Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Revidert nasjonalbudsjett 2022

Forskerforbundets notat til Stortingets Finanskomité med innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Finanskomiteen
Stortinget

Deres ref:      Vår ref: 225465/1    Vår dato: 19.05.2022

Innspill til revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2022

Forskerforbundet viser til Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett samt Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioritering i statsbudsjettet 2022 og oversender med dette innspill til regjeringens forslag under kap 2.2 Kunnskapsdepartementet.

Forskerforbundet er med over 24.000 medlemmer landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte innen forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.

Som Regjeringen selv skriver i Hurdalsplattformen, er «kvaliteten i forsking og høgare utdanning avgjerande for kor godt Noreg lykkast med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap til å skape verdiar og å løyse samfunnsutfordringar nasjonalt og globalt». Norge står foran en krevende økonomisk og samfunnsmessig omstilling som er helt avhengig av sterke forskningsmiljøer. Regjeringens oppgave må være å sikre disse forskningsmiljøene gode og forutsigbare rammebetingelser.

Forskerforbundet mener at kuttet i Revidert nasjonalbudsjett og den alvorlige situasjonen for Norges forskningsråd (NFR)  bidrar til det motsatte – nemlig å svekke norsk forskning og skape stor usikkerhet for unge forskere.  

Norges forskningsråd

Regjeringens ønske om å rydde opp i økonomien i Forskningsrådet kan ikke skje på en måte som setter allerede prioriterte forskningsprosjekter på vent og rammer forskerne. Bak hver søknad om forskningsmidler ligger det en betydelig arbeidsinnsats. For de prosjektene som har nådd gjennom nåløyet, og som nå i verste fall settes på vent, er det inngått avtaler med internasjonale samarbeidspartnere. Dette har store konsekvenser for dem det angår og svekker norsk forsknings rennommé.

Forskerne er ikke ansvarlig for den situasjonen som har oppstått rundt Forskningsrådet. Forskningsrådet har agert i tråd med signaler og praksis som er gitt tilknyttet budsjettbrevene i årene 2017-2021. I denne perioden dreier det seg om nesten 1,7 mrd. kroner i kutt. Disse er betegnet som «tekniske kutt» og Forskningsrådet har fått beskjed fra Kunnskapsdepartementet om å opprettholde aktivitetsnivået.

Helt konkret har Forskningsrådet fått beskjed om å stoppe tildelinger til nye prosjekter som faller inn under budsjettkapittel 285. Det omfatter både bevilgninger til langsiktig grunnforskning, forskerforsjekt til fornying (FRIPRO) og forskerprosjekt for unge talenter. I tillegg rammes støtten til EU-deltakelse i instituttsektoren (RES-EU). Den er helt avgjørende for at forskningsinstituttene skal ha økonomiske forutsetninger til å ta imot og gjennomføre innvilgede EU-prosjekter. Her viser regjeringen manglende evne til å se ulike ambisjoner og forskningspolitiske virkemidler i sammenheng. Norge har nylig sluttet seg til Horisont Europa og har som mål om å styrke norsk gjennomslagskraft internasjonalt. Da må norske forskningsmiljøer ha økonomi til å bære de kostnadene slike prosjekter innebærer. Ifølge beregninger foretatt av Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), må forskningsinstituttene takke nei til 400 mill. kr fra EU dersom ikke RES-EU opprettholdes og styrkes.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) mener at Forskningsrådet har brutt statens økonomiregelverk og at NFR ikke har hatt nødvendig fullmakt fra Stortinget til å overføre mellom poster. Vi ber om at Stortinget gir slik fullmakt til NFR. Da vil vi unngå at NFR må stoppe et betydelig antall forskningsprosjekter i år. En slik fullmakt gir ikke økte kostnader for staten, men vil bidra til å mer effektiv ressursbruk – slik også DFØ påpeker i notat datert 12. februar 2022. En slik fullmakt bør fortrinnsvis gis permanent. Det vil begrense behovet for overføringer til påfølgende år og samtidig bidra til en praksis som balanserer hensyn til forutsigbarhet og langsiktighet i forskningsbevilgningene med krav i økonomiregelverket. Alternativt må Stortinget gi fullmakt for budsjettårene 2022 og 2023. Dette for å redusere de umiddelbare negative konsekvensene for norsk forskning.

  • Forskerforbundet mener at det er svært viktig for norsk forskning at forutsigbarhet og langsiktighet preger tildelingen over Forskningsrådet og at forskningsrådets arbeid med utlysning og kontrakter videreføres uten opphold.
  • Forskningsrådets finansiering for å løse de store samfunnsutfordringene må styrkes, ikke svekkes. Utlysninger og tildeling til nye prosjekter i Grønn Plattform må videreføres som planlagt.
  • Den resultatbaserte RES-EU må følge budsjettveksten i Horisont Europa.
  • Forskerforbundet ber Stortinget om å gi NFR fullmakt til å videreføre dagens praksis med bruk av avsetninger med aktiv likviditetsstyring.

Styrk bevilgningen til universitetene og høgskolene

Regjeringens forslag til revidert budsjett viderefører historisk høye kutt i statsbudsjettet for 2022. Kuttene for 2022 er beregnet til totalt 1 mrd. kr, hvorav et pensjonskutt på minst 614 millioner kroner i 2022 og 450 millioner i øvrige kutt. Med Revidert nasjonalbudsjett reduseres kuttet knyttet til ny pensjonsmodell med 61 millioner. Dette er vesentlig mindre enn sektorens egne beregninger og «spises opp» av et kutt på 59,5 millioner begrunnet i «endrede jobbreisevaner».  For statlig sektor utgjør kutt knyttet til reisevaner i alt 206, 7 millioner kroner. Forskerforbundet mener at grunnlaget for kuttet ikke er dokumentert og at det rammer vilkårlig, slik tilfellet var med ABE-reformen. I realiteten er det et kutt i basisfinansiering til virksomhetene som i verste fall rammer kjernevirksomheten. For universitetene og høyskolene blir det langt vanskeligere å sikre nødvendig kvalitet i høyere utdanning og forskning, og å ivareta framtidige bredden av oppgaver som myndighetene og samfunnet forventer.

  • Forskerforbundet viser til Hurdalsplattformens mål om økt basisfinansiering til universiteter og høgskoler. Vi ber om at Stortinget reverserer kuttet knyttet til påstått endrede reisevaner.
  • Regjeringen varsler at den vil gjennomgå planene for flere statlige byggeprosjekter fram mot høstens statsbudsjett, blant annet med tanke på nedskalering. Bevilgningen til det marintekniske forskningssenteret Ocean Space Center på Tyholt foreslås redusert med 405 millioner kroner. Oppstart for senteret foreslås utsatt til 2025. Forskerforbundet mener dette står i sterk kontrast til regjeringens satsing på havvind og viktigheten av forskningsbasert kunnskap om fornybar energi og bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i havet. At beslutninger kommer uten dialog og uten å hensynta en allerede påbegynt flytteprosess, er svært uheldig.
  • Forskerforbundet mener dette rammer nødvendig kunnskapsutvikling og norsk innovasjons- og konkurranseevne. Vi ber Stortinget om å sikre nødvendige bevilgninger slik at framdriften i prosjektet kan opprettholdes slik opprinnelig planlagt. 

Bevaring av kulturarven – Vikingtidsmuseet

Vikingtidsmuseet forvalter en uerstattelig del av norsk historie, og Forskerforbundet mener vi har en sterk forpliktelse som samfunn til å ta godt vare på denne kulturarven. Det legges nå opp til en gjennomgang av prosjektet som følge av varslede kostnadsoverskridelser. Det er selvsagt viktig med nøysom forvaltning av felleskapets ressurser, samtidig er det nødvendig å ta høyde for at det tilkommer kostnader som verken Statsbygg eller Universitet i Oslo rår over.

  • Forskerforbundet ber om at Stortinget bidrar til å sikre nødvendig framdrift i prosjektet og at eventuelle innsparinger ikke går på bekostning av hverken bevaring av vikingskipene eller de overordnede målsettinger for et nytt Vikingtidsmuseum.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

  • Del denne siden: