanse ikke bli et alternativ for unge når det gjelder valg av videregående opplæring. Det vises her til vår kommentar under punkt I.

Andre stjernepunkt
Forskerforbundet gir sin tilslutning til at den enkelte høyere utdanningsinstitusjon vurderer opptaksgrunnlaget på grunnlag av realkompetanse og foretar opptaket. Det er institusjonen og faget selv som best kan vurdere om en person har faglig grunnlag for å gjennomføre en høyere utdanning.

Forskerforbundet er videre enig i at en student som tas opp på grunnlag av realkompetanse, tildeles midlertidig studiekompetanse begrenset til den institusjonen og det faget vedkommendes kompetanse er vurdert i forhold til. Etter å ha avlagt eksamener tilsvarende 20 vekttall vil vedkommende oppnå generell studiekompetanse. Denne gir rett til opptak ved andre institusjoner og andre fag. På denne måten får disse studentene en prøveperiode hvor de må vise at de kan gjennomføre en høyere utdanning.

Forskerforbundet ser gjerne at institusjonene oppfordres til å avholde årlige samlinger for å utveksle erfaringer med opptak på grunnlag av realkompetanse, men Forskerforbundet kan ikke se noen grunn til at det administrative ansvaret for slike møter legges til Samordna opptak. Det er mer naturlig at dette koordineres av institusjonene selv.

Tredje stjernepunkt
Forskerforbundet har ingen innvendinger til de foreslåtte endringene i regelverket i forbindelse med opptak på grunnlag av realkompetanse. En regner med at formuleringen i § 37, nr. 3, ikke forhindrer bruk av fagspesifikke kompetansetester/prøver dersom institusjonene finner at dette er nødvendig i tvilstilfeller.

Fjerde stjernepunkt
Det kan være hensiktsmessig å nytte et skjema for å systematisere opplysninger og sikre at all relevant arbeidserfaring, utdanning og kunnskap blir vurdert når realkompetanse skal dokumenteres. Ut over dette synes ikke Forskerforbundet at skjemaet har særlig betydning. Utformingen av skjemaet bør for øvrig baseres på erfaring og først utformes endelig etter noe tids bruk.

Femte stjernepunkt
Forskerforbundet har ingen innvendinger til at det skal kunne gis avkorting for deler av et studieløp på grunnlag av realkompetanse, og har heller ingen innvendinger til at den enkelte skal ha muligheter for å dokumentere realkompetanse som kan være relevant for søknad om avkorting. Forskerforbundet forutsetter at de ferdige kandidatene er på samme teoretiske nivå og har samme funksjonsdyktighet som studenter som har gjennomført et ordinært studieløp. Forskerforbundet synes det er positivt at den enkelte institusjon skal avgjøre søknader om avkorting på grunnlag av realkompetanse, institusjonene får dermed ansvar for å sikre at faglig nivå holdes.

Mjøs-utvalget har drøftet enkelte sider ved avkorting av studieløp på individuelt grunnlag, men har ikke foreslått andre avkortingsregler enn de som finnes i dag. Slik avkorting kan i dag finne sted på grunnlag av utdanning, og Forskerforbundet har ingen merknader til at dette utvides til også å gjelde avkorting på grunnlag av realkompetanse så sant faglig nivå og innhold vurderes som tilfredsstillende.

Mjøs-utvalget legger opp til at studieløpet i profesjonsutdanninger primært må avkortes i tid. Etter Forskerforbundets mening kan avkorting av studieløp på individuelt grunnlag vanskelig føre til at den samlede utdanningstiden blir nedkortet fordi dette ville i så fall kreve at en søker har realkompetanse som tilsvarer et sammenhengende semester eller år av utdanningen. Som regel vil individuell vurdering av realkompetanse medføre at en søker fritas for mindre og usammenhengende deler av en utdanning uten at samlet studietid for utdanningen dermed blir avkortet.

Mjøs-utvalget foreslår at det bør kunne gis avkorting tilsvarende ett års studier ved opptak til høyere grad. Også i dag kan en bli tatt opp til hovedfag uten å ha fullført en cand.mag.-grad, og en vil også ha anledning til å avlegge eksamener under hovedfag. Avsluttet høyere grad krever imidlertid fullført cand.mag.-grad, og det er uklart for Forskerforbundet hva forslaget fra Mjøs-utvalget innebærer.

Hvis forslaget innebærer at realkompetanse godkjennes som en uspesifisert del av en cand.mag.-grad som sammen med eksamener fra universitet/høgskole godkjennes som en cand.mag.-grad, vil det formelle grunnlaget for å oppnå høyere grad være i orden. Forskerforbundet har ingen kommentarer til dette så lenge avkortingen ikke går på bekostning av faglig nivå. Dersom forslaget fra Mjøs-utvalget betyr at realkompetanse ikke godkjennes som del av en cand.mag.-grad, vil en ut fra dagens gradsreglement ikke kunne oppnå høyere grad. Utvalget har ikke drøftet dette nærmere i innstillingen, og forbundet anmoder utvalget om å arbeide videre med dette spørsmålet.

Slik Forskerforbundet ser det, har Mjøs-utvalget drøftet avkorting av studier på individuelt grunnlag og har ikke berørt spørsmål som gjelder avkorting av utdanning på generelt grunnlag som for eksempel avkorting på grunnlag av annen fullført høyere utdanning. Heller ikke avkorting på grunnlag av utenlandsk utdanning er berørt. Forskerforbundet forutsetter at Mjøs-utvalget drøfter også dette i sitt videre arbeid.