Statsbudsjettet for 2021: Notat til Næringskomiteen

Kommentar til forslag til statsbudsjett for 2021

Forskerforbundet vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag for 2021 for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) (Prop. 1 S 2020-2021), og Landbruks- og matdepartementet (LMD) (Prop. 1 S 2020-2021).

Forskerforbundet organiserer forskere i alle sektorer, inkludert instituttsektoren, og er opptatt av vilkår for forskning og for arbeidsvilkårene til forskerne i sektoren.

Behov for ytterligere økt forskningsinnsats

Forskerforbundet er positive til at det er en realvekst i forslaget til forskningsbevilgninger for 2021. Realveksten er imidlertid helt nødvendig i lys av siste års realnedgang og bringer forskningsbevilgningene tilbake på om lag 2017-nivå tilsvarende 1,1% av BNP. Spørsmålet er samtidig om dette er tilstrekkelig. Forskerforbundet er bekymret for hvorvidt økningen treffer bredt nok og bidrar til økt aktivitet og kvalitet i hele forskningssektoren. Dette på bakgrunn i at de største økningene er midler til grønn plattform, midler til norsk deltakelse i Horisont Europa og oppfølging av langtidsplanen.

Norge ligger betydelig lavere enn de andre nordiske landene når det gjelder investeringer i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Samtidig har forskningsbevilgningenes andel av samlet statsbudsjett gått ned fra 4,26% i 2018 til 3,84% i 2021. Forskerforbundet etterlyser derfor et høyere ambisjonsnivå fra regjeringen innen forskning. For å kunne opprettholde aktivitetsvolum, kompensere for konsekvenser av korona-pandemien og møte kunnskapsbehovene er det nødvendig å øke forskningsbevilgningene ut over regjeringens forslag for 2021. Forskerforbundet mener det offentlige må ta en større andel av de nasjonale utgiftene til forskning. Dersom målet om en forskningsinnsats tilsvarende 3 % av BNP innen 2030 skal være realistisk, må måltallet for den offentlige FoU-andelen økes fra 1 % til 1,5 %. I tillegg må virkemidler for økt forskningsinnsats i næringslivet videreutvikles og styrkes.

Forskerforbundet foreslår:

• Styrk forskningsbevilgningene slik at den samlede offentlig FoU-andelen økes til 1,5 %.
• Næringsrettet forskning styrkes i 2021 med 300 mill kr ut over regjeringens budsjettforslag på Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50.

Styrk grunnbevilgningene til forskningsinstituttene

Forskningsinstituttene er en sentral del av det norske forsknings- og innovasjonssystemet. NFD har ansvar for grunnbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene mens departementet har et felles ansvar med LMD for grunnbevilgning av primærnæringsinstituttene.

Det er bred enighet om forskningsinstituttenes betydning for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Forskerforbundet viser til OECD og Forskningsrådet sine instituttevalueringer som understreker betydningen av økt grunnbevilgning for å kunne utnytte potensialet i sektoren med tanke på forskning og innovasjon, særlig med tanke på det grønne skiftet. Dette behovet er forsterket med korona-pandemien, hvor oppdragstørke har svekket instituttenes inntjeningsevne. Instituttsektoren ble ikke tilgodesett i revidert nasjonalbudsjett for 2020 og ikke tilstrekkelig kompensert i de ekstraordinære krisepakkene. Dermed er det en reell fare for at aktiviteten stopper opp, fagmiljø forringes og verdifull kunnskapsutvikling går tapt.

Forskerforbundet er fornøyd med at det er foreslått å bevilge 50 millioner kroner i ekstra grunnbevilgning til de teknisk industrielle forskningsinstituttene og 10 millioner kr ekstra til miljøinstituttene. For samfunnsvitenskapelige institutter og primærnæringsinstituttene ligger det derimot an til realnedgang. Det er svært beklagelig. De omstillingsbehovene vi står overfor krever tverrfaglighet og tverrsektoriell kunnskapsutvikling. For å ivareta mangfoldet i instituttsektoren, må hele bredden i sektoren løftes.   

Forskerforbundet holder fast på tidligere forslag om at det må utarbeides en opptrappingsplan for grunnbevilgningene til et nivå på 25 prosent. Det vil gjøre at norske forskningsinstitutt kommer mer på linje med andre forskningsinstitutt internasjonalt som de både skal konkurrere og samarbeide med. Dette er enda viktigere når regjeringen nå gir sin tilslutning til norsk deltakelse i Horisont Europa. Mål om høyere gjennomslagsrate og returandel forutsetter en mobilisering av hele den forskningsutførende sektoren. Høyere grunnbevilgning og særskilte stimuleringstiltak er nødvendig dersom instituttsektoren skal ha mulighet til å gå inn i ressurskrevende EU-søknader og prosjekter. EU dekker kun deler av utgiftene med å delta, fordi institutter i andre land har vesentlig høyere grunnbevilgning. Det er derfor nødvendig å videreføre (STIM-EU) som er den nasjonale finansieringsordningen for norske forskningsinstitutter. Den har vært helt sentral for å gi instituttene forutsigbare rammer for deltakelse i Horisont 2020, og har delvis kompensert for kostnadene ved deltakelse i rammeprogrammet

Forskerforbundet foreslår:

• Grunnfinansiering til primærnæringsinstituttene SINTEF Ocean og NOFIMA kompenseres for prisvekst og styrkes med 10 mill kr på Nærings og fiskeridepartementets budsjett Kap.920 Norges Forskningsråd, post 50.
• Grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25% over en 5-års periode. Økningen rettes mot Langtidsplanens prioriteringer, slik at en bygger langsiktig anvendt forskning på de viktigste områdene.
• STIM-EU som differensiert ordning videreføres i hele programperioden for Horisont Europa slik at instituttene kan opprettholde sin søke-aktivitet mot Horisont Europa og dekke alle deler av programmet. Videreføringen bør bekreftes i merknad til Kap.920 Norges Forskningsråd, post 50 for å gi instituttene forutsigbarhet i samarbeidet.

Skattefunn

Skattefunnordningen som gir skattefradrag for forsknings- og utviklingsaktiviteter. Dette er den største støtteordningen for stimulering av økt forskning og utvikling i næringslivet.

Forskerforbundet er glad for økningen i timesatsen som ble gjort i budsjettet for 2020 – dette er i tråd med forbundets innspill og vil bidra til å øke støtteandelen for ansatte med høy lønn og legge til rette for mer omfattende bruk av seniorforskere i prosjektene og dermed kunne gi økt innovasjon og verdiskapning. Samtidig vil vi ta opp igjen vårt forslag om at den maksimale timesatsen må indeksreduleres slik at effekten ikke svekkes over tid.

Forskerforbundet foreslår:

• Indeksreguler den maksimale timesatsen i skattefunn-ordningen.

Effektiviseringskuttet rammer kjerneaktiviteter

Forskerforbundet er svært kritisk til at det flate effektiviseringskuttet (ABE-reformen), videreføres for syvende år på rad. Innspill fra en lang rekke aktører og institusjoner i offentlig sektor har vist med all tydelighet at smertegrensen er nådd. Det samme framgår av Fafos studie av ABE-reformen i staten (Fafo, november 2019). Instituttsektoren preges ikke av stor administrasjon eller ineffektivitet, og har dermed ikke andre muligheter enn å redusere i forskningsaktivitet når bevilgningene kuttes på denne måten. Effektiviseringskuttene rammer derfor kjerneaktivitetene fremfor å bidra til effektivisering. Koronapandemien og utfordringene med inntektsbortfall den medfører forsterker dette bildet. Forskerforbundet hadde forventet at regjeringen satte ABE-reformen i bero for budsjettåret 2021. Forskerforbundet mener at instituttsektoren må skjermes for effektiviseringskuttene, og foreslår at de reverseres for 2021 slik at instituttenes budsjetter styrkes med 0,5%.

Videre minner vi om at regjeringen i Granavolden-plattformen har tatt mål av seg til å vurdere hvordan ABE-reformen kan målrettes bedre for å oppnå målene om avbyråkratisering og effektivisering. Forskerforbundet etterlyser regjeringens oppfølging av dette.

Forskerforbundet foreslår:

• Tilbakefør ABE-kuttene for forskningsinstituttene.
• Iverksett et arbeid for å målrette ABE-reformen i tråd med Granavolden-plattformen

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær