Stortingsmelding om fullføringsreformen

Forskerforbundets innspill til Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden

Forskerforbundet viser til høring i Stortingets utdannings- og forskningskomite 26. april og oversender med dette innspill til Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Innspillet er konsentrert omkring forslag knyttet til studiekompetanse og studieforberedthet. Vi vil innledningsvis presisere at forbundet mener regjeringens forslag om utvidet rett til å fullføre videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse vil bidra til å sikre gjennomføring, videre kvalifisering og tilknytning til arbeidslivet. Det er viktig for den enkelte, og for å dekke samfunnets framtidige kompetansebehov.

Økt vektlegging av mestring, og mål om bedre tilpassede opplæringsløp må likevel ikke gå på bekostning av kvaliteten på utdanningstilbudet. Rett til fullføring er ikke det samme som rett til å bestå. Tilbudet må utformes slik at kravene til sluttkompetanse ikke svekkes, og slik at rett til fullføring ikke gjør elever og lærlinger mindre kvalifisert for videre utdanning.

Reformen må bidra til å styrke studieforberedthet

Framtidige kunnskapsbehov forutsetter at en stor andel av de som velger studieforberedende programmer i videregående opplæring fortsetter på studier i høyere utdanning, og at de lykkes med gjennomføringen. Det er i dag relativt høyt frafall fra høyere utdanning. Årsakene er sammensatt, men det er i mange sammenhenger stilt spørsmål ved hvorvidt studentene er tilstrekkelig rustet for å ta fatt på en høyere utdanning. Fullføringsreformen har styrking av elevenes studieforberedthet som en sentral målsetting. Her er Forskerforbundet skeptisk til hvorvidt de foreslåtte endringene er et skritt i riktig retning.

Forskerforbundet mener videregående opplæring har et særlig ansvar for å kvalifisere til opptak til høyere utdanning og dermed også et særlig ansvar for å bidra til at flest mulig er tilstrekkelig rustet til å gjennomføre studier. Høyere utdanning er, og skal være, krevende. Alle skal ikke starte på en bachelorgrad eller en profesjonsutdanning. Terskelen for å komme inn i høyere utdanning må opprettholdes. Fagskole vil være et godt utdanningsvalg for mange som ønsker en kortere yrkesrettet utdanning etter videregående skole. Derfor er det også viktig at videregående opplæring har to tydelige hovedretninger, studiekompetanse og yrkeskompetanse, og at strukturen i videregående opplæring tydeliggjør for elevene både oppbygningen av utdanningen de søker seg til, og hvilken sluttkompetanse de vil sitte igjen med etter endt utdanning.

Generell studiekompetanse bygger på en solid allmennutdanning

Forskerforbundet støtter ikke forslaget om å redusere fellesfagene. De må fortsatt ha en sentral plass, både i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Det betyr ikke at man ikke kan se nærmere på fag- og timefordeling eller vurdere innholdet i programfag og fellesfag slik regjeringen legger opp til. Det siste mener vi dels ivaretas gjennom fagfornyelsen, som gjelder fullt innført fra skoleåret 2022/2023. Forskerforbundet mener forslaget i for stor grad tar utgangspunkt i utfordringer knyttet til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene hvor frafallet er klart størst. Vi mener en reduksjon i fellesfagene vil svekke elevenes allmennutdanning og deres grunnlag for å gjøre kvalifiserte studievalg. Følgelig støtter vi heller ikke forslaget om at et nytt «framtidsfag» skal erstatte selvstendige og viktige fellesfag som samfunnsfag, historie, naturfag og religion og etikk. Tilsvarende stiller vi spørsmål ved forslag om å redusere satsing på fremmedspråk i en tid hvor mangfold og internasjonalisering blir stadig viktigere.

Å lykkes i høyere utdanning forutsetter en solid allmennutdanning. Den er en forutsetning både for den faglige fordypningen og tverrfagligheten som studentene møter i høyere utdanning. Fellesfagene spiller også en viktig rolle i å utvikle ferdigheter som kritisk tenkning, selvstendig læring og akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse. Forskerforbundet er godt kjent med behovet for å styrke nettopp dette, men mener det best ivaretas gjennom en fag- og timefordeling som tar høyde for både bredde og fordypning og hvor man aktivt benytter varierte lærings- og vurderingsformer. Vi er positive til en gjennomgang av fag- og timefordelingen, men mener det forutsetter brede og involverende prosesser om hvilke grunnleggende kompetanser elevene må ha og hvorvidt fellesfagene ivaretar disse godt nok. Dette både med tanke kvalifisering til høyere utdanning eller yrkesfaglig påbygning.

Styrket kvalitet gjennom økt dialog

Forskerforbundet mener at prinsippet om generell studiekompetanse må bestå. De elevene som velger og gjennomfører studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole, skal være trygge på at det kvalifiserer dem for opptak til høyere utdanning. Samtidig må universitetene og høgskolene ha mulighet til å innføre spesifikke opptakskrav når det er nødvendig. Begrunnelsen for dette er nettopp at studentene skal ha de forkunnskapene som kreves for å gjennomføre sine studier. Regjeringen varsler at endringer som kommer i videregående opplæring, gjør at også kravene til generell studiekompetanse må vurderes på nytt. Utvalget som skal se på hele opptakssystemet for høyere utdanning skal vurdere både kravene til generell studiekompetanse, tilleggspoeng og mulighetene for å sette spesielle opptakskrav. Forskerforbundet vil komme tilbake med innspill når utvalgsarbeidet foreligger.

Forskerforbundet mener at tettere samarbeid mellom aktører i videregående opplæring og høyere utdanning vil kunne bidra til relevans og kvalitet i de studieforberedende programmene. Regjeringen ønsker å styrke dialogen ved å etablere et nasjonalt råd for studieforberedende utdanningsprogrammer, etter modell fra Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringen (SRY). Forskerforbundet mener det kan være hensiktsmessig. Det forutsetter imidlertid minst mulig byråkrati og at det nettopp er den faglige dialogen og samarbeidet som prioriteres. Her bør det trekkes på erfaringer fra etablert samarbeid innenfor lærerutdanningene, samt SRY. Videre må det avsettes tilstrekkelig tid og ressurser til at rådsstrukturen kan fungere etter intensjonen. Et slik råd må inkludere sentrale parter i høyere utdanning, og arbeide kunnskapsbasert. Dette krever at forskning om de studieforberedende utdanningsprogrammene styrkes.

Nødvending å vurdere konsekvenser for lærerutdanningene

Fullføringsreformen vil innebære en rekke endringer i videregående opplæring som på sikt får konsekvenser for lærerutdanningene. De femårige integrerte lektorutdanningene, yrkesfaglærerutdanningene, PPU og PPU-Y kvalifiserer alle til undervisning i videregående opplæring. Å tilpasse innholdet i alle disse til en ny videregående opplæring vil være en relativt omfattende prosess. Forskerforbundet mener at profesjonsutdanningene utvikles best med sterk faglig innflytelse fra profesjonsutdannerne, tett samarbeid på tvers av fagmiljøene og i nær dialog med praksisfeltet. Vi understreker derfor at lærerutdanningsmiljøene må involveres tidlig og at det må avsettes nok ressurser til nødvendige faglige tilpasninger. I tillegg må det sørges for etter- og videreutdanning for så vel lærerutdannere som lærere i videregående opplæring.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Fung. generalsekretær