Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Arbeidslivsutvalget (NOU 1999:34)

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 1999:34 Nytt millennium - nytt arbeidsliv? Trygghet og verdiskaping i et fleksibelt arbeidsliv. Innstilling fra Arbeidslivsutvalget.

Det vises til NOU 1999:34 Nytt millennium - nytt arbeidsliv? Trygghet og verdiskaping i et fleksibelt arbeidsliv. Innstilling fra Arbeidslivsutvalget.

Generelt
Arbeidslivsutvalget har lagt frem en innstilling som peker på de grunnleggende premisser for en fremtidig gjennomgang av reguleringssystemet i arbeidslivet, med særlig vekt på arbeidsmiljøloven. Utvalget har betraktet sitt arbeide som et "forprosjekt" for en senere lov- og regelgjennomgang, og har derfor konsentrert seg om å identifisere hvilke temaer og saksområder som synes særlig viktige å vurdere å forandre, og hvilke hensyn som da kan være relevante å legge til grunn. Akademikerne henstiller om at en slik lov- og regelgjennomgang blir foretatt av personer med ulik faglig og yrkesmessig bakgrunn.

Fleksibilitet står sentralt i debatten om nye måter å regulere arbeids- og ansettelsesforhold på, både i Norge og i utlandet. Akademikerne er særlig opptatt av diskusjonen rundt arbeidstidsbestemmelser, overtidens lengde, muligheten for avvik fra det som mange kaller "normalarbeidsdagen" og variasjoner i arbeidstiden over året. Til grunn for Akademikernes vurderinger og anbefalinger ligger ønsket om økte muligheter for personlig tilpasset arbeidssituasjon for arbeidstakerne og arbeidsgiver.

Større fleksibilitet tilsier likevel at det må finnes reguleringer som gir vern av arbeidstaker. Akademikerne støtter forslaget om en forenkling av dagens regelverk. Det vil tydeliggjøre om det er behov for å endre dagens lov- og avtaleverk, eller om det gir tilstrekkelig handlingsrom for fleksible løsninger. I tillegg er det viktig å vurdere hvilke bestemmelser som egner seg for avtaleregulering på sentralt eller lokalt nivå, og hvilke som egner seg bedre for avtale mellom den enkelte arbeidstaker og virksomheten.

Akademikerne har konsentrert seg om følgende hovedpunkter:

Arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og plikter
Arbeidslivsutvalget mener at det bør vurderes om det er hensiktsmessig å legge plikter og ansvar for flere sider ved arbeidsmiljøet til arbeidstaker. Spørsmålet er hvordan arbeidstakers ønske om mer ansvar og økt innflytelse på egen situasjon kan samordnes med arbeidsgivers overordnete juridiske ansvar.

Akademikernes medlemmer har i stor grad innflytelse på avgjørelser som fattes i egen virksomhet, samt faglig ansvar og ansvar for ressurser og personell. Vi støtter derfor utvalgets betraktning om at det bør være samsvar mellom den enkelte arbeidstakers innflytelse og ansvar for å opprettholde motivasjon og konsekvensanalyser av egne beslutninger. Arbeidsgivers styringsrett og juridiske ansvar bør angi den ytre rammen for arbeidstakernes plikter og ansvar. Det bør imidlertid vurderes om rekkevidden for den enkelte arbeidstakers ansvar og plikter kan utvides slik at det blir et naturlig samsvar mellom innflytelse og ansvar.

Arbeidsmiljøloven omfatter ikke alle former for mangfold, aktivitet og organisering av dagens arbeidstakere. Akademikerne støtter derfor utvalgets oppfatning om at det er behov for en endring av loven. Problemstillingen er om endringen bør skje i form av at det åpnes for adgang til unntak fra loven, eller om loven skal være detaljregulerende og forsøke å fange opp alle arbeidstakergrupper. Akademikerne er av den oppfatning at man bør søke å finne en fleksibel og dynamisk måte å fange opp alle arbeidstakergrupper i et samfunn som stadig er i endring og utvikling. Det kan skje ved at det i større grad åpnes for unntak fra hele eller deler av arbeidsmiljøloven, og at partene sentralt, lokalt eller individuelt avtaler rammene for arbeidstakernes ansvar og plikter. For å sikre det grunnleggende prinsipp om at ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten ligger på arbeidsgiver, bør arbeidsmiljøloven likevel inneholde minimumsbestemmelser som partene lokalt ikke kan fravike.

Arbeidstidsreguleringer
Akademikerne støtter utvalgets oppfatning om behov for tydeliggjøring av arbeidstidskapittelet i arbeidsmiljøloven og annet regelverk som regulerer arbeidstid, for å få avklart hvor fleksibelt dagens regelverk er og om det gir arbeidstakerne tilstrekkelig handlingsrom.

Etter Akademikernes oppfatning vil en ytterligere oppmyking av regelverket måtte ses i sammenheng med arbeidstakernes trygghet, helse og velferd samt arbeidslivets interesse i å forebygge ulike skadevirkninger hos arbeidstakere og tredjeperson. Akademikerne mener også at det i dagens samfunn kan være behov for mer fleksible ordninger. Ikke minst fjernarbeid og hjemmearbeid vil utfordre den tradisjonelle tenkningen rundt arbeidstid. En eventuell endring av regelverket for arbeidstid bør derfor åpne for individuelle løsninger. Det kan skje ved at det gis rom for unntak fra hele eller deler av arbeidsmiljøloven, og at partene sentralt, lokalt eller individuelt kan inngå avtaler som regulerer arbeidstiden. Hensynet til samfunnet som sådan tilsier imidlertid at arbeidsmiljøloven bør ha ufravikelige minimumsbestemmelser som beskytter arbeidstakerne.

Akademikerne ønsker en utvikling der arbeidstakerne kan planlegge sin egen arbeidstid, også gjennom lengre tidsperioder. Dette betyr fleksibel plassering av arbeidstiden i en dag til dag situasjon, men også muligheten for å spare opp arbeidstid etter en kontoordning. Oppspart tid vil kunne tas ut i form av lengre ferier, daglig nedsatt arbeidstid i perioder e.l. Det er viktig at rammevilkårene for å inngå denne typen ordninger er til stede. Lovverket bør åpne for disse mulighetene, men det bør samtidig finnes minimumsbestemmelser som setter grenser for maksimal daglig arbeidstid, krav til hvileperioder, over hvor lang tid gjennomsnittsberegninger skal skje og mengden av overtid. Disse bestemmelsene bør imidlertid primært ha en helsemessig og sikkerhetsmessig begrunnelse eller begrunnes ut fra hensynet til stillingsvern. Det bør også fortsatt være en normalarbeidstid som kan fungere som hovednorm og referansepunkt. Dette betyr at grensene bør kunne justeres i forhold til dagens situasjon.

Akademikerne støtter utvalgets forslag om at det vurderes om rammene for tillatt arbeidstid per uke og fire sammenhengende uker kan økes uten at det går utover liv, helse og sikkerhet. En endring kan gjøre det lettere å oppnå mer fleksible løsninger som, etter vår oppfatning, vil være i tråd med mange arbeidstakeres ønsker og behov.

Akademikerne er enig i at forbudet mot søn- og helgedagsarbeid ikke bør oppheves generelt. Vi støtter imidlertid flertallet i utvalgets oppfatning om at det vurderes om det er mulig å regulere unntaksadgangen ved for eksempel utvidelse av avtaleadgangen.

Akademikerne støtter utvalgets oppfatning om å opprettholde et generelt forbud mot nattarbeid med adgang til unntak bare i nærmere spesifiserte tilfeller. Vi støtter videre flertallets oppfatning om at reglene for start- og slutt-tidspunkt kan endres, forutsatt at hensynet til liv, helse og sikkerhet ivaretas. Arbeidstakere vil i økende grad ønske å variere arbeidstiden ut fra sosiale og karrieremessige behov og familieforhold. Behovene vil kunne variere avhengig av hvilke faser i livet arbeidstakeren befinner seg i. Dersom det i realiteten er mange som arbeider etter klokken 21, kan konsekvensen ved ikke å foreta en lovendring bli at også andre sider av loven uthules.

Stillingsvern
Akademikerne tiltrer utvalgets anbefaling om en helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljølovens bestemmelser om stillingsvern. Utvalget fremhever fire områder det vil være særlig viktig å ha fokus på ved en slik gjennomgang:

  • kriterier for bruk av midlertidig tilsatte
  • konsultasjon med enkelte versus alle arbeidstakere ved masseoppsigelser
  • forholdet mellom arbeidstakers vern ved utsetting av ordinær drift på oppdrag, og vernet som følger av reglene om virksomhetsoverdragelse
  • retten til å stå i stilling ved tvist om usaklig oppsigelse

 

Av disse områdene vil Akademikerne spesielt kommentere kriterier for bruk av midlertidig ansatte. Vi mener at fast ansettelse fortsatt skal være hovednormen i norsk arbeidsliv, og at ansettelsesvernet ikke skal svekkes eller undermineres. Akademikerne ser at et arbeidsliv som i stor grad bygger på midlertidige ansettelser, prosjektansettelser og innleie vil kunne fungere ensidig på virksomhetenes premisser. Akademikerne ønsker ikke en utvikling der midlertidige ansettelser skal føre til en vilkårlig behandling av arbeidstakerne, eller at store grupper marginaliseres som yrkesdeltakere.

Akademikerne vil i tillegg til de fire hovedområdene utvalget har sett på når det gjelder stillingsvern, fremheve et femte område til særlig vurdering:

  • stillingsvernet i konsernforhold og lignende

 

Det er sentralt for å opprettholde et reelt stillingsvern å sikre at det knyttes et ansvar til den faktiske utøvelsen av beslutningsmyndighet. Dersom beslutninger tas på et annet nivå enn det som har det formelle rettslige ansvar ved oppsigelser, innebærer det en risiko for at den omsorgs- og ansvarstanken oppsigelsesvernet blant annet er tuftet på, svekkes. Det er grunn til å anta at det vil påvirke stillingsvernet for den enkelte arbeidstaker negativt hvis beslutningstaker ikke har tilstrekkelig nærhet til situasjonen og kjennskap til de reelle forhold. Kravet om at det skal foretas en samvittighetsfull avveining av virksomhetens behov og de ulemper arbeidstaker påføres ved oppsigelse, vil i praksis vanskelig kunne tilfredsstilles når nedbemanningsvedtak gjøres løsrevet fra de lokale forhold. Dette gjelder ikke minst der beslutningsmyndigheten opererer over landegrensene.

Akademikerne ønsker derfor en gjennomgang av reglene for virksomheter som splittes opp eller blir satt sammen til forskjellige selvstendige juridiske enheter under samme overordnede ledelse. Det bør spesielt ses nærmere på følgende forhold:

  • Området for vurdering av omplassering til annen passende stilling etter arbeidsmiljølovens § 60
  • Området for vurdering vedrørende fortrinnsretten etter arbeidsmiljølovens § 67
  • Beregning av ansiennitet

 

Det bør videre vurderes i hvilken utstrekning disse tankene også bør få betydning for rekkevidden av arbeidsgiveres plikt til å tilpasse og å tilrettelegge for yrkeshemmede arbeidstakere slik at disse kan sysselsettes som et alternativ til oppsigelse. Dette kan ha direkte betydning for hvor godt stillingsvern yrkeshemmede faktisk har, enten situasjonen som initierer tanken om oppsigelse er foranlediget av arbeidstakers eller virksomhetens situasjon.

Det vises for øvrig til Konsernlovutvalgets innstilling (NOU 1996:6) og vår høringsuttalelse.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepet
Akademikerne tiltrer utvalgets anbefaling om en gjennomgang av regelverket med sikte på avklare hvordan begrepene kan fange opp aktuell problematikk knyttet til reguleringsbehovet. Dette anses viktig, blant annet i forhold til de utfordringene som er nevnt ovenfor om stillingsvernet, der det kan være uklart hvem som har det reelle ansvaret den aktuelle normen uttrykker, enten normen er lov- eller avtalebasert.

Et særområde på feltet er at dagens system i praksis utelukker selvstendige oppdragstakere fra regulering, herunder også vernebestemmelsene. Dersom reguleringsnivået ikke passer forskjellige kompetansegruppers arbeidssituasjon, kan man risikere at virksomheter baserer seg på å skaffe slik arbeidskraft gjennom oppdragskontrakter. Dette kan være begrunnet i at vedkommende kompetanse etter hvert heller ikke tilbys av personer som ønsker fast ansettelse. En utvikling i denne retning alminneliggjør og medfører en økt risiko for videreutviklingen av et to- eller flersporet system der enkeltgrupper faller utenfor vernereglene.

I enkelte situasjoner vil arbeidstaker trenge et vern mot seg selv, for eksempel for å unngå utbrenthet. Akademikerne anbefaler derfor at en differensiering av arbeidstakerbegrepets status i forskjellige situasjoner utredes nærmere med henblikk på å imøtekomme de utfordringer slike forhold representerer.