Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Opphavsrett og personvern ved deling av digitale læringsressurser

Forskerforbundets innspill til Universitets- og høgskolerådets arbeidsgruppe som utreder problemstillinger knyttet til opphavsrett og digitale læringsressurser.

Universitets- og høgskolerådet
v/ Kjærstin Åstveit

Deres ref: Vår ref: 222131/1 Vår dato: 16.12.2021

Opphavsrett og personvern ved deling av digitale læringsressurser – innspill til Universitets- og høgskolerådets arbeidsgruppe

Forskerforbundet viser til henvendelser fra UHR datert 23. november hvor det bes om innspill til arbeidsgruppen som utreder problemstillinger knyttet til opphavsrett og digitale læringsressurser. Forskerforbundets opphavsrettsutvalg hadde møte med arbeidsgruppens leder Torger Kielland 16. november 2021 og ga da enkelte overordnede innspill. Vi utdyper disse under og oversender i tillegg noen ytterligere problemstillinger.

Forskerforbundet er glad for at UHR har initiert dette arbeidet. Med korona-pandemien skjøt digitalisering av undervisningen i sektoren fart. Foruten spørsmål tilknyttet studentenes læringsutbytte, behov for kompetanseheving, investeringer i infrastruktur og god tilgang til teknisk-administrative støttetjenester, ble det fort klart at mange av Forskerforbundets medlemmer var usikre på hvorvidt personvern og immaterielle rettigheter ble tilstrekkelig ivaretatt. Dette gjaldt særlig ved opptak og gjenbruk av forelesninger. Ved flere institusjoner ble det iverksatt revidering av IPR-politikken, blant annet for å legge til rette for deling og tilgjengeliggjøring på tvers av campus.

Det følger av åndsverksloven at læremidler er underlagt opphavsrett. Det gjelder også digitale læremidler. Forskerforbundets erfaring er at institusjonene praktiserer og fortolker dette ulikt, og at enkelte institusjoner går for langt i å overdra rettigheter fra ansatt til arbeidsgiver. Dette var bakgrunnen for at Forskerforbundet allerede i brev av 24. juni 2020 til universitetene og høgskolene, UHR og Unit tydeliggjorde noen utfordringer som institusjonene må forholde seg til. At det ligger til arbeidsgruppens mandat å få til en felles forståelse for hvordan dagens regelverk skal forstås og praktiseres er følgelig viktig.

Forskerforbundet anbefaler at arbeidsgruppen i sine anbefalinger er tydelig på hva som følger av opphavsretten og hvordan den skal praktiseres. Det er nødvendig å utvikle en konkret veileder til bruk på institusjonene som omfatter alle former for digitalt materiale utviklet for undervisningsformål med unntak for trykte læremidler som omsettes i et marked (jfr. Kopinor-avtalen).

Forskerforbundet mener arbeidet må bidra til å belyse og tydeliggjøre følgende:

Læremidler er underlagt opphavsrett

«Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver» (åndsverksloven § 2). En forelesning og et manuskript er i henhold til dette å regne som åndsverk som opphaver har de ideelle rettighetene til. Det å gjøre opptak av en undervisningssituasjon, eller på annen måte produsere noe for seinere digitalt bruk, er det samme som å framstille læremidler som er opphavsrettslig beskyttet. Opphaveren som har laget dem, har de immaterielle rettighetene til det som er produsert. Den enkelte ansatte som har laget en podkast, en video, eller en annen form for digital presentasjon, har altså opphavsrett, normalt uavhengig av om det er skjedd i arbeidstiden og med hjelp av arbeidsgivers ressurser. Retten til å råde over verket, til å offentliggjøre verket og til å fremstille kopier av dette, kan etter avtale overdras til arbeidsgiver eller en tredjepart. Det betyr at digitalt gjenbruk av læringsmidler og annet materiale må avtales, og vi anbefaler å gjøre det i forkant av framstillingen.

Det følger videre av åvl § 5 at opphaver skal navngis (så langt mulig) og at hen har vern mot krenkende bruk. Disse ideelle rettigheter kan ikke overdras. Kravene til akademisk frihet og redelighet understreker dermed også at opphaver må ha anledning til selv å redigere eller trekke materiale tilbake om hen ikke lenger kan stå inne for det. Dersom eventuelt andre ønsker å gjøre endringer i dette må det avtales med opphaveren. Her er regelverket det samme som for en skriftlig publikasjon. Institusjonene må derfor sikre ivaretakelsen av de ideelle rettighetene i læringsmidler de har overtatt råderett over. Her må veilederen være tydelig og gjerne gi konkrete eksempler på hvordan dette kan ivaretas.

Det vises ellers til Forskerforbundets faktaark nr. 2/2020 «Opphavsrett og undervisningsmateriale i UH-sektoren», som oppsummerer de viktigste punktene som må ligge til grunn for arbeidsgruppens anbefalinger.

Opptak, bevisstgjøring og personvern

Flere av de digitale plattformene gjør det mulig å gjøre opptak av en digital undervisningssituasjon. Dette krever samtykke fra alle de tilstedeværende og institusjonene må sørge for gode rutiner for dette. Mange bruker en slik opptaksfunksjon for å kunne legge ut opptaket på en digital plattform for kurset/emnet for at studenter skal kunne spille det av senere. Da beveger man seg over i problemstillinger knyttet til produksjon av læremidler og publisering. Dette har også noen andre uheldige sider man bør være bevisst på. Mange opplever at studentene slår av kamera og lyd og ikke deltar aktivt i undervisningssituasjonen ofte i frykt for å «dumme seg ut» og at det er tatt opp. Videre vil også lærere være varsomme med å inkludere upublisert forskningsmateriale i noe som kan tas opp og spres. Man bør derfor bare unntaksvis gjøre opptak av en vanlig undervisningssituasjon med studenter. Institusjonen må uansett ha gode rutiner for oppbevaring og bruk av slike opptak. De bør ikke være nedlastbare og de bør rutinemessig slettes etter semesterets slutt.

Det er viktig å presisere at digitalisering av undervisning må ivareta personvern, og at dette krever god kunnskap om GDPR og personvern blant vitenskapelig og teknisk-administrativt ansatte. Økt bruk av digitale læringsplattformer innebærer produksjon av store mengder data om studentene og underviserne. I digitale omgivelser registreres deltakerne handlinger og det samles automatisk inn data. Dette er data som kan brukes konstruktivt for å bedre studentenes læringsutbytte, men det er også data som kan misbrukes. Arbeidsgruppen bør bidra til å redusere usikkerhet knyttet til omfang av slik dataregistrering, innholdet, eierskap og eventuell bruk av denne type data.

Opphavsrett til annet materiale som ledd i undervisningen må avklares

Åndsverksloven (åvl) § 43 gir en viss anledning til å framstille andres åndsverk (bilder, illustrasjoner, tekster osv.) i undervisningsøyemed: «Fremføring og overføring i ordinær klasseromsundervisning anses å skje innenfor det private området. For bruk i egen undervisning kan lærere og elever gjøre opptak av sin egen fremføring av verk. Slike opptak kan ikke brukes til andre formål.»

Åvl § 43 regulerer altså hva man kan gjøre i vanlig auditorie- og klasseromsundervisning. Dersom man gjør opptak eller framstiller noe for å legge det ut på en nettside, selv om den har lukket tilgang, jf. åvl § 10, påtar man seg et ansvar som utgiver idet man også gjør materialet tilgjengelig for allmennheten. Undervisere kan dermed ikke lenger bruke de samme verkene uten at rettighetene til bruk for publisering er avklart og klarert. Det må etter Forskerforbundets syn være arbeidsgivers ansvar å klargjøre disse rettighetene før læremidler produseres og distribueres digitalt. Arbeidsgruppen bør her komme med konkrete eksempler på hvordan dette kan løses.

Medbestemmelse

En overgang til digitale undervisningsformer medfører en endring av organisering av arbeidet og oppgaveløsningen som skal drøftes i henhold til Hovedavtalen i staten og tilsvarende avtaler i andre tariffområder. Det er viktig at institusjonsledelsen er dette bevisst og legger opp til gode drøftinger med sikte på å etablere best mulige løsninger tilpasset de enkelte virksomhetene. Forskerbundet viser her blant annet til sitt innspill til ny digitaliseringsstrategi for UH-sektoren, hvor det gis konkrete eksempler på at medbestemmelse knyttet til digitalisering må ivaretas langt bedre. Forskerforbundet mener dette er grunnleggende momenter som arbeidsgruppen bør omtale.

Det er blant annet viktig å komme fram til avtaler om arbeidstid som tar hensyn til den reelle tidsbruken til undervisning. Dette inkludert opplæring, utvikling og bruk av digitale undervisningsformer og ikke en standard faktorberegning satt av arbeidsgiver. Erfaringer fra pandemien viser at mange ansatte har stort behov for kompetanseheving tilknyttet digital undervisning. Det meldes om teknologiske utfordringer og pedagogisk utrygghet knyttet til online undervisning. I tillegg kommer bekymring for datasikkerhet, og ikke minst for studentenes læringsutbytte. At man må beregne ekstra tid til forberedelser og gjennomføring av slik undervisning, er derfor svært sannsynlig. Det er derfor nødvendig at institusjonene sørger for god opplæring og utvikler gode støttestrukturer og supportfunksjoner. De fagmiljøene som har drevet nettbasert undervisning over tid understreker betydningen av god opplæring, støtte og support, slik at det blir overkommelig arbeidsmessig for det vitenskapelige personalet.

Det følger av UH-loven § 1-5 at institusjonene ikke kan instrueres i læringsinnholdet i undervisningen. I tillegg at den «som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov». Det kan derfor oppstå situasjoner hvor det faglige ansvaret kan komme i konflikt med arbeidsgivers styringsrett og det må vises fleksibilitet og godt skjønn fra begge parter.

Noen konkrete råd og problemstillinger

I tillegg til hovedmomentene over, har Forskerforbundet følgende konkrete råd for arbeidsgruppens arbeid:

  • Hvilke former for digitalt materiale som omfattes av opphavsretten bør framgå tydelig (eksempelvis er ikke eksamensoppgaver og pensumlister opphavsrettslig beskyttet.
  • Det må utarbeides enkle kjøreregler som ikke medfører unødig ekstraarbeid for vitenskapelig ansatte. Kompetanseheving og god tilgang til tekniske og administrative tjenester er en forutsetning. Lagret materiale må være lett tilgjengelig.
  • Arbeidsgruppens mandat er avgrenset til å omhandle deling internt på den enkelte institusjon. Her bør det avklares hvorvidt deling mellom campuser ved en stor institusjon innebærer allmenngjøring.
  • Forskerforbundet har sett flere eksempler på at institusjonene i ansettelseskontraktene legger inn klausuler som går altfor langt i å overdra rettigheter fra ansatt til arbeidsgiver. Dette gjelder ikke bare for UH-sektoren, men også instituttsektor og ved museene. Arbeidsgruppen bør i sine anbefalinger omtale både institusjonenes IPR-politikk og ansettelseskontrakter og være tydelige på at disse må sees i sammenheng og etterleve gjeldende lovverk.
  • Krav om digital deling av undervisningsmateriell kan bidra til at underviser unngår å bruke foreløpige og upubliserte resultater fra pågående prosjekter, fordi dette kan hindre vitenskapelig publisering senere. Dette kan i verste fall forringe dialogen med studentene, det faglige innholdet i undervisning og bidra til at denne i mindre grad er i takt med forskningsfronten. Det betyr imidlertid også at absolutte krav om deling bare bør gjelde ferdig utarbeidet materiale.
  • Bruksrett versus eiendomsrett bør forklares og det må framgå tydelig hvor langt bruksretten strekker seg. Bruk av lisenser og betydningen av de ulike alternativene bør omtales i veilederen. Dersom det blir et pålegg om at UH-institusjonene skal få intern bruksrett til digitale læremidler, må dette kompenseres i timeregnskapet. Videre må digitale læringsressurser røktes av institusjonene på en slik må at utdaterte læremidler fjernes eller oppdateres i samarbeid med opphaver. Rettighetsklarering med tanke på bruk av materiell fra tredjepart (som lyd, bilder, illustrasjoner, tekster osv.) må være institusjonens ansvar.
  • Forskerforbundet har sett eksempler på at institusjoner ønsker å samle inn forelesningsvideoer og opprette en database hvor undervisningsmateriellet kan brukes i undervisning på tvers av campus uten at dette er avtalt. I universitets- og høgskolesektoren er det etablert sedvane at rettighetene til et åndsverk som vitenskapelig ansatte har skapt i arbeidsforholdet, ikke går over til arbeidsgiver. Det gjelder også i dette eksemplet. Arbeidsgiver kan opprette database, men det kreves samtykke fra den enkelte ansatte for å innlemme deres digitale forelesninger i databasen. Et slikt samtykke må også regulere den ansattes rett til å råde over sitt åndsverk, som f.eks. rette feil, endre og om nødvendig fjerne videoforelesningen i databasen. Etter Forskerforbundets syn bør arbeidsgruppen eksplisitt omtale bruk av databaser i veilederen.
  • Krav til universell utforming gjør at opptak og andre læringsmidler må gjennomgås av kyndig personell med henblikk på teksting osv. Det må finnes ressurser og kompetanse til dette.

Avslutningsvis vil Forskerforbundet gjerne påpeke at arbeidet bør resultere i anbefalinger som legger til rette for en delingskultur innad på institusjonene som ivaretar både studenter og ansattes behov og interesser. Forskerforbundet anerkjenner arbeidsgivers behov for gjenbruk av videoforelesninger og etter vårt syn kan både arbeidsgivers og ansattes rettigheter ivaretas på en god måte gjennom omforente avtaler som ivaretar de ansattes rettigheter til eget åndsverk.

I en tid hvor digitaliseringen skyter fart og hvor det foreligger ambisiøse mål om digitalisering av undervisningen (jfr. blant annet revidert digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskolesektoren), er det forøvrig viktig å huske at digitale læringsformer først og fremst er et godt supplement til ordinær undervisning. Det må ikke bli den nye standarden. Digitale undervisningsverktøy må tilpasses den enkelte læringssituasjon og ha som mål å støtte opp om læringsarbeidet. Det må ikke bli et mål i seg selv. Det å utvikle gode, digitale pedagogiske opplegge tar tid og det kreves trening for å lykkes. Dette som kontrast til en feilslutning om at ting som blir digitalisert tar mindre tid og at det følgelig er gode muligheter for effektivisering og innsparing.

Forskerforbundet vil følge videre prosess med interesse. Ta gjerne kontakt med oss for ytterligere dialog og innspill.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

  • Del denne siden: