Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Representantforslag om Plan S (Dok 8:107)

Forskerforbundets kommentarer til representantforslag om å ivareta norske forskningsmiljøer ved innføringen av Plan S (Dok 8:107, 2018–2019).

Utdannings- og forskningskomiteen
Stortinget
0026 Oslo

Deres ref:     Vår ref: 191652/1    Vår dato: 12.04.2019

Innspill til Senterpartiets forslag til Stortinget (Dokument 8:107 S 2018–2019) om å ivareta norske forskningsmiljøer ved innføring av Plan S

Forskerforbundet vil i anledning representantforslaget fra stortingsrepresentantene Knutsdatter Strand og Arnstad om å ivareta norske forskningsmiljøer ved innføring av Plan S (Dokument 8:107 S (2018–2019), komme med innspill til saken.

Vi vil innledningsvis understreke at Forskerforbundet stiller seg bak målsettingen om overgang til åpen forskning, herunder at offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig for alle. For Forskerforbundet er det likevel viktig at overgangen ivaretar så vel forskernes som samfunnets behov og interesser. Vi er derfor glad for at representantene fra Senterpartiet i sitt forslag er opptatt av nettopp mulige konsekvenser for norske forskningsmiljøer som følge av Plan S.

Forskerforbundet har i brev til Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet datert 1. februar påpekt en rekke usikkerhetsmomenter tilknyttet Plan S og med det argumentert for at det gjennomføres en helhetlig konsekvensutredning før en tar endelig stilling til norsk tilslutning til Plan S.

Da forslaget om en slik konsekvensutredning ble nedstemt i Stortinget, påpekte Forskerforbundet at regjeringen tar på seg et stort ansvar for konsekvensene Plan S får for norske forskere. Forbundet etterlyste en mer kunnskapsbasert forskningspolitikk, sterkere involvering og mer dialog. Vi mener overgangen til åpen forskning, herunder innføring av Plan S, må skje i tett samarbeid med de som kjenner sektoren best – blant annet forskerne selv.

Forskerbundet vil under kommentere forslagene i Dokument 8:107 S, med særlig vekt på punkt 5 om norsk opphavsrett. Vi tar blant annet til orde for følgende forslag:

  • En nasjonal behovsanalyse som supplement til den internasjonale utredningen om tilgang til åpne publiseringskanaler.
  • Avsett friske midler som sikrer en bærekraftig overgang til åpen forskning, herunder midler til etablering av Nasjonalt Vitenarkiv (NVA)
  • En forutsetning for tilslutning til Plan S må være at planen ikke er i strid med norsk opphavsrett. Dette forholdet må utredes.

Kommentarer knyttet til forslagspunktene 1–4

Forslag 1 omhandler involvering av forskningssektoren i konkretiseringen av gjennomføringen av Plan S. Innspillene til veilederen for implementering av Plan S, og den etterfølgende justering av denne, har med all tydelighet vist at forskningsmiljøene besitter viktig kompetanse som må lyttes til. Forskerforbundet er fornøyd med at det nå legges opp til mer dialog fra Forskningsrådets og Kunnskapsdepartementets side. Sektoren er involvert gjennom både UHR og forskernes organisasjoner. Forskerne er også spurt om råd i de pågående forlagsforhandlingene. Regjeringen må påse at dialogen fortsetter, at viktige innspill hensyntas og at det er rom for tilpasninger, mulighet for å stoppe opp og for eventuelle kursjusteringer. Det må være rom for dialog og erfaringsutveksling underveis i implementeringsarbeidet, og forskningsmiljøene må få god informasjon om endringer av betydning for deres virksomhet.

Forslag 2 angår fagmiljøenes tilgang til relevante kanaler å publisere i. Dette har vært et viktig ankepunkt i debatten omkring Plan S, primært fordi mange tidsskrifter per i dag ikke tilfredsstiller publiseringskravene i Plan S. Det tar tid å etablere kvalitetssikrede plattformer og tidsskrifter med åpen tilgang. Tempoplanen er derfor fortsatt en utfordring, selv om kravene i realiteten først får virkning fra 2022. Åpen lesetilgang til vitenskapelig tidsskrifter er viktig, men må avstemmes mot andre målsettinger. Vi kan ikke risikere at norske forskere ikke får publisere i de mest relevant tidsskriftene og/eller i de som vesentlige deler av forskersamfunnet vil fortsette å anse som de beste. Tidsskriftene er møteplasser for faglig diskurs som norske forskere må få delta i. 

At det nå åpnes for at Plan S tillater tre ulike publiseringsalternativer, løser noe av denne utfordringen. Det samme vil forlagsforhandlingene kunne gjøre, men her er det foreløpig mange usikkerhetsmomenter. cOAlition S og Science Europe utreder nå behovene for åpne publiseringskanaler på de ulike fagområdene. Det er positivt, men neppe tilstrekkelig. Det er også nødvendig med et særlig blikk for fagområder med norsk nedslagsfelt og ivaretakelse av norsk som fagspråk. I tillegg må det tas hensyn til ulikheter mellom fagområder når det gjelder publiseringsformer og tidsskriftenes rolle i kunnskapsutviklingen. Regjeringen må bidra til at det i overgangen til åpen forskning gis rom for fagspesifikke tilpasninger.

Forskerforbundet mener det er nødvendig med en nasjonal behovsanalyse som supplement til den internasjonale utredningen. Her bør i så fall Forskningsrådet, UHR og Unit konsulteres. Disse samarbeider nå tett om utfordringer tilknyttet åpen forskning, nasjonalt og internasjonalt.

Forslag 3 angår forholdet mellom kvalitet og ressurser. Forskerforbundet er helt enig i at det er kvalitet og ikke ressurser som må avgjøre hvem som har mulighet til å publisere forskningsresultater. Forskningsrådet har som målsetting at det skal være gratis for enkeltforskere både å publisere og lese. Midler som per i dag benyttes til abonnement skal «omdirigeres» til å dekke publiseringskostnader. Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til dette. Vi er derfor positive til at cOAlition S har initiert en uavhengig undersøkelse av publiseringskostnader og avgifter, inkludert artikkelavgifter (APC). Det vil kunne bidra til at det utvikles et system for vitenskapelig publisering hvor kostnader samsvarer med faktiske utgifter. Vi må unngå en situasjon hvor økt volum i form av flere publikasjoner kompenserer for tapte abonnementsinntekter, og hvor det stilles spørsmål ved kvaliteten på den forskningen som publiseres.  Det må tas hensyn til at større tidsskrifter relativt enkelt kan tilpasse seg en ny betalingsmodell, men at  Små fagområder hvor tidsskriftene har få publikasjoner vil neppe være økonomisk bærekraftige og derfor ha behov for støtteordningen innenfor rammen av et nasjonalt system. Generelt må insentiver knyttes til kvalitet og ta høyde for det store mangfoldet som vitenskapelig publisering og akademiske tidsskrifter kjennetegnes av. 

Videre må framtidige publiseringsmodeller ta høyde for bredden i norsk forskningsutøvende sektor. Her er det eksempelvis store forskjeller i hvorvidt institusjoner er tilknyttet konsortiene som nå er i forhandlinger med forlagene eller i hvilken grad en har ressurser å avsette til publiseringsfond.  Forskerforbundet mener regjeringen har et særlig ansvar for å sikre at norsk forskning publiseres og gjøres allment tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt. Det forutsetter at regjeringen også er villig til å videreføre stimuleringstiltak (som STIM-OA) eller bidra med friske midler i en krevende overgangsfase. Det er nødvendig for å opprettholde kvalitet og publiseringstakt, i tråd med regjeringens forskningsambisjoner.

I forslag 4 ber representantene fra Senterpartiet regjeringen om å vurdere behovet for, og utrede mulige overgangsordninger. Forskerforbundet er enig i at det i implementeringen av Plan S spesielt og tilknyttet åpen forskning generelt, er behov for overgangsordninger. Vi er kjent med at det pågår flere utredninger internasjonalt, og har inntrykk av at nødvendige tilpasninger og overgangsordninger vurderes kontinuerlig i det arbeidet som nå pågår i regi av Forskningsrådet, UHR og Unit. Her er det viktig at hele sektorene holdes løpende orientert, at det fortsatt legges opp til dialog med forskningsmiljøene og at det også er rom for å justere tempoplanen dersom det blir nødvendig.

Forskerforbundet mener regjeringen har et særlig ansvar for de omkostningene en raskere overgang til åpen forskning innebærer. Som eksempel kan nevnes at det er få fagspesifikke arkiv som per i dag oppfyller de tekniske kravene til deponering og tilgjengeliggjøring av artikler i åpne arkiv. De fleste store utdanningsinstitusjonene har institusjonelle arkiv som ikke vil kunne benyttes videre. En omlegging vil være ressurs- og kostnadskrevende. Det er nødvendig å se dette i nær sammenheng med etablering av Nasjonalt vitenarkiv (NVA), som vil bidra til at det ikke blir like store administrative arbeidsbyrder i forbindelse med lagring og rettighetsklarering av artikler fordi dette sentraliseres. NVA er en forutsetning for å lykkes med nasjonale målsettinger om åpen tilgang. Det forutsetter imidlertid at Kunnskapsdepartementet følger opp utredning av NVA og bevilger ressurser til arbeidet.

Generelt er overgangen til åpen forskning og omkostninger knyttet til dette lite omtalt i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. I statsbudsjettet for 2019 står det ingenting om hvordan dette skal implementeres, ei heller finansieres. Forskerforbundet slutter seg her til UHRs krav om at regjeringen inkluderer dette i revidert nasjonalbudsjett for 2019 (jf. brev fra UHR datert 23. november 2018). 

Plan S og forholdet til norsk opphavsrett (punkt 5)

Representantene Knutsdatter Strand og Arnstad viser spesifikt til Forskerforbundets brev til Kunnskapsdepartementet 1. februar som omhandler forholdet til norsk opphavsrett. Vi gjør oppmerksom på at vi også rettet en egen henvendelse om dette til Kunnskapsdepartementet i oktober 2018.

Forskerforbundet mener Plan S må være forankret i nasjonale retningslinjer som overordnet føring fordi disse er i tråd med prinsippene om akademisk frihet og inneholder en lisens som er i samsvar med norsk opphavsrett. Dersom Plan S implementeres med de krav som ligger der per i dag, dvs. CC-BY 4.0, innebærer dette i realiteten at det stilles andre krav til publisering via finansiering fra Forskningsrådet enn det vil gjøre for annen offentlig finansiert forskning. Det er uheldig.    

Med hensyn til å ivareta norsk opphavsrett gjelder dette i første omgang de ideelle rettighetene etter åndsverkslovens §5 Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter). Det sentrale spørsmålet her er hvilken lisens man publiserer under, og Forskerforbundet etterlyser en nærmere begrunnelse for hvorfor man må benytte en lisens som åpner for så vel bearbeidelse som kommersiell bruk av publikasjoner.

CC BY 4.0 lisensen lar andre distribuere, endre, remikse og bygge videre på verket også for kommersielle formål, så lenge de navngir opphavsmannen. Etter Forskerforbundets syn går denne lisensen altfor langt. Hvilken lisens som er hensiktsmessig, avhenger av hva slags verk det er snakk om og hva slags formål det er laget for. For vitenskapelige artikler, er det særlig viktig å sikre faglig integritet. Når forskeren aksepterer at en artikkel publiseres i åpen tilgang, er det fordi hun eller han er villig til å dele sin kunnskap med alle, og uten kostnader for bibliotek og bruker. Det at brukeren i tillegg, uten avtale med opphavsmannen, skal kunne endre verket, samt utnytte det kommersielt, kan innebære brudd på opphavers ideelle rettigheter og den akademiske friheten. I tillegg er det uakseptabelt utfra et forskningsetisk perspektiv om opphaver blir navngitt og bundet til omarbeidede produkter han eller hun kanskje ikke vil vedkjenne seg. 

I arbeidet med de nasjonale retningslinjene for åpen tilgang, ble det forsikret at disse ikke ville være i strid med norske lovbestemmelser. Forskerforbundet mener det ikke er gitt en tilstrekkelig begrunnelse for valg av CC-BY 4.0, som er den mest liberale delingslisensen. Vi har registrert at Norges Forskningsrådet i sitt innspill til cOAlition S, åpner for at det unntaksvis kan benyttes en lisens som ikke tillater bearbeidelser (derivater), dvs. CC BY ND. Dette er dels i tråd med vårt innspill til veilederen. Dersom det skal benyttes en CC BY lisens, mener vi imidlertid det klart beste alternativet er CC BY NC ND, som også reserverer seg mot videre bruk av kommersielle aktører. Denne lisensen er også mer i tråd med lisensen som benyttes i de nasjonale retningslinjene for åpen forskning.

Forskerforbundet mener det er all grunn til å se nærmere på forholdet mellom norsk åndsverkslov, opphavsrett og lisensiering, og mener dette ikke er tilstrekkelig utredet Vi kan ikke akseptere at hensynet til full utnyttelse av forskningsresultater går på bekostning av forskernes faglige integritet og immaterielle rettigheter.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder       

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

  • Del denne siden: