Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Statsbudsjettet for 2020: Notat til Utdannings- og forskningskomiteen

Forskerforbundets notat til Stortingets Utdannings- og forskningskomité om forslaget til statsbudsjett for 2020.

Utdannings- og forskningskomiteen
Stortinget

Deres ref:     Vår ref: 197447/1    Vår dato: 10.10.2019

Statsbudsjettet for 2020: Notat til Utdannings- og forskningskomiteen

Det vises til Prop. 1 S (2019-2020) med forslag til statsbudsjett for 2020 Forskerforbundets kommentar knytter seg til programkategori 7.60 Høyere utdanning og forskning.

Forskerforbundet har følgende forslag med budsjettmessige konsekvenser: 

  • Reverser effektiviseringskuttet i UH-sektoren for 2020: 186 mill. kr.
  • Styrk arbeid med undervisningskvalitet og utvikling av EVU-tilbud: 200 mill. kr.
  • Styrk basisbevilgning til de samfunnsvitenskapelige instituttene: 10 mill. kr.
  • Styrk den totale forskningsbevilgningen: 650 mill. kr.
  • Prioriter forskerrekruttering. Avsett midler til utredning av forskernes arbeidsvilkår og karrieremuligheter: 10. mill. kr.
  • Styrk finansieringen av lærerutdanningene

Forslagene begrunnes under.

Effektiviseringskuttet rammer handlingsrom og kjerneaktiviteter

Rammebevilgningene til universiteter og høyskoler er på 38,5 mrd. Det utgjør en realøkning på ca. 186 mill. kr. og en realendring på 0,5 %. Dette er lavt og innebærer at UH-sektoren for andre år på rad får lavere vekst enn den totale veksten i budsjettet. 

Forskerforbundet er svært kritisk til at det flate effektiviseringskuttet (ABE-reformen), videreføres for sjette år på rad. For UH-sektoren er beløpet nå akkumulert til nærmere 1,3 mrd. kroner. Forskerforbundet mener dette rammer kjerneaktivitetene og institusjonenes handlingsrom, noe også en rekke institusjonsledere signaliserer. Vi ber om at regjeringen følger opp formuleringen fra Granavold-plattformen om å målrette effektiviseringsreformen. Vi ber videre om at UH-sektoren skjermes for ytterligere kutt inntil det foreligger en evaluering av hvilke konsekvenser ABE-reformen har for sektoren. En slik evaluering må sees i sammenheng med en forventning om økt aktivitet eller omstilling på stadig flere områder. Forskerforbundet derfor det foreslåtte effektiviseringskuttet for 2020 reverseres.

År Sats Effektiviseringskutt
for UH-sektor (kr.)
Akkumulert
reduksjon (kr.)
Vedtatt 2015 0,60 % 180 573 000 180 573 000
Vedtatt 2016 0,70 % 221 885 000 402 458 000
Vedtatt 2017 0,80 % 260 989 000 663 447 000
Vedtatt 2018 0,70 % 241 175 000 904 622 000
Vedtatt 2019 0,50 % 179 097 000 1 083 719 000
Forslag 2020 0,50 % 186 058 000 1 269 777 000

Sats på utdanning

I 2009 sendte Samordna opptak ut 66 151 tilbud om studieplass, mens i 2019 fikk 99 319 tilbud. Mer enn 33 000 flere nye studieplasser tilbys altså nå ti år seinere – en økning på om lag 50%. Bevilgningene til nye studieplasser har på ingen måte vært like stor i perioden. Det betyr at veldig mye av denne økningen kommer som følge av at institusjonene tar opp studenter som bare finansieres gjennom den åpne resultatbaserte uttellingen, og ikke over den strategiske tildelingen, dvs. kun 40 % av normert studieplasskostnad. Til sammenligning har antallet årsverk i UH-sektoren steget med 24 %. Dette henger ikke sammen med kvalitetsmeldingen og politiske signaler om økt utdanningskvalitet eller ønske om mer praksis og ytterligere utvikling av mer arbeidslivsrelevante tilbud. Forskerforbundet foreslår å bevilge 200 mill. kroner i strategisk tildeling til institusjonene for å styrke undervisningskvaliteten og utvikle nye EVU-tilbud.

Sats på forskning og forskerrekruttering

Den samlede realveksten i budsjettet er på 0,8 prosent. De samlede forskningsbevilgningene har derimot en reell nedgang på 0,9 prosent. Andelen av BNP til forskning og innovasjon går ned fra 1,06 prosent i 2019 til 1,03 prosent i 2020. Siden 2017 har andelen falt fra 1,09 prosent. Forskerforbundet mener dette samsvarer dårlig med regjeringens forskningsambisjoner og behov for en kraftfull forskningsinnsats for å møte samfunnsutfordringer og omstillingsbehov. Forbundet foreslår derfor at den totale bevilgningen til forskning økes med 650 mill. kr. slik at veksten samsvarer med realveksten i budsjettet. Forskerforbundet mener videre at de 400 mill. kr. som regjeringen foreslår å trekke fra kap 285, post 53 for 2020, bør reinvesteres i mer stabil og langvarig forskningsfinansiering, eksempelvis innrettet mot forskningsmiljøer som arbeider spesifikt med grønt skifte

Forskerforbundet mener Norges forskningsambisjoner forutsetter en sterkere satsning på forskerrekruttering og forskerkarrieren. Undersøkelser tyder på at høy grad av midlertidighet gjør at færre vil bli forskere. Mangel på langsiktig og forutsigbar forskningsfinansiering rammer så vel kvalitet som risikovilje. Økte studenttall og høy aldersavgang i UH-sektoren, forutsetter også en systematisk satsning på rekruttering og bedre karriereveier for unge forskere og undervisere. Forskerforbundet mener det er nødvendig med et mer systematisk satsning på rekruttering og karriereveier for unge forskere, og ber om at det avsettes 10 mill. kr til å gjennomføre en utredning av forskernes arbeidsvilkår og karriereutvikling i hele forskningssektoren.

Styrk forskningsinstituttenes basisbevilgninger

Forskerforbundet er glad for at regjeringen foreslår å styrke basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene over NFDs budsjett. Statsbudsjettet for 2020 innebærer imidlertid en realnedgang på 2,8 prosent for de samfunnsvitenskapelige instituttene. At basisbevilgningen til norske forskningsinstitutter er så lav at det begrenser samfunnseffekten, er godt dokumentert (jf.  OECD 2017 og Forskningsrådets instituttevalueringer). Det samme gjelder sektorens betydning for norsk innovasjonsevne. Dersom instituttene skal styrke sin konkurransekraft internasjonalt og fortsette å tilby næringsliv og offentlig sektor nødvendige kompetanse og forskningstjenester, må basisbevilgningen styrkes. Forskerforbundet ber om at bevilgningen til de samfunnsvitenskapelige instituttene styrkes tilsvarende de teknisk-industrielle med 10 mill. kr. på Kap. 7.70, post 57. Da vil den nominelle veksten for 2020 være på 5 % for begge. Forskerforbundet beklager at det ikke er utarbeidet en forpliktende opptrappingsplan for basisbevilgning til alle forskningsinstituttene tilknyttet revidering av Langtidsplanen for forsking og høyere utdanning, og mener en slik opptrappingsplan må på plass som del av det pågående arbeidet med utforming av en helhetlig instituttpolitikk.  

STIM-EU er en finansieringsordning for forskningsinstitutter som deltar i Horisont 2020. EUs forskningsarbeid er en viktig arena for norsk instituttsektor. Målet om økt norsk deltakelse forutsetter at forskningsinstituttene får dekket reelle kostnader ved deltakelse i EUs forskningsprogram, på samme måte som prosjekter finansiert av Forskningsrådet. Støtte som gis i søknadsprosessen PES2020 må økes og forlenges dersom målet om økt deltakelse og innvilgelsesprosent i EUs forskningsprogrammer skal innfris. Forskerforbundet ser derfor med bekymring på at denne posten er redusert, fordi dette i kombinasjon med lav basisfinansiering svekker instituttenes mulighet til å konkurrere om forskningsmidler internasjonalt.  

Styrket finansiering av lærerutdanningen

Forskerforbundet mener det bør initieres en helhetlig gjennomgang av de ulike studieprogrammenes plassering i finansieringskategori. Det vil bidra til bedre samsvar mellom tildeling og faktiske ressursbehov.  Forskerforbundet vil her særlig trekke fram finansiering av lærerutdanningene, som i dag er innplassert i ulike kategorier. Så vel praksis som utdanning på mastergradsnivå er kostnadsdrivende elementer som gjør at innplassering i finansieringskategori ikke gjenspeiler studieprogrammenes reelle kostnader. Forskerforbundet er glad for regjeringens signaler om styrket finansiering av det femte studieåret i grunnskole-lærerutdanningen fra og med budsjettåret 2021. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig. Vi viser til beregninger av merkostnader tilknyttet utdanning på mastergradsnivå og brev til statsråd Nybø fra institusjonslederne oversendt i august 2019. Forskerforbundet deler bekymringen som her framkommer og beklager at vi ikke ser en styrket finansiering av lærerutdanningene fra og med 2020.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

  • Del denne siden: