Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Statsbudsjettet for 2020: Notat til Næringskomiteen

Forskerforbundets notat til Stortingets Næringskomité om forslaget til statsbudsjett for 2020.

Stortingets Næringskomite

Deres ref:     Vår ref: 197456/3    Vår dato: 10.10.2019

Kommentar til forslag til statsbudsjett for 2020

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag for 2020 for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) (Prop. 1 S 2019-2020), og Landbruks- og matdepartementet (LMD) (Prop. 1 S 2019-2020).

Forskerforbundet organiserer forskere i alle sektorer, inkludert instituttsektoren, og er opptatt av vilkår for forskning og for arbeidsvilkårene til forskerne i sektoren.

Forskerforbundet er kritiske til realnedgangen i de samlede forskningsbevilgningene for 2020 på o,9%. Andelen av BNP til forskning og innovasjon går ned fra 1,06 prosent i 2019 til 1,03 prosent i 2020. Siden 2017 har andelen falt fra 1,09 prosent. Forskerforbundet mener dette samsvarer dårlig med regjeringens forskningsambisjoner og behov for en kraftfull forskningsinnsats for å møte samfunnsutfordringer og omstillingsbehov. Nedgangen på området til næringskomiteen skyldes imidlertid i hovedsak flytting av budsjettposter.

Behov for økt basisbevilgning (kap 905,920,922,923, 928 NFD og 1136,1137 LMD)

NFD har ansvar for basisbevilgningene til de teknisk-industrielle instituttene mens departementet har et felles ansvar med LMD for basisfinansiering av primærnæringsinstituttene. Forskerforbundet er fornøyd med realvekst i basisbevilgninger til de teknisk –industrielle forskningsinstituttene for andre år på rad. I det forrige budsjettet var økningen på 40 mill. I dette budsjettet er den foreslåtte økningen på 20 mill. Dette er en positiv trend, men vi håper det er et signal om opptrapping også av basisbevilgningene til primærnæringsinstituttene.

Det er bred enighet om forskningsinstituttenes betydning for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Forskerforbundet viser til OECD sine instituttevalueringer som understreker betydningen av økt basisbevilgning for å kunne utnytte potensialet i sektoren med tanke på forskning og innovasjon, særlig med tanke på det grønne skiftet som vi står overfor. Forskningsrådets egne evalueringer av instituttsektoren (En målrettet og effektiv instituttpolitikk, 2018) har anbefalinger i samme retning. Basisbevilgningene til norske forskningsinstitutter er for lave til at potensialet for samfunnseffekter utnyttes godt nok, og det bør utarbeides en opptrappingsplan for å øke basisbevilgningene til et nivå på 25 prosent, noe som vil gjøre at norske forskningsinstitutt kommer mer på linje med andre forskningsinstitutt internasjonalt som de både skal konkurrere og samarbeide med. Økt basisbevilgning gir bedre mulighet for langsiktig planlegging og skaper handlingsrom til å forske på tema der det i dag er lite betalingsvillighet.

Etter at Forskningsrådet høsten 2018 ferdigstilte sin synteserapport for instituttsektoren, ble det nedsatt en tverrdepartementalt prosjekt som skal gjennomgå politikken for forskningsinstituttene og fremme en helhetlig instituttpolitikk. En slik gjennomgang er etterlengtet, og Forskerforbundet har lenge etterlyst en samlet strategi for en sammensatt og mangfoldig instituttsektor. Vi ser fram til rapporten, som opprinnelig var forespeilet våren 2019.

Skattefunn

Forskerforbundet er glad for forslaget om å øke den årlige Skattefunn-støtten med 150 millioner kroner fra 2020. Den maksimale timesatsen for egenutført FoU økes fra 600 til 700 kroner som er i tråd med forbundets innspill og vil bidra til å øke støtteandelen for ansatte med høy lønn og legge til rette for mer omfattende bruk av seniorforskere i prosjektene og dermed kunne gi økt innovasjon og verdiskapning. For at denne effekten ikke skal svekkes over tid foreslår vi at den maksimale timesatsen indeksreduleres.

Effektiviseringskuttet rammer kjerneaktiviteter

Forskerforbundet er svært kritisk til at det flate effektiviseringskuttet (ABE-reformen), videreføres for sjette år på rad. Instituttsektoren preges ikke av stor administrasjon eller ineffektivitet, og har dermed ikke andre muligheter enn å redusere i forskningsaktivitet når bevilgningene kuttes på denne måten. Effektiviseringskuttene rammer derfor kjerneaktivitetene fremfor å bidra til effektivisering. Forskerforbundet mener at instituttsektoren må skjermes for effektiviseringskuttene, og foreslår at de reverseres for 2020 slik at instituttenes budsjetter styrkes med 0,5%.

Videre viser vi til Granavold-plattformen hvor regjeringen tar til orde for bedre målretting av effektiviseringsreformen. Forskerforbundet ber om at instituttsektoren skjermes for ytterligere kutt inntil det foreligger en evaluering av konsekvensene av ABE-reformen.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

  • Del denne siden: