Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Opptak til høyere utdanning

Forskerforbundets høringsuttalelse om NIFUs rapport Opptak til høyere utdanning.

Kunnskapsdepartementet

Deres ref:      Vår ref: 211792/1    Vår dato: 14.12.2020

Høringssvar til rapporten Opptak til høyere utdanning

Forskerforbundet har mottatt og lest med interesse NIFUs rapport Opptak til høyere utdanning. Vi takker for muligheten til å gi noen kommentarer til rapporten og de problemstillingene som blir behandlet i den.

Generell kommentar

  • Forskerforbundet mener at ordningen med generell studiekompetanse bør bestå, og at en radikal endring av opptaksreglene i norsk høyere utdanning verken er ønskelig eller nødvendig.
  • Forskerforbundet mener at lik rett til utdanning gjennom et offentlig, gratis og tilgjengelig utdanningssystem er en viktig verdi. En eventuell endring av opptaksreglene må bidra til å styrke heller enn å svekke denne sentrale verdien ved det norske utdanningssystemet.
  • Forskerforbundet mener at dagens opptakssystem allerede åpner for en viss fleksibilitet og bruk av alternative opptakskrav eller tillegg til de ordinære poengkravene.
  • Forskerforbundet mener det kan være grunn til å se nærmere på ordningen med alderspoeng, med tanke på å dempe de uheldige effektene disse har på opptaket til attraktive studier som medisin, psykologi og jus.

Rapportens fokus

Rapporten inngår som kunnskapsgrunnlag i et større politisk arbeid om opptakssystemet til norsk høyere utdanning. Rapporten ser nærmere på hvordan regelverket for rangering av søkere basert på karakterer, kvoter og poengregler, virker inn på søker- og studentmassen.

NIFU har valgt å fokusere på opptaket til fire studier, tre av dem (medisin, psykologi og jus) har svært stor konkurranse om opptak, og den fjerde (GLU 1-7) har spesifikke opptakskrav og langt færre søkere per studieplass. Ved å konsentrere studien om fire utvalgte fag, er det mulig å gå i dybden, sammenlikne ulike søkergrupper og få en indikasjon på hvorvidt og på hvilken måte en endring i poengberegningssystemet ville gitt seg utslag i studentopptaket. Svakheten ved denne metoden er at hovedfunnene vanskelig lar seg generalisere til hovedvekten av utdanningstilbud, der konkurransen er langt lavere og poenggrensene for opptak tilsvarende. Dette gjelder spesielt vurderinger knyttet til tilleggspoeng på grunn av alder.

Alderspoeng

NIFU-rapporten finner at alderspoeng har en stor innvirkning på hvem som kommer inn på de attraktive studiene medisin, psykologi og jus. Litt forenklet kan vi si at dersom man ikke kommer inn på kvote for førstegangsvitnemål, holder det ikke å forbedre karakterene. Man må i tillegg ha maksimalt med alderspoeng, noe som fører til at man kommer inn på ordinær kvote først i 23-års alder. NIFU skriver at et tenkt scenario i dagens system er at det er akkurat de samme studentene som kommer inn til slutt, men at det først skjer når de har tjent opp maksimalt med alderspoeng. NIFU stiller spørsmål om hvorvidt alderspoengene fungerer etter hensikten. Forskerforbundet mener dette er et relevant spørsmål for de berørte, og mest attraktive, studiene. Men det har en begrenset overføringsverdi til opptaket ved de aller fleste studietilbudene. Det vil derfor være vanskelig å konkludere med at alderspoeng på generell basis er uheldig, basert på studiet av opptak til de tre spesifikke fagene i denne rapporten.

Tvert imot kan alderspoeng være positivt, og bidra til et større mangfold i høyere utdanning, nettopp fordi det innebærer at det legges til rette for at studenter som ikke kommer rett fra videregående skole også skal få muligheten til å ta høyere utdanning, I diskusjonene om hva som bidrar til høy kvalitet i utdanningene har mange tatt til orde for at en mer heterogen sammensetning av studentmassen som innebærer studenter med mer livserfaring, erfaring fra ulike sider av arbeidslivet og kanskje en annen utdanning i bunn, tilfører erfaring og kunnskap og tilfører bedre diskusjoner i undervisningen.

Samtidig viser NIFU-rapporten med all mulig tydelighet at for de attraktive studiene bidrar dagens opptakssystem på ingen måte til en mer heterogen studentsammensetting. Det er heller ikke slik at eldre studenter lykkes bedre enn de som ble tatt opp i førstegangsvitnemålkvoten. Forskerforbundet mener derfor det kan være grunn til å se nærmere på ordningen med alderspoeng, med tanke på å dempe de uheldige effektene som rapporten avdekker.

Karakterbestemt og samordnet opptak

Opptakssystemet må forstås i en nasjonal kontekst og sees i sammenheng med politiske mål om at utdanning skal være offentlig finansiert, gratis og tilgjengelig. Norsk høyere utdanning har så langt ikke blitt for dominert av ideene om økt konkurranse, privatisering og markedsstyring. Utdanning er fortsatt et gode og ikke en vare. Studentene skal ikke betraktes som en kunde som kan shoppe utdanningstilbud, og institusjonene kan ikke håndplukke hvilke studenter de vil inkludere i sitt akademiske fellesskap. Dette er viktige forutsetninger for på den ene siden å sikre målet om lik rett til utdanning, og på den andre siden å kunne stille klare forventninger til studentenes innsats og deltakelse. Forskerforbundet mener dette er viktige verdier i dagens norske utdanningssystem, og en mulig endring av opptakssystemet må bidra til å styrke heller enn å svekke disse sentrale trekkene og verdiene.

Forskerforbundet mener ordningen med generell studiekompetanse bør bestå. De elevene som velger og gjennomfører studieforberedende studieprogram i videregående skole, skal være trygge på at det kvalifiserer dem for opptak til høyere utdanning. Forskerforbundet vil understreke at da må den reelle kompetansen elever fra studieforberedende program i videregående opplæring har med seg, også være den som skal til for å lykkes som studenter i høyere utdanning.

Samtidig vil det være viktig med en viss fleksibilitet i regelverket slik at universitetene og høgskolene fortsatt kan stille spesifikke opptakskrav i særlige tilfeller der det er nødvendig for at studentene skal lykkes i å gjennomføre sine studier. Vi må ha tillit til at det ligger grundige faglige vurderinger til grunn for slike spesifikke opptakskrav. Flere studier viser en sammenheng mellom studentenes forkunnskaper (ofte målt gjennom karakterer) og evnen til å fullføre studiene. Innenfor de disiplinorienterte fagene viser en studie at de som er tatt opp med et karaktersnitt på mindre enn 4.0, har forholdsvis dårlige odds for å fullføre studiet de har begynt på. NIFU-rapporten viser også at karakterpoeng kan fungere godt som et mål på egnethet til studiet.

Et viktig poeng, som NIFU-rapporten trekker fram, er at dagens opptakssystem er transparent og forutsigbart, og oppleves i all hovedsak som rettferdig. Det har også medført at det er en høy grad av selvseleksjon – studentene søker seg ikke til fag der de vet de ikke har nok poeng til å komme inn. En økende bruk av spesifikke opptakskrav og eventuelle andre kvalifikasjonskrav som forprøver, tester og intervjuer, vil gi et mer uoversiktlig system for søkerne. Det kan føre til at flere søker seg til studier de ikke har forutsetninger til å komme inn på, og at færre vil oppfatte systemet som rettferdig og transparent. Forskerforbundet mener at dagens opptakssystem allerede åpner for en viss fleksibilitet og bruk av alternative opptakskrav eller tillegg til de ordinære poengkravene. En ytterligere forskyvning i retning av at institusjonene selv selekterer sine studenter, vil kunne ha flere uheldige konsekvenser. Det vil være mer ressurskrevende, mindre forutsigbart og transparent, og kunne svekke tilliten til utdanningssystemet. I tillegg til at systemet med samordnet opptak er rasjonelt og effektivt, gir det viktige data og statistikk som det norske utdanningssystemet kan nyttiggjøre seg av i kvalitetsforbedringsøyemed. NIFU-rapporten er i seg selv et resultat av blant annet kvantitative data fra UNIT (Samordnet opptak).

Oppsummert

Forskerforbundet er av den oppfatning at en radikal endring av opptaksreglene i norsk høyere utdanning verken er ønskelig eller nødvendig. Vi er enige med forskerne bak NIFU-rapporten når de skriver at «Dersom man skal endre dagens regelverk må det være fordi man opplever at nåværende regelverk ikke gjør at elevene tar de valgene man ønsker de skal ta og har de valgmulighetene man ønsker de skal ha, enten for deres egen del, for studieprogrammets del, for profesjonens del eller for samfunnets del». Vi vil også tilføye at dersom det skal gjøres korrigeringer for å rette på uønskede effekter, slik vi til en viss grad ser med alderspoengene, må gevinsten veies opp mot faren for å svekke andre positive trekk ved opptaksregelverket, slik som at det er effektivt, transparent og oppleves som rettferdig.

Avslutningsvis vil Forskerforbundet understreke at vi har behov for at store deler av de som velger studieforberedende programmer i videregående opplæring fortsetter på studier i høyere utdanning, og at de lykkes med gjennomføringen. I St. melding 16 Studiekvalitetsmeldingen, ble det foreslått en rekke tiltak for blant annet å følge opp en stadig mer differensiert studentgruppe, sikre kvalitet i undervisning og veiledning, sørge for undervisning i samsvar med forskningsfronten, bidra til studentaktive læringsformer, bedre kvaliteten i praksis og mer pedagogisk bruk av digitale læremidler. Disse foreslåtte tiltakene må følges opp med nødvendige ressurser, slik at studentene sikres god læring og gjennomføring når de har kommet inn på et studium. Kvalitet i undervisningen i kombinasjon med forventninger og krav til studenten, er sannsynligvis av større betydning for å lykkes enn inntakskravene.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

  • Del denne siden: