Statsbudsjettet for 2022: Notat til Helse- og omsorgskomiteen

Forskerforbundets kommentar til statsbudsjettet 2022

Svak vekst i forskningsbevilgningene

Dersom vi ser bort fra tilbakeføringen av tidligere kutt i avsetningene til Norges forskningsråd på 236 mill., innebærer forslaget til statsbudsjett for 2022 en svak realøkning i forskningsbevilgningene over budsjettet til helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Mens statsbudsjettet har en samlet vekst på 2,3 prosent, er veksten i forskningsbevilgningen til HOD bare 1,6 prosent. For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. Forskerforbundet etterlyser en kraftigere prioritering av helseforskningen.

Forutsigbarhet er viktig for forskningsinnsatsen, og Forskerforbundet er kritisk til at det over flere år er blitt kuttet stort i bevilgingen til Norges forskningsråd for å redusere avsetningene til prosjektforpliktelser innenfor helseforskning. Det er derfor bra at det foreliggende budsjettforslaget legger opp til en tilbakeføring av hele kuttet på 236 mill. kroner.

ABE-reformen må opphøre

Forskerforbundet er svært kritisk til at det flate effektiviseringskuttet (ABE-reformen), videreføres for åttende år på rad. Vi er opptatt av at det etableres rammevilkår som sikrer langsiktighet for forskningsvirksomheten innenfor helsesektoren, inkludert ved sykehusene og ved Folkehelseinstituttet (FHI). ABE-reformen er lite målrettet, og effektiviseringskuttene rammer kjerneaktivitetene. I tråd med Hurdals-plattformen forventer vi at ABE-reformen opphører.

Tiltak mot midlertidighet

En rapport utarbeidet på oppdrag for Forskerforbundets lokallag ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og FHI i 2018, viste at andelen midlertidige ansettelser blant kjerneforskningspersonalet ved OUS var på over 30 prosent. Oppdaterte tall viser at utviklingen går feil vei, og i dag er rundt halvparten av forskerpersonalet (doktorgradsstipendiatene fratrukket) midlertidig ansatt ved OUS. Det er langt over gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig, og er dårlig utnytting av ressurser og kompetansen, både for virksomheten og den enkelte forsker.

Midlertidigheten er til hinder for å bygge opp et stabilt fagmiljø, gir mindre langsiktighet og mulighet for kvalitet, og er uheldig for utvikling av medbestemmelse og medvirkning. Høy utskifting av de ansatte bidrar også til å uthule den kompetanse som virksomheten har brukt ressurser på å bygge opp.

Forskerforbundet har merket seg at regjeringen i Hurdalsplattformen understreker at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. De er eksplisitte på at de vil stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger ved universitetene og høyskolene. En tilsvarende innstramming for å få ned bruken av midlertidige ansettelser blant forskerpersonalet ved helseforetakene er påkrevd.

Pandemi-beredskap

Korona-pandemien har med all tydelighet vist betydningen av Folkehelseinstituttets virksomhet. FHI ble systematisk nedbygget de siste årene før pandemien, også innenfor smittevern . I lys av dette er det urovekkende at det nå foreslås å trekke tilbake de økte ressursene instituttet fikk i forbindelse med korona-pandemien i form av et kutt på hele 138 millioner. Forskerforbundet ber komiteen i stedet bruke muligheten til å sikre FHI rammebetingelser slik at beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas i et lengre perspektiv.

Flere kliniske ernæringsfysiologer i kommunehelsetjenesten

Forskerforbundet støtter videreføringen av det treårige modellutviklingsprogrammet Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten, men mener tilskuddet på 5,1 millioner er alt for lavt for å lykkes med formålet om å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i omsorgstjenesten. Grupper med høy risiko for, og forekomst av, ernæringsrelaterte helseutfordringer må fanges opp, og ernæringsutfordringer må forebygges og behandles også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i helsestasjon og hos fastlege. Kliniske ernæringsfysiologer vil være en helt sentral del av det tverrfaglige arbeidet med å forebygge og behandle ernæringsutfordringer hos disse sårbare gruppene.

Forskerforbundets krav:

• Følg opp Hurdalsplattformen og reverser ABE-kuttet fra og med 2022 slik at budsjettene til blant annet sykehusene og Folkehelseinstituttet styrkes.
• Helseforetakene må på samme måte som universitetene og høyskolene, legge inn andel midlertidig ansatte i forskningsrelaterte stillinger som egen styringsparameter. Dette vil bidra til økt bevissthet om temaet og kunne bidra til økt fast ansettelse.
• Oppretthold FHIs bevilgninger slik at beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas.
• Modellutviklingsprogrammet klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten styrkes fra de foreslåtte 5,1 til 20 millioner per år, og utvides til å inkludere også øvrige deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Fung. generalsekretær