Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Statsbudsjettet for 2018: Notat til UF-komiteen

Forskerforbundets notat til Stortingets Utdannings- og forskningskomité om forslaget til statsbudsjett for 2018.

Utdannings- og forskningskomiteen
Stortinget

Deres ref: Vår ref: 172443/1 Vår dato: 25.10.2017

Kommentarer til forslag til statsbudsjettet for 2018

Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) med forslag til statsbudsjett for 2018.

Effektiviseringskuttet rammer handlingsrom og kjerneaktiviteter

Rammebevilgningene til universiteter og høyskoler er på 37,8 mrd, noe som innebærer en realøkning på ca 437 mill kr og en realendring på 1,1 %. Forskerforbundet er svært kritisk til effektiviseringskuttet, i form av et flatt administrasjonskutt på 0,5 %, som videreføres for fjerde år på rad. For UH-sektoren beløper dette seg samlet sett nå til et kutt på over 830 mill. kr. Flere institusjonsledere varsler at effektiviseringskuttet rammer handlingsrommet og kjerneaktivitetene. Kuttene vil bety dårligere oppfølging av studentene og lavere forskningskvalitet, og gjør det vanskeligere å nå målsettingene i kvalitetsmeldingen. Forskerforbundet mener effektiviseringskuttet må reverseres, og advarer mot at budsjettforhandlingene resulterer i at effektiviseringskuttet økes ytterligere slik tilfellet har vært i perioden 2015–2017.

Sats på forskning og forskerrekruttering

Forskerforbundet er fornøyd med den vekt regjeringen legger på forskning og med at Norge har nådd delmålet om at det offentliges forskningsinnsats skal utgjøre 1 % av BNP. Det er også positivt at bevilgningene til FRIPRO styrkes. Norge ligger fortsatt betydelig lavere enn de andre nordiske landene når det gjelder investeringer i FoU, og justert for lønns- og prisvekst innebærer årets forskningsbevilgning en realnedgang på 1,7 %. Dette står i kontrast til Høyres løfter under valgkampen om å øke den offentlige andelen til 1,25 % i en overgangsperiode for å styrke norsk innovasjons- og omstillingsevne.

Flere undersøkelser tyder på at færre vil bli forskere. Dette er særlig problematisk fordi det forventes økte studenttall og stor aldersavgang blant de ansatte ved universiteter og høyskoler, samtidig som Norge har store forskningsambisjoner. Dette krever en bevisst strategi for rekruttering og bedre karriereveier for unge forskere og undervisere. Her har både myndigheter og institusjonsledere et ansvar. I 2004 tjente forskere i det private i snitt 11 % mer enn statsansatte forskere. I 2014 hadde lønnsforskjellene økt til hele 20 %. Forskerforbundet ber om at det gjennomføres en undersøkelse av arbeidsvilkårene i UH-sektoren og oppfordrer samtidig til at rekruttering til forskeryrket prioriteres høyt i revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Styrk forskningsinstituttenes basisbevilgninger

Statsbudsjettet for 2018 innebærer enten nullvekst eller realnedgang for svært mange forskningsinstitutter. Mye skyldes effektiviseringskuttet. Dette står i motsetning til det påviste behovet for å styrke basisbevilgningen i sektoren. Den er for lav til å kompensere for at store deler av oppdragsmarkedet ikke finansierer langsiktig kompetanseoppbygging, eller for svingninger i de ulike markedene. Innovasjonspotensialet sektoren representerer, herunder samarbeid med næringslivet og offentlig sektor, utnyttes ikke godt nok. Krevende anskaffelsesprosedyrer knyttet til kortvarige prosjekter og lave beløpsgrenser, gjør at den enkelte forsker bruker mer tid på prosjektakkvisisjon og mindre på forskning og faglig utvikling. Dette rammer både kvalitet og effektivitet.

Det er derfor viktig å styrke den norske instituttsektorens konkurransekraft i et marked som er åpnet opp for internasjonal konkurranse. Da må basisbevilgningen økes til den er på linje med det forskningsinstitutter i andre europeiske land mottar i statlig støtte. Forskerforbundet foreslår at en forpliktende opptrapping av basisbevilgningen tas inn i revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning, med mål om at basisbevilgningen økes gradvis til 25 % i neste fireårsperiode. For 2018 må effektiviseringskuttet reverseres.

Videreføring av SAKS-midlene

På få år er antallet statlige institusjoner redusert fra 33 til 21. Mange institusjoner står fortsatt i krevende omstillingsprosesser som følge av strukturreformen. For å nå målet om økt kvalitet må fusjonene fortsatt følges opp med omstillingsmidler. I budsjettforslaget viderefører regjeringen bevilgninger på 145 millioner kroner til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger (SAKS). Institusjonene har tidligere beregnet at kostnadene ligger høyere enn dette. Forskerforbundet mener derfor nivået må videreføres på minst samme nivå som i 2017, dvs. 150 millioner kroner. Bedre kunnskap om reformens faktiske effekter, inkludert varige fusjonskostnader og innsparinger, får vi først når den tillyste forskningsbaserte evalueringen av strukturreformen er gjennomført.

Oppsummering av forbundets viktigste kommentarer:

  • Reverser effektiviseringskuttet på 0,5 % i hele forskningssektoren. FoU-aktivitet og utdanning må skjermes.
  • Initier en bred undersøkelse av arbeidsvilkårene i akademia og prioriter virkemidler for attraktive forskerkarrierer i langtidsplanen.
  • Ta inn en forpliktende opptrapping av forskningsinstituttenes basisbevilgninger i langtidsplanen, med mål om at basisbevilgningen økes gradvis til 25 % i neste fireårsperiode.
  • Viderefør SAKS-midlene på minimum samme nivå som i 2017.
  • Igangsett en forskningsbasert evaluering av strukturreformen i UH-sektoren.

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

  • Del denne siden: