Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Statsbudsjettet for 2019: Notat til Utdannings- og forskningskomiteen

Forskerforbundets notat til Stortingets Utdannings- og forskningskomité om forslaget til statsbudsjett for 2019.

18.10.2018

Utdannings- og forskningskomiteen
Stortinget
Deres ref:     Vår ref: 186200/1    Vår dato: 18.10.2018

Kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2019

Det vises til Prop. 1 S (2018–2019) med forslag til statsbudsjett for 2019. Forskerforbundets kommentar knytter seg til programkategori 7.60 Høyere utdanning og 7.70 Forskning.

Effektiviseringskuttet rammer handlingsrom og kjerneaktiviteter

Rammebevilgningene til universiteter og høyskoler er på 37,2 mrd. Det utgjør en realøkning på ca. 313 mill. kr. og en realendring på 0,8 %. Dette er lavt og godt under den totale veksten i budsjettet. Forskerforbundet er svært kritisk til det flate effektiviseringskuttet (ABE-reformen), som videreføres for femte år på rad. For UH-sektoren er beløpet nå akkumulert til over 1 mrd. kroner. Forskerforbundet mener dette rammer kjerneaktivitetene og institusjonenes handlingsrom, og ber om at det foreslåtte effektiviseringskuttet for 2019 reverseres. Forskerforbundet advarer samtidig mot at budsjettforhandlingene resulterer i at effektiviseringskuttet økes utover 0,5 % slik tilfellet har vært i perioden 2015–2018 (jf. tabell under).

År Sats
Effektiviseringskutt
for UH-sektor (kr.)

Akkumulert
reduksjon (kr.)
Vedtatt 2015
0,60 %
180 573 000
180 573 000
Vedtatt 2016 0,70 % 221 885 000
402 458 000
Vedtatt 2017 0,80 % 260 989 000
663 447 000
Vedtatt 2018 0,70 % 241 175 000
904 622 000
Forslag 2019 0,50 % 179 097 000
1 083 719 000

Sats på forskning og forskerrekruttering

Den samlede realveksten i budsjettet er på 1,3 %. Veksten i FoU-bevilgninger ligger under dette. Mens bevilgningene til FoU over statsbudsjettet hadde en gjennomsnittlig årlig realvekst på 2,4 % i årene 2009–2013, og 3,2 % i årene 2013–2018, er den nå nede på 1,2 %. Forskerforbundet mener dette samsvarer dårlig med regjeringens forskningsambisjoner og behov for en kraftfull forskningsinnsats for å møte samfunnsutfordringer og omstillingsbehov. Forbundet foreslår derfor at den totale bevilgningen til forskning økes med 100 mill kroner slik at veksten holder tritt med realveksten i budsjettet. Vi foreslår nedenfor at dette fordeles med økt bevilgning til FRIPRO, forskningsinfrastruktur og basisbevilgning til forskningsinstituttene.

Flere undersøkelser tyder på at færre vil bli forskere. Økte studenttall og høy aldersavgang i UH-sektoren, kombinert med høye forskningsambisjoner, forutsetter en systematisk satsing på rekruttering og bedre karriereveier for unge forskere og undervisere. Her er mulighet for fast stilling og lønn viktige virkemidler. I 2004 tjente forskere i det private i snitt 11 % mer enn statsansatte forskere. I 2014 hadde lønnsforskjellene økt til hele 20 %. Forskerforbundet etterlyser en mer målrettet innsats for kompetansebygging og mener rekruttering til forskning må inngå som et eksplisitt satsningsområde i langtidsplan for forskning og høyere utdanning.  

Behov for sterkere satsing på forskningsinfrastruktur

Det er en realnedgang i bevilgningen på forskningsinfrastruktur av nasjonal strategisk interesse (post 54). Forskerforbundet viser til NFRs anbefaling for forskningsinfrastruktur 2018–2025 og ber om at bevilgningen på post 54 økes med 20 mill. kr. for å opprettholde nivået fra 2018. Forskerforbundet mener det også burde vært en langt sterkere satsning på bygg og vedlikehold. Her er bevilgningen beskjeden sett i lys av påviste behov. Vi vil komme tilbake til dette i tilknytning til Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2018.  

Styrk forskningsinstituttenes basisbevilgninger

Statsbudsjettet for 2019 innebærer en realnedgang på 2,4 prosent for de samfunnsvitenskapelige instituttene. At basisbevilgningen til norske forskningsinstitutter er så lav at det begrenser samfunnseffekten, er godt dokumentert (jf. OECD 2017 og Forskningsrådets instituttevalueringer). Det samme gjelder sektorens betydning for norsk innovasjonsevne. Dersom instituttene skal styrke sin konkurransekraft internasjonalt og fortsette å tilby næringsliv og offentlig sektor nødvendig kompetanse og forskningstjenester, må basisbevilgningen styrkes. Forskerforbundet ber om at bevilgningen til de samfunnsvitenskapelige instituttene styrkes med 25 mill. kr. på Kap. 7.70, post 57. Videre ber vi om at det utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for basisbevilgning til alle forskningsinstituttene som tas inn i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Styrk langsiktig grunnleggende forsking – FRIPRO

FRIPRO er en åpen konkurransearena som favner alle fag. Vitenskapelig kvalitet er det avgjørende kriteriet for bevilgning. FRIPRO støtter den frie forskningen, som sikrer nasjonal kunnskapsberedskap i møtet med fremtidens utfordringer for næringsliv og samfunn. På bakgrunn av at det fortsatt er svært lav innvilgelsesprosent i FRIPRO foreslår Forskerforbundet at bevilgningen styrkes med 55 mill. kroner over kap 285. 

Etterlyser kategoriheving av barnehagelærerutdanningen

All lærerutdanning må være innplassert i en kostnadskategori i finansieringsmodellen som gjenspeiler studieprogrammets reelle kostnader. Forskerforbundet hadde forventet å se en kategoriheving av barnehagelærerutdanningen, og beklager at dette ikke er prioritert. I lærerutdanningene er praksisopplæringen et særlig kostnadsdrivende element, og det er ingen grunn til at barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanning skal forskjellsbehandles. Stortingsbehandling av statsbudsjettet bør resultere i signaler om å påbegynne et løft som sikrer bedre finansiering av barnehagelærerutdanning.

Negativ til endring i studiefinansieringen

Forskerforbundet kan ikke støtte regjeringens forslag til endring i studiefinansieringen, der deler av konverteringen av lån til stipend forutsetter fullført grad. Forslaget innebærer en strømlinjeforming av studieløpet, og anerkjenner ikke mangfoldet i studentpopulasjonen. Forslaget utfordrer utdanningsstøttens formål om å sikre like muligheter til utdanning. Forskerforbundet mener økt gjennomføring i høyere utdanning må sikres gjennom fullfinansierte studieplasser og systematisk kvalitetsarbeid, og ikke med tiltak som legger et uhensiktsmessig press på studentene. 

Oppsummert har Forskerforbundets forslag følgende budsjettmessige konsekvenser:  

  • Reverser effektiviseringskuttet i UH-sektoren for 2019: 179 mill. kr.
  • Vitenskapelig utstyr over post 57 tilsvarende nivået i 2018: 20 mill. kr.
  • Styrk basisbevilgning til de samfunnsvitenskapelige instituttene: 25 mill. kr.
  • Styrk langsiktig grunnleggende forskning – FRIPRO: 55 mill. kr.

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

  • Del denne siden: