Statsbudsjettet for 2023: Notat til Utdannings- og forskningskomiteen

Statsbudsjettet 2023: Notat til Utdannings- og forskningskomiteen

Forskerforbundet er landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling. Våre kommentarer omhandler budsjettforslag for 2023 for Kunnskapsdepartementet, programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning.

Behov for en langt kraftigere forskningsinnsats

Statsbudsjettet innebærer en realnedgang i bevilgningene til forskning på 1,1 %. Når den underliggende veksten i statsbudsjettet samtidig er anslått til 1,3 % viser det at forskning er nedprioritert i budsjettforslaget. Dette står i skarp kontrast til den kraftfulle satsningen et Norge i omstilling trenger. En viktig grunn til realnedgangen er at flere departementer utenfor Kunnskapsdepartementet kutter i forskning. Dette svekker grunnlaget for forskningsbasert politikkutforming på viktige samfunnsområder.

Den samlede forskningsbevilgningen vil i 2023 være om lag 43,6 mrd. kroner. Det utgjør bare 0,77 % av BNP. De siste årene har andelen vært rett i overkant av 1 prosent.  Forskerforbundet er kritisk til at regjeringen samlet sett går bort fra målet om at 3 prosent av BNP skal til FoU innen 2030. Forskning er samfunnsberedskap og grunnlag for samfunns- og næringsutvikling. Tiltak for å styrke forskningsinnsatsen i privat sektor er viktig, men Norge må samtidig investere en større andel av de samlede inntektene i forskning og innovasjon. Det vises til EU-kommisjonens anbefaling om en offentlig investering tilsvarende 1,25 prosent av BNP. Det er begrunnet nettopp i at utdanning, forskning og innovasjon er avgjørende for å møte store globale samfunnsutfordringer. For Norges del tilsvarer det i 2022 et årlig samlet budsjett til forskning, utvikling og innovasjon på i overkant av 50 mrd. kroner.  

Forskningsrådet og konsekvenser for de unge forskerne

Forskerforbundet er svært kritiske til situasjonen som har oppstått i Forskningsrådet. De vedtatte kuttene har allerede fått store konsekvenser for forskningsmiljøene, blant annet var tilslagsprosenten i høst på historisk lave 5,3 %. Forskerforbundet støtter at Forskningsrådet får de samme fullmaktene som de har hatt i år. Det gir nødvendig fleksibilitet fram til ny budsjettmodell forelegges for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. Forskningsrådet har uttalt at denne fleksibiliteten sikrer at de kan utlyse FRIPRO-midler også i 2023, med tildeling i 2024. Dette endrer imidlertid ikke det faktum at ett års bevilgning til FRIPRO har bortfalt og at forskerne i realiteten har 1 milliard kroner mindre å søke på i frie midler til grunnforskning. Dette er kritisk både for etablerte forskere som er lønnet med eksterne midler og for unge forskere. Det rammer kunnskapsutviklingen og gjør forskerkarrieren mindre attraktiv.  Kuttene i FRIPRO kommer på toppen av to år med pandemi, hvor mange i rekrutteringsstillinger ble forsinket. Forskerforbundet minner om at midler til å dekke forlengelser for stipendiater og postdoktorer fortsatt ikke er på plass. Norge risikerer å miste unge forskertalenter. Det har vi som kunnskapsnasjon ikke råd til.

Styrking av Retur-EU, men grunnfinansiering på stedet hvil

Forskerforbundet støtter at regjeringen setter av 500 mill. kroner i året som ramme for Retur-EU. Dette viderefører et tiltak som gjør det mulig for forskningsinstituttene å opprettholde og øke sin aktivitet mot Horisont Europa.

Neste skritt er å styrke grunnfinansieringen, i tråd med anbefalinger fra OECD og forskningsrådets sine instituttevalueringer. Sektoren er en sentral leverandør av FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor nasjonalt og regionalt. Grunnfinansieringen skal sikre langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging, men er for lav til at man klarer å utnytte det forsknings- og innovasjonspotensialet som sektoren representerer. Budsjettforslaget endrer ikke dette. Det er realnedgang i grunnbevilgningen til både de samfunnsvitenskapelige instituttene og til miljøinstituttene. Forskerforbundet mener det må vedtas en forpliktende opptrappingsplan som sikrer at grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25 % over en fem-års periode. Det vil gi nødvendig forutsigbarhet, økt innovasjonskraft og styrke regjeringens mulighet til å drive en kunnskapsbasert politikk på sentrale samfunnsområder.

Meld. St. 5 (2022–2023) En lite forpliktende langtidsplan

Så langt viser erfaringene at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har fungert best der den har vært konkret og med forpliktende opptrappingsplaner innrettet mot særlige satsinger og kunnskapsbehov. Forskerforbundet er derfor kritiske til at regjeringen nå legger fram en revidert plan helt uten økonomisk opptrapping, men heller legger opp til at det skal håndteres i de årlige statsbudsjettene. Mangelen på bevilgninger svekker den langsiktigheten som sektoren etterlyser og er særlig alvorlig dersom forskning fortsetter å tape terreng også i kommende statsbudsjetter i inneværende stortingsperiode. Planen må gi retning og forutsigbarhet utover det enkelte budsjettår.

Forskerforbundet foreslår:

• Øk bevilgningen til NFR (post 52) Langsiktig, grunnleggende forskning. Økningen forbeholdes Forskerprosjekt for unge talenter.
  Kostnad 320 mill. kroner.
• At Stortinget ber regjeringen sørge for at alle stipendiater og postdoktorer som er forsinket grunnet pandemien får forlengelse.

Nye flate kutt rammer kvalitet og handlingsrom i UH-sektoren

Forslaget til statsbudsjett har en svak realvekst til høyere utdanning på 0,83 prosent. Veksten går til satsing på studieplasser i medisin og nukleære fag. I realiteten innebærer budsjettet er kutt i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler. Det er i strid med Hurdalsplattformen, og skyldes at regjeringen i har lagt inn et flatt kutt til institusjonene som de kaller «inndekning til satsinger». Dette kuttet på 254,4 millioner, er på et like høyt nivå som de tidligere ABE-kuttene. I tillegg kommer et kutt på 192,9 millioner som følger av reduserte bevilgninger til reiser. Samlet spiser dette av basisbevilgningen og handlingsrommet og gir institusjonene mindre autonomi. For institusjoner som ikke omfattes at regjeringens satsinger, fører de flate kuttene til en realnedgang i totalbevilgningen.

Svekker internasjonalisering, bryter med gratisprinsippet

Regjeringen forslag til statsbudsjett svekker internasjonalt samarbeid og utveksling innenfor forskning og høyere utdanning. Forskerforbundet er særlig kritiske til at det foreslås studieavgift for studenter fra tredjeland. Dette forslaget er usolidarisk, dårlig begrunnet og ikke konsekvensutredet. Det bryter med gratisprinsippet og følgelig også med Hurdalsplattformen der det eksplisitt står at høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter. Kuttet er på i alt 74,4 millioner kroner og regjeringen forventer at institusjonene vil ta inn minst tilsvarende beløp som inntekter fra studieavgifter. Forskerforbundet mener regjeringen her fører en politikk hvor økt markedsorientering utfordrer verdien av offentlig finansiert høyere utdanning og forskning.

Regjeringen foreslår også å redusere stipendandelen i studiestøtten for norske studenter som studerer utenfor Norden, til 40 prosent. Det vil gi en innsparing i statsbudsjettet på nær 120 millioner. Forskerforbundet mener dette redusere norske studenter mulighet til å studere i utlandet og at konsekvensen er økte sosiale forskjeller. Det foreslås også å kutte 20,6 millioner i ulike program som er etablert for å fremme internasjonalt samarbeid (NORPART og UTFORSK).

Forskerforbundet foreslår:  

• At regjeringen følger opp løftet om styrket basis i Hurdalsplattformen. Som et minimum må samtlige UH-institusjoners basisbevilgning være på nivå med 2022, kompensert for lønns- og prisvekst.
• At regjeringen opprettholder gratisprinsippet og reverserer forslag om kutt som svekker internasjonalt samarbeid i forskning og høyere utdanning.
  Kostnad: 215 mill. kr.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær