Skjevrekruttering kan gi tap av talenter og dyktige ansatte og dermed tap av konkurranseevne i norsk forskningssektor. Akademia er for eksempel fremdeles preget av kjønnsskjevhet mellom ulike fag samt i vitenskapelige toppstillinger. 26,1 % av professorene i universitets- og høyskolesektoren var kvinner i 2014. I 2013 sank andelen nytilsatte kvinnelige professorer fra 36 til 33 %, men økte til 35 % i 2014. Mellom 2008 og 2014 har andelen kvinner blant nytilsatte professorer variert mellom 30 og 36 % på sektornivå.

Årsakene til at kvinner i mindre grad enn menn når til topps i en akademisk karriere er sammensatte. Undersøkelser viser at kvinner i gjennomsnitt i mindre grad enn menn kan utnytte fritiden til å forske, og at de er overrepresentert når det gjelder midlertidig tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger. Tiltak for å redusere bruken av midlertidig tilsetting og for å legge til rette for at arbeidsoppgavene lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen er derfor viktige i et likestillingsperspektiv.

Forskerforbundet arbeider for at:

• Ulikebehandling avdekkes.
• Ansatte ikke skal diskrimineres på grunnlag av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne eller seksuell orientering.
• Tillitsvalgte skal gis opplæring i lov- og avtaleverk som omhandler diskriminering.
• Kvinneandelen i toppstillinger økes med 2 prosentpoeng i året.
• Myndighetene og institusjonene setter måltall for å øke andelen av kvinner til vitenskapelige toppstillinger og faglige lederstillinger.
• Institusjonene skal ha strategier for rekruttering av det underrepresenterte kjønn og befolkningsgrupper både blant studenter og ansatte.

Fra Forskerforbundets arbeidsprogram 2016–2018.