Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Effektivisering av håndheving på diskrimineringsområdet

Forskerforbundets kommentarer til høringsnotat fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Barne- og likestillingsdepartementet

Deres ref: Vår ref: 157139/1 mho Vår dato: 23.11.2016

Høringssvar – Effektivisering av håndheving på diskrimineringsområdet

Forskerforbundet har følgende kommentarer til departementets høringsbrev av 19.10.2016.

1. Innledning

Departements høringsdokument gir en grundig beskrivelse av dagens håndhevingsapparat både i Norge og i de nordiske landene. Dokumentet redegjør også godt for de vurderinger og hensyn som er lagt til grunn for dagens ordning.

Høringsnotatet redegjør i mindre grad for bakgrunnen for at man nå ønsker å fravike dagens ordning med at Ombudet ikke lenger skal være et håndhevingsapparat, men rendyrke pådriverrollen. Se nærmere under de enkelte punkt.

2. Kommentarer til departementets forslag

2.1 Lovhåndheveroppgaven skilles ut fra LDO

Det prinsipielt uheldige i at Ombudet skal både være lovhåndhever og pådriver for likestilling har vært drøftet en rekke ganger. Imidlertid har man likevel frem til nå konkludert med at det ikke er konkrete holdepunkter som tilsier at dagens ordning virker negativt for verken håndhever- eller pådriverrollen. Det vises særlig til NOU 2011:18 Struktur for likestilling.

Det foreligger ikke konkrete holdepunktet for at det svekker Ombudets legitimitet at pådriverrollen og håndheverrollen er lagt til samme organ.

Departementets høringsnotat belyser heller ikke om det faktisk forholder seg slik at dagens ordning svekker lovhåndhevingens legitimitet, utover at dette er påpekt fra arbeidsgiversiden.

Forskerforbundets erfaring er at Ombudet har stor legitimitet også fra arbeidsgiversiden. Det vises til at en rekke av våre medlemmer har klaget arbeidsgivere inn for likestillings- og diskrimineringsombudet, og at dette har vært tilstrekkelig til at arbeidsgivere har endret praksis, ofte før det har kommet en uttalelse fra Ombudet.

Forskerforbundets inntrykk er at de fleste arbeidsgivere naturlig nok opplever det ubehagelig å bli klaget inn for Ombudet for diskriminering, og således er uenig i diskrimineringspåstanden. Imidlertid er dette noe annet enn at arbeidsgiverne stiller spørsmål ved Ombudets legitimitet. En uttalelse fra Ombudet fremfor et vedtak fra en rettslig nemnd kan virke mindre «belastende» for både arbeidstaker og arbeidsgiver i det videre ansettelsesforholdet.

Formålet er å styrke diskrimineringsvernet. Rett praktisering av lovverket i tråd med samfunnsutviklingen er av stor betydning for håndhevingens legitimitet. For fagfeltet må det sees på som en styrke at Ombudet har både en pådriver- og en håndheverrolle. Den juridiske metode, tolkning og praktiseringen av den enkelte lov forutsetter at man som jurist har kunnskap om den strukturelle diskrimineringen og hvordan den påvirker samfunnet. Slik sett fremstår den ordning som man har i dag som en fordel ved at ulike disipliner kan nyttiggjøre seg kompetansen fra et blandet fagmiljø.

2.2 Håndhevingapparatet som en ren én-instansmodell

Forskerforbundet er enig med departementet i at hurtighet og effektivitet er sentralt for rettssikkerheten. Det ligger i sakens natur at sakene blir raskere avgjort ved et én-instanssystem. Etter Forskerforbundets syn er spørsmålet likevel om et én- instanssystem samlet sett styrker diskrimineringsvernet.

Vår bekymring til et én- instanssystem er knyttet til rettssikkerhetshensyn, og om dette svekker klageadgangen.

Nærmere om rettssikkerhetshensynet

Selv om Ombudet kun har uttalerett og det derfor kan argumenteres med at dagens system i realiteten er et én-instanssystem, svekker forslaget den rettsikkerheten som ligger i at den som klager og den som er innklagd kan få en forvaltningsmessig overprøving av saken før den evt. havner i rettsapparatet.

Klageadgangen som et lavterskeltilbud, herunder rettsgebyr

Etter vårt syn er det avgjørende for diskrimineringsvernet, herunder nødvendigheten av tilfanget av saker at man opprettholder klageadgangen som et lavterskeltilbud. Det legges nå opp til en rettsliggjøring av prosessen som kan medføre at barrierene for å klage høynes.

Forskerforbundet kan heller ikke se nødvendigheten av å innføre et rettsgebyr for å klage. Mange av våre medlemmer opplever det belastende å ta opp en sak om diskriminering (mot arbeidsgiver). Kravet om rettsgebyr kan være utslagsgivende for at de lar være å klage. Kravet om rettsgebyr vil antagelig være enda mer belastende for de som står utenfor arbeidslivet, da de rett og slett ikke kan prioritere å bruke penger på en klage.

3. Skjerpede krav til nemndlederne

Forskerforbundet støtter departementets kompetansekrav til nemndledere og medlemmer. For øvrig påpekes viktigheten av at nemndsmedlemmene bør ha erfaring med diskriminering som fagfelt.

Det vil være positivt om departementet tilstreber at arbeidslivets parter blir representert i nemnda, særlig i saker som angår arbeidslivet. Dette kan bidra til å gi Nemnda legitimitet og økt tillit hos partene.

4. Saksbehandlingsreglene effektiviseres

Forskerforbundet støtter departementets forslag om at Nemndas leder gis større mulighet til å henlegge og avgjøre saker. Vi støtter ikke forslaget om rettsgebyr, se ovenfor.

4.1. Nemndas myndighet til å ilegge oppreisning

Forskerforbundet støtter departementets forslag om at Nemnda gis myndighet til å ilegge oppreisning. Det vil innebære en betydelig styrking av diskrimineringsvernet i arbeidslivet at diskriminering får økonomiske konsekvenser.

5. Avslutning

Forskerforbundet finner grunn til å påpeke den korte høringsfristen i saken. Det er beklagelig at departementet ikke forholder seg til utgangspunktet om tre måneders høringsfrist i en så viktig sak som dette.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

  • Del denne siden: