Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

NOKUTs studietilsynsforskrift

Forskerforbundets uttalelse om ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften).

NOKUT
ved Terje Mørland

Deres ref:     Vår ref: 157866/1    Vår dato: 09.12.2016

Høringsuttalelse – Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)

Forskerforbundet viser til NOKUT sitt høringsbrev av 9. september og oversender med dette sitt innspill.

Innledende kommentarer

Forskerforbundet støtter arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for utdanningskvalitet, ny modell for tilsyn med høyere utdanning og målet om å styrke NOKUTs bidrag til kvalitetsheving i universitets- og høyskolesektoren. Vi mener dette kan bidra til bedre og mer kontinuerlig kvalitetsarbeid ved landets universiteter og høyskoler, og har derfor tidligere sluttet oss til grunnprinsippene om NOKUTs tilsynsvirksomhet.

Forskerforbundet mener utviklingen av NOKUTs rolle inn mot større vekt på rådgiving er riktig, selv om rollen som både tilsyn og rådgiver kan være problematisk. Et dilemma med målstyringen av utdanningen er at alle tvinges til å gjøre tilpasninger til ett standardisert kvalifikasjonsrammeverk og akkrediterings¬prinsipp, som i noen grad fører til ensretting og samlebåndsproduksjon. NOKUT må anerkjenne og gi rom for institusjoner og fagmiljøer som forsøker å forholde seg kritisk prøvende til undervisningsmetodikk, evalueringer og kvalitetsutvikling – også når det utfordrer etablerte standarder og rutiner. Vi forventer derfor et NOKUT som samarbeider mer med institusjonene og tverrinstitusjonelle samarbeidsorgan om kvalitetsutvikling. Kvalitetsindikatorer bør i større grad fokusere på at man jobber systematisk med kvalitet, og stiller krav både til institusjonene og til studentenes arbeid.

Tilsynsarbeidet må ivareta behovet for variasjon i høyere utdanning og gi rom for ulikhet i hva som kjennetegner kvalitet. For enkelte studier og studenter vil det være riktig med en rask og tidlig introduksjon til forskning, mens for andre vil innlæring av grunnleggende praksiskunnskap og ferdigheter være mer sentralt og riktig. Forskjellige studenter innenfor samme utdanning kan også ha forskjellige ønsker og behov. Overordnede nasjonale standarder vil derfor ikke være tilstrekkelige til å kunne uttrykke kvalitet både på et generelt og på et mer faginternt nivå. Vi må åpne for fagspesifikk og programspesifikk evaluering og vurdering på enkelte emner, og de indikatorene som vektlegges bør i større grad rette seg mot konstruktive prosesser og handlinger.

NOKUT er med studiekvalitetsforskriften gitt utvidede fullmakter. Det forplikter, og Forskerforbundet ønsker at NOKUT har handlingsrom til å vurdere kvalitet utover rent kvantitative størrelser. Det er avgjørende dersom en skal ta hensyn til ulikheter i fagprofil, fagtradisjoner og størrelse.

De utfyllende kommentarene i høringsnotatet viser at mange av de foreslåtte kravene åpner for stort skjønn og store tolkningsmuligheter. Det kan være utfordrende, gitt at NOKUTs tilsynsarbeid bør bygge på forutsigbare og forståelige kriterier. Stort handlingsrom kan også bidra til ytterligere byråkratisering og rapporteringssystemer, og ikke minst utfordre den institusjonelle autonomien og akademiske friheten. Forskerforbundet mener i lys av dette at tilsynsarbeidet må skje i nært samråd med sektoren slik at NOKUT og institusjonene får en mest mulig omforent forståelse av de ulike kriteriene og hvordan de skal inngå som ledd i en helhetlig vurdering.

Dersom institusjonene skal drive et systematisk kvalitetsarbeid blant annet etter kravene til undervisning og læringsmiljø og til de vitenskapelig ansattes kompetanse må de tilføres ressurser som gjør dette mulig. Sektoren står midt oppe i mange andre krevende prosesser som strukturreformen og endring av finansieringssystem. Dette må ses i sammenheng slik at institusjonene sikres tilstrekkelige ressurser til å kunne drive kvalitetsarbeidet.

Med de presiseringene og forbeholdene som framkommer over, kan Forskerforbundet i all hovedsak slutte seg til forslaget til ny studietilsynsforskrift. Vi har likevel noen konkrete innspill og kommentarer til de enkelte paragrafer og punkter i forslaget. Disse følger under.

Kapittel 2 Akkreditering av studier

§ 2-1 Grunnleggende forutsetninger
Forskerforbundet har ingen kommentarer til endringene

§ 2-2 Krav til studiet
Paragrafen er ny, men viderefører på mange områder gjeldende forskrift. I § 2-2 (4) heter det Studiets innhold skal være faglig oppdatert og oppdatert i forhold til utviklingen av kunnskap innen profesjons-, arbeids- og samfunnsliv. Forskerforbundet mener formuleringen er uklar. Ordlyden bør på en bedre måte fange opp intensjonen i merknaden; dvs. at et studie i sitt innhold skal være faglig oppdatert i forhold til både fagdiskursen i akademia og kunnskapsutviklingen i profesjon, arbeids- og samfunnsliv. 

§ 2-2 (7) Institusjonen som tilbyr studiet skal ha ordninger for samhandling med samfunns- og arbeidsliv tilpasset studiets egenart og profil. Forskerforbundet støtter dette kravet, fordi det presiseres at det må tilpasses studiets profil og egenart.
§ 2-2 (9) og 2-2 (10) om henholdsvis internasjonal og nasjonal studentutveksling og krav om praksisavtale er viktige videreføringer av gjeldende forskrift.

I § 2-2 (12) heter det: Rekruttering av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen skal kunne etablere og opprettholde et stabilt studiemiljø. Forskerforbundet er opptatt av at ressursene i sektoren benyttes godt. Samtidig kan verken et solid fagmiljø eller et godt studiemiljø bygges opp eller ned i takt med svingninger i studentrekruttering. Forskerforbundet mener det må være rom for skjønnsmessige vurderinger når det gjelder å opprettholde både fagmiljøer og studier, og at dette må sees i sammenheng med dimensjonering på nasjonalt nivå og ut fra at enkelte fag og studier har en særskilt nasjonal betydning. Institusjonene må sikres en grunnfinansiering som gjør det mulig å ivareta sentrale fagmiljø i perioder med sviktende studenttilstrømming.

§ 2-3 Undervisning og læring
Paragrafen er ny og en tilpasning til nytt krav i ESG2015. Forskerforbundet mener paragrafen på en god måte tydeliggjør krav og forventninger til studentene og betydningen av tilrettelegging for deres læring gjennom studiet. Vi støtter framhevingen av studentenes læringsutbytte og at arbeidsformer og vurderingsformer skal utformes i tråd med dette.

Forskerforbundet støtter ambisjonen om mer studentaktiv læring som et virkemiddel for økt kvalitet i høyere utdanning, og ser at NOKUT ønsker å framheve dette i § 2-3 (1). Vi er enig i at NOKUT ikke kan forskriftsfeste at studenten skal innta en aktiv rolle i sitt studium, og deler behovet for en mer åpen formulering. Vi mener likevel at også den valgte formuleringen er på grensen av hva som kan forskriftsfestes. Vi vil også presisere at større grad av studentaktiv læring ikke kan gjennomføres uten at det følges opp med ressurser. 

Forskriften tydeliggjør betydningen av arbeidslivsrelevans ved å stille krav om at studienes arbeidsmåter og vurderingsformer skal forberede for et arbeidsliv og samfunn i utvikling (jf. 2-3 (5)). Forskerforbundet er enig i at studentene vil tilegne seg ulike ferdigheter når de møter variasjon i arbeids- og vurderingsformer. Vi vil samtidig bemerke at det her må tas hensyn til det enkelte studies egenart og fagtradisjoner.

§ 2.3 (8) lyder: Institusjonen skal gjennom tilrettelegging av studiet sikre at et tilfredsstillende antall kandidater fullfører med et godt resultat på normert tid. I henhold til høringsnotatet er målsettingen her å tydeliggjøre institusjonenes ansvar for å tilrettelegge for at studentene kan fullføre til normert tid. Forskerforbundet er enig i at institusjonene har et ansvar for at studiene er dimensjonert slik at gjennomføring på normert tid er mulig. Vi mener det ikke er mulig, ei heller ønskelig, å tallfeste dette nærmere. Samtidig kan det stilles spørsmål ved hvordan tilfredsstillende antall og godt resultat skal bestå. Forskerforbundet vil understreke at tilsynet på dette området vil kreve en skjønnsmessig vurdering og skje i nær dialog med institusjon og fagmiljø. I likhet med for § 2-2 må tilsynet skje ut fra en samlet vurdering av måloppnåelse på de ulike kriteriene.

Forskerforbundet vil for øvrig framheve at kravene til undervisning og læring, slik de framgår av forslag til studietilsynsforskrifter, forutsetter tilgang til gode læringsressurser i form av både nok faglig ansatte, infrastruktur, undervisningsmateriell, bibliotekstjenester (jf. også omtale av § 2-3 (7) i vedlegg 1 til høringsbrevet). Institusjonene må sikres rammevilkår til å oppfylle forskriftens krav. Dermed forplikter forskriften også bevilgende myndigheter.

§ 2-4 Fagmiljø
I tråd med vårt innspill til studiekvalitetsforskriften, slutter Forskerforbundet seg til NOKUTs vurdering om at det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en generell standard for hva som ligger i «et bredt og stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse» (jf. studiekvalitetsforskriften § 3-2 (2)). Det må her tas hensyn til de enkelte fagenes egenart. Forskerforbundet mener videre at målet om et stabilt fagmiljø må sees i sammenheng med den utstrakte og uheldige bruken av midlertidige ansatte i sektoren.

Forskerforbundet støtter i prinsippet § 2.4 (1) slik den nå ligger. Utviklingen og bruk av eventuelle fagspesifikke og normgivende tall for fagmiljøets størrelse kan imidlertid ikke forstås som absolutte, men må inngå som del av en helhetlig faglig vurdering knyttet til det enkelte studietilbud. Når det gjelder formuleringen om at fagmiljøet må ha en størrelse som står i forhold til antall studenter, viser vi til vår kommentar under § 2-2 (12).

§ 2-4 (2) er ny og skal ivareta målet om å styrke vitenskapelig ansattes undervisningskompetanse. Kravet er generelt formulert og åpner for at institusjonene selv operasjonaliserer med hensyn til nivå og profil, noe Forskerforbundet støtter. Forskerforbundet vil ellers bemerke at forskriften på dette området må sees i sammenheng med den kommende Kvalitetsmeldingen for høyere utdanning, hvor vi forventer økt vektlegging av kompetanse i UH-pedagogikk.

Forskerforbundet understreker at det er arbeidsgiver, altså institusjonene, som har ansvaret for å sikre fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse. Flere steder i forslag til ny studietilsynsforskrift har NOKUT en studentsentrert tilnærming til utdanningskvalitet, for eksempel i forbindelse med lærings- og arbeidsformer. Det er i dag stort behov for kompetanseheving av faglige ansatte innen universitetspedagogikk og digital kompetanse. Dette kommer i tillegg til krav i § 2-4 (3 og 4) om andel ansatte med kompetanse på førstestillingsnivå. Samlet krever disse kravene at det settes av store ressurser til kompetanseheving fra både institusjonenes og myndighetenes side.

Forskerforbundet støtter § 2-4 (6) krav til fagmiljøet om erfaring fra praksisfeltet for studier med praksis. Vi er også enige i at et absolutt krav til fagmiljøet om aktiv deltakelse i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk begrenses til gradsgivende studier (jf. § 2-4 (7)).

§ 2-5 Utfyllende bestemmelser om fellesgrader
Forskerforbundet har ingen kommentarer til merknadsendringen.

§ 2-6 Særskilte bestemmelser og fagmiljø
Bestemmelsen er ny og tydeliggjør krav til kvalitetssikring i tilfeller der et studium tilbys i samarbeid med eksterne miljøer. Forskerforbundet mener dette legger til rette for samarbeid og god utnyttelse av faglige ressurser på tvers av institusjoner, samtidig som det overordnede ansvaret for kvaliteten i det aktuelle tilbudet er tydelig plassert.

§ 2-7 Særskilte bestemmelser for deltakelse i institusjonsovergripende kunstneriske stipendiatprogram
Forskerforbundet har ingen kommentarer.

Kap 3 Akkreditering av institusjoner

Når det gjelder kriteriene i § 3-1 anser Forskerforbundet at de er på et tilstrekkelig overordnet nivå. I § 3-2 Akkreditering til høyskole er det tydeliggjort at kravene også omfatter utdanningen og ikke bare forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Forskerforbundet støtter dette. I tillegg er lagt til at ovennevnte skal være av høy kvalitet.

Tilsvarende er det for § 3-3 Akkreditering til vitenskapelig høyskole og § 3-4 Akkreditering til universitet presisert at utdanning og forskning skal være av høy internasjonal kvalitet. Dette er en direkte følge av endringer i studiekvalitetsforskriften. Forskerforbundet bemerker at formuleringen «høy internasjonal» er diffus. Lest bokstavelig kan den tolkes til at det bare er fagmiljøer som stikker seg ut som verdensledende miljøer som vil kvalifisere. Et komma vil hjelpe (høyt, internasjonalt nivå), men spørsmålet er om dette er et operasjonelt mål.

Forskerforbundet viser for øvrig til sitt høringssvar til ny studiekvalitetsforskrift, hvor vi gikk imot forslagene om å stramme inn på kriteriene for å bli universitet og mer spesifikt omtalte de ulike kravene knyttet til mastergradstudier og doktorgradsstudier. 

Kap 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid

§ 4-1 Krav til systematisk kvalitetsarbeid
Av høringsnotatet framgår at de nye reguleringene ikke innebærer store endringer i det praktiske kvalitetsarbeidet for institusjoner som har et velfungerende kvalitetsarbeid. Det er likevel et nytt krav; at vurderingene av utdanningskvalitet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for vurdering av den samlede studieporteføljen til institusjonene. Forskerforbundet mener dette er en hensiktsmessig tilføyelse.

NOKUT har som mål å skape et forutsigbart rammeverk for kvalitetsarbeidet. Samtidig understrekes det i høringsnotatet at institusjonene ut fra størrelse, faglige profil og andre lokale behov selv kan bestemme hvordan kvalitetsarbeidet skal utformes og hvilken informasjon som anses nødvendig. Forskerforbundet mener dette er en viktig presisering. Tilsvarende støtter vi påpekingen i høringsnotatet om at verken studenter eller faglig ansatte skal utsettes for unødig evalueringstrykk.

Vi mener videre at kravet om at institusjonene skal ha en helhetlig kvalitetsstrategi som er forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivå, er viktig for å synliggjøre ansvar og hvilke aktører som inngår i kvalitetsarbeidet. Det kan bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter (jf. også § 2-2 (11)).

§ 4-2 Institusjonenes periodiske evalueringer
Forskerforbundet støtter at det er institusjonene selv som skal fastsette mandatet for, og intervallet mellom, de periodiske evalueringene.

Kap 5 NOKUTs akkreditering og tilsyn

§ 5-1 Søknad om akkreditering av studier og institusjoner
Forskerforbundet har ingen kommentarer til endringene

§ 5-2 Tilsyn med akkrediterte studier og institusjoner
Forskerforbundet har ingen kommentarer til endringene

§ 5-3 NOKUTs periodiske tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid
Forskerforbundet har ingen kommentarer.

§ 5-5 Oppnevning av sakkyndige
Det foreslås at den sakkyndige komiteen skal ha kompetanse i og erfaring fra tilsvarende eller beslektet studium – og ikke alle medlemmer av komiteen slik nåværende forskrift krever. Forskerforbundet mener endringen ivaretar hensynet til komiteens faglige legitimitet, og samtidig åpner for en noe større fleksibilitet i oppnevning av sakkyndige komiteer. Vi støtter derfor forslaget.

§ 6.1 Ikrafttredelse og overgangsregler
Forskerforbundet har ingen kommentarer

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

  • Del denne siden: