Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Statsbudsjettet for 2020: Notat til Familie- og kulturkomiteen

Forskerforbundets notat til Stortingets Familie- og kulturkomité om forslaget til statsbudsjett for 2020.

Stortingets Familie- og kulturkomite

Deres ref:     Vår ref: 197658/1    Vår dato: 16.10.2019

Statsbudsjettet for 2020: Notat til Familie- og kulturkomiteen

Forskerforbundet oversender med dette sine innspill til Prop. 1 S (2019–2020) Statsbudsjettet 2020.

Forskerforbundet organiserer kunnskapsarbeidere i arkiv, bibliotek og museumssektoren (ABM-sektoren), hos Riksarkivaren og kulturminneforvaltningen i fylkeskommune og kommune.

Forskerforbundet har følgende forslag, hvorav flere med budsjettmessige konsekvenser:

  • Styrke forskning og kunnskapsutvikling innen ABM-sektoren med eget forskningsprogram med forankring i Norges forskningsråd eller Norsk kulturråd med 50 mill.
  • Avsette midler til videreutvikling av CRIStin og hjelp til akkreditering for virksomheter i ABM-sektoren: 1. mill. kr
  • Bevare statsstipendordningen
  • Skjerme ABM-sektoren for ytterligere effektiviseringskutt.

Forslagene begrunnes under.

FoU-arbeid i arkiv, bibliotek og museum

ABM-sektoren har et samfunnsoppdrag som omfatter forsking. Forskerforbundet erfarer at det er et vedvarende problem at de ansatte mangler tid og ressurser til gjennomføring av FoU-oppgaver i sektoren, og mener det bør stilles krav til FoU-arbeid ved de enkelte institusjonene.

Forskerforbundet er glade for veksten i kultursektoren som går til nødvendig vedlikehold og oppgradering av bygg, som er avgjørende for å kunne ivareta kulturarven. Vi er også glade for videreføringen av forskningsprogrammet KULMEDIA. Vi skulle likevel gjerne sett en tydeliggjøring og prioritering av forskningsoppdraget. Ansvar for forskning er spredt på ulike nivå; kommune, fylkeskommune og departement. Med regionreformen vil spredningen bli mer markant. Forskerforbundet etterlyser en tydeligere prioritering, styring og koordinering av FoU-virksomhet i hele sektoren. Vi ser fram mot den kommende museumsmeldingen som skal legge rammer for framtidig politikk og utvikling på feltet og som skal komme i 2020/2021. Rammer for framtidig museumspolitikk bør harmonere med endringer i regionreformen og vi håper store endringer i sektoren vil vente til meldingen foreligger.

Forskerforbundet har i flere år etterlyst muligheten for museene og Nasjonalarkivet til å registrere FoU-arbeid i CRIStin. Vi fikk gjennomslag for dette i revidert budsjett for 2019, men utviklingen går sakte. Kulturdepartementet, som har det overordnede ansvar for forskning i sektoren, må ta initiativ og ansvar for en videre oppfølging med implementering av CRIStin i ABM-sektoren.

Etter at det ble åpnet for at museene og andre i ABM-sektoren kunne registrere sin FoU-aktivitet i CRIStin, ble det innført nye krav til akkreditering for museene. Kravet om å skille økonomisk virksomhet fra FoU-virksomhet har medført vanskeligheter for institusjonene. En utstilling kan både være et FoU-prosjekt og lønnsom for museene i form av økte besøkstall. Vi ber om at det tas hensyn til virksomhetenes egenart og at Kulturdepartementet følger opp dette. Uten akkreditering kan ikke museene søke Norges forskningsråd om midler. Vi foreslår det settes av 1 mill til arbeid med implementering av CRIStin og etablering av et tilpasset system for akkreditering av virksomheter i ABM-sektoren.

For å styrke forskning og kunnskapsutvikling i ABM-sektoren, foreslår Forskerforbundet å etablere et forskningsprogram med forankring i Norges forskningsråd eller Norsk kulturråd, med en ramme på 50 mill.

Forskning i arkiv

Arkivsektorens forskningsoppdrag reflekteres i liten grad i regjeringens politikk. Forskerforbundet mener det bør stilles krav til FoU-arbeidet i de enkelte institusjonene og at disse kravene må følges opp i styringsdialogen med institusjonene. Det legges vekt på at arkivene skal tilrettelegge for forskning. For å være god på tilrettelegging for forskning, må ansatte med forskningskompetanse også kunne forske, både i og på arkiv. Forskningen representerer også kunnskapsproduksjon som støtter opp under de konkrete oppgaver sektoren utfører og er viktig for utvikling av ny kunnskap. Det er en viktig forutsetning for å være en god tilrettelegger for forskning.

Forskningsprogram foreslått av Arkivlovutvalget på digitalisering i arkiva, gjenspeiles ikke i forslag til statsbudsjett. Forskning i arkiv er ikke nevnt. Fokus på forskningsoppgaver knyttet til digitalisering, må komme i tillegg til forsking i og på arkiv.

Arkiver er en grunnleggende forutsetning for innsyn og demokratisk kontroll. Demokratisk deltakelse og offentlig innsyn er i endring i vår digitale tidsalder. Arkivlovutvalget (NOU 2019:9) peker på økt kompleksitet og de utfordringer vi står overfor når det gjelder dokumentasjon og arkiver (s. 259). Utvalget foreslår at det etableres et forskningsprogram i regi av Forskningsrådet, der Nasjonalbiblioteket trekkes inn i arbeidet for å bidra til å identifisere forskningsbehov og sikre langsiktighet i arbeidet. Forskerforbundet er svært positive til forslaget om å sikre teknologi, formidling og kvalitetssikring, og håper det settes av ressurser til dette, men det kan ikke utelukke forskningsbehov på andre områder i sektoren. Den gamle formålsparagrafen i arkivloven ivaretok forskning som oppgave og det er Forskerforbundets ønske at den nye også vil gjøre det, og ikke bare tilrettelegging for forskning.

Statsstipendordningen

Forskerforbundet er en av få fagforeninger som organiserer statsstipendiatene. Vi ser av post 71 at det pr i dag er 21 statsstipendiater, og at tre går av med pensjon i inneværende år. Det er ikke tenkt å utnevne nye statsstipendiater. Vi snakker om en liten og dermed sårbar gruppe statsstipendiater, ofte uten institusjonstilhørighet. Ikke alle er rene kunstnere. Mange er også forskere og vil dermed falle utenfor ordningen dersom dette omgjøres til rene kunstnerstipender. 

Statsstipendet har en lang tradisjon i norsk samfunns- og kulturliv og i forskningens tjeneste. Statsstipender har vært betraktet som en fri og uavhengig stilling innen samfunn og kulturliv, som kunne oppnås etter søknad og innstilling fra Kulturdepartementet. Statsstipendiatrollen har omfattet størrelser fra Roald Amundsen til Mari Boine. Det sier noe om det brede nedslagsfeltet. Norsk kultur- og samfunnsliv vil bli fattigere og mindre mangfoldig dersom en utraderer statsstipendiatordningen for godt.

Effektiviseringskutt

Forskerforbundet er kritisk til at det flate effektiviseringskuttet videreføres for sjette år på rad. Dette rammer både kjerneaktiviteter og forskningsarbeid og bidrar ikke til effektivisering. Vi er kritiske til at regjeringen ikke følger opp formuleringen fra Granavold-plattformen om å målrette ABE-reformen og ber om at sektoren skjermes mot ytterligere kutt inntil det foreligger en evaluering av konsekvensene for kultursektoren.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

  • Del denne siden: