Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Revidert langtidsplan (Meld St. 4, 2018–2019)

Forskerforbundets notat til Stortingets Utdannings- og forskningskomité med kommentarer til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.

Til Utdannings- og forskningskomiteen, Stortinget

Deres ref:     Vår ref: 188865/1    Vår dato: 11.01.2019

Høring – Revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innledende kommentar

Forskerforbundet oversender med dette sine innspill tilknyttet Stortingets behandling av revidert langtidsplan. Vi viser samtidig til vårt opprinnelige innspill av 12. september 2017, hvor det gis nærmere begrunnelser for synspunktene.

Forskerforbundet har vært en pådriver for en langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP) med tydelig retning og klare prioriteringer. Den forrige planen fungerte best der den var mest konkret. Den reviderte er bredere anlagt, men samtidig påfallende lite konkret når det kommer til prioriteringer, ressursmål og investeringsplaner. Det er en åpenbar svakhet at langtidsplanen verken tematiserer 3-prosentmålet eller opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen. Vi vil i det videre peke på fem områder vi mener bør styrkes gjennom stortingsbehandlingen.

Systematisk satsing på forskerrekruttering

Forskerforbundet mener langtidsplanen må legge langt mer vekt på rekruttering. Flere undersøkelser tyder på at færre vil bli forskere. Økte studenttall og høy aldersavgang i UH-sektoren, kombinert med høye forskningsambisjoner, forutsetter en systematisk satsing på rekruttering og bedre karriereveier for unge forskere og undervisere. Konkurransedyktig lønn og mulighet for fast stilling er her viktige virkemidler. Forskerforbundet etterlyser en mer målrettet innsats for kompetansebygging og har spilt inn at rekruttering til forskning og undervisning må inngå som et eksplisitt satsningsområde i LTP.  Den korte omtalen av unge talenter (2.4.2) med beskrivelse av dagens virkemidler er på ingen måte tilstrekkelig. Tvert imot er det behov for politiske løsninger på hvordan vi skal lykkes bedre med å rekruttere talentene og legge til rette for å kombinere forskerkarriere og familieliv. Forskerforbundet etterlyser særlig tiltak for å redusere andelen midlertidig ansatte. På tross av bred politisk enighet om at midlertidigheten skal reduseres er nivået like høyt.

Investeringsplan for bygg og infrastruktur

I revidert LTP vektlegges institusjonens eget ansvar for bygg og vedlikehold, samt regjeringens pålegg om utarbeiding av langsiktige campusplaner. I forbindelse med  behandlingen av langtidsplanen fattet Stortinget følgende romertallsvedtak i Innst. 137 S (2014-2015): «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med rullering av langtidsplanen i 2018 utarbeide en investeringsplan, køordning for investeringer, og bygge- og vedlikeholdsprosjekter av bygg i Universitets- og høyskolesektoren». Den reviderte langtidsplanen mangler både en investeringsplan og en køordning for investeringer. Forskerforbundet setter derfor sin lit til at Stortingsbehandlingen sørger for at Stortingets vedtak blir gjennomført.

Moderne forskningsinfrastruktur er en forutsetning for kunnskapsutvikling og kvalitet i forskning og undervisning. Her har gjeldende LTP bidratt til nødvendige investeringer på utstyrssiden. All moderne forskningsinfrastruktur krever en kontinuerlig oppgradering og fornyelse. Det tilsier fortsatt satsing. I statsbudsjettet for 2019 var det imidlertid en realnedgang i bevilgningen til forskningsinfrastruktur av nasjonal strategisk interesse. Forskerforbundet viser til NFRs sin anbefaling for forskningsinfrastruktur 2018-2025, og mener revidert langtidsplan må tallfeste en tilsvarende konkret og forpliktende satsing.

Opptrappingsplan for instituttenes basisfinansiering

Det er godt dokumentert at den lave basisbevilgningen til norske forskningsinstitutter begrenser instituttenes samfunnseffekt (jf. OECD og Forskningsrådets synteserapport). Det samme gjelder sektorens betydning for norsk innovasjonsevne. Lave basisbevilgninger, ikke minst sammenlignet med forskningsinstitutter internasjonalt, svekker sektorens konkurransekraft og mulighet for å tilby næringsliv og offentlig sektor nødvendig kompetanse og forskningstjenester. Dette er det bred enighet om. Forskerforbundet hadde derfor forventet at langtidsplanen inneholdt en forpliktende opptrappingsplan for basisbevilgningene. I forslaget til LTP er det lagt til økt basis for tekniske-industrielle institutter. Det er en start, men på ingen måte tilstrekkelig. Vi viser her til Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) sine kostnadsberegninger for gradvis opptrapping til 25% basis, og foreslår at dette integreres som et konkret og forpliktende satsningsområde i langtidsplanen.  

Kvalitet i høyere utdanning

Høyere utdanning er bedre integrert i revidert LTP, og det foreligger lovnad om 250 mill. kr til kvalitetsheving i fireårsperioden. Gitt ambisjonsnivået i Kvalitetsmeldingen, hadde Forskerforbundet forventet en sterkere satsing. Forskerforbundet er skeptisk til at midler i økende grad konkurransebaseres. I stedet burde man styrke institusjonenes forutsetninger for å jobbe systematisk og bredt med kvalitet. LTP-en inneholder ingen egentlig grep for en langsiktig forbedring av utdanningskvaliteten. Forskerforbundet savner særlig en framskriving av studieplasser.  I perioden 2009 til 2018 har antallet nye studieplasser økt med nesten 50 %. Det er langt over antallet nye studieplasser som er blitt bevilget av regjeringen over statsbudsjettet.  At så stor andel studenter kun blir finansiert ved den resultatbaserte komponenten, som utgjør 40 % av den gjennomsnittlige totalkostnaden, fører til dårligere studiekvalitet og rammer også forskningen. I tillegg  går det ut over de ansattes arbeidsvilkår. Stortingsbehandlingen bør derfor sikre at langtidsplanen utvides med tall for forventet studenttilstrømming inkludert etter- og videreutdanning. Dette må kobles til en plan for opptrapping av studieplasser og behov for nybygg, utstyr, studentboliger og antall ansatte.

Humaniora og samfunnsfag

Humaniorameldingen slår fast at «god kvalitet i humanistisk forskning og utdanning er viktig for at Norge skal kunne håndtere samfunnsutfordringene vi står overfor på en god måte» og bidro til høyere forventninger til regjeringens planer for humanistisk forskning. Humaniora og samfunnsfag er skrevet inn flere steder i langtidsplanen, men primært som støtte- og redskapsfag. Et så framtredende og viktig område som demokratisk utvikling og offentlig debatt nevnes innledningsvis, uten å følges opp med en selvstendig satsing.  Samfunnsvitenskapelig forskning trekkes til en viss grad fram i kapitlet om fornying av offentlig sektor, mens humanistisk forskning egentlig bare får en konkret og selvstendig plass i forbindelse med integrering og nasjonale minoriteter. Tilsvarende legges det for liten vekt på humaniora og samfunnsfag sin avgjørende betydning for å forstå atferd og atferdsendring, eksempelvis i møte med økt globalisering eller klimautfordringer. Forskerforbundet mener stortingsbehandlingen her må bidra til innstramming og tydeligere prioriteringer av disse fagområdene.

Forskningsmeldinger som grunnlag for forskningspolitisk debatt

Langtidsplanen er et viktig langsiktig styringsverktøy som Forskerforbundet hilser velkommen. Det offentlige ordskiftet omkring langtidsplanen domineres imidlertid av en instrumentell tilnærming til forskningen med vekt på drift, behov for investeringer og generelt en instrumentell tilnærming til forskningens nytteverdi. Dette er også viktig. Forskerforbundet mener imidlertid at det også er behov for en  mer helhetlig tilnærming til forskningspolitikken som inviterer til et bredt offentlig ordskifte om samfunnsutfordringer, verdivalg og prioriteringer tilknyttet forskningen. Vi ber derfor om at tradisjonen med jevnlige forskningsmeldinger videreføres. Forskerforbundet mener det vil gi retning for regjeringens arbeid og åpne for en mer konkret langtidsplan, som gir tydelig prioriteter og føringer ut over de årlige statsbudsjettene. Det vil også bidra til å tydeliggjøre hvilken rolle vi ønsker forskning og utdanning skal spille i og for samfunnsutviklingen. I lys av de siste analyser fra FNs klimapanel er det eksempelvis nødvendig med grunnleggende diskusjoner om vekst fortsatt kan være et mål.

  • Del denne siden: