Forsknings- og kunnskapssektoren er fremdeles preget av kjønnsskjevhet i flere fag samt i toppstillinger. 30,8 % av professorene i universitets- og høyskolesektoren var kvinner i 2018 *). Andelen nytilsatte kvinnelige professorer har økt fra 31 % i 2008 til 41 % i 2017, men fremdeles er den lav for naturvitenskap (37 %) og teknologi (23 %). **)

Årsakene til at kvinner i mindre grad enn menn når til topps i en akademisk karriere er sammensatte. Undersøkelser viser at kvinner i gjennomsnitt i mindre grad enn menn kan utnytte fritiden til å arbeide, og at de er overrepresentert når det gjelder midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger. Tiltak for å redusere bruken av midlertidig ansettelse og for å legge til rette for at arbeidsoppgavene lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen er derfor viktige også i et likestillingsperspektiv.

Forskerforbundet arbeider for at:

• Forskjellsbehandling avdekkes.
• Tillitsvalgte skal gis opplæring i lov- og avtaleverk som omhandler likestilling.
• Det er kjønnsbalanse i alle stillinger.
• Myndighetene og institusjonene setter måltall for å øke andelen av kvinner til vitenskapelige toppstillinger, forskningsledelse og faglige lederstillinger.
• Institusjonene skal ha strategier for rekruttering av det underrepresenterte kjønn både blant studenter og ansatte.
• Institusjonene har strategier for å håndtere trakassering og seksuell trakassering.

Fra Forskerforbundets arbeidsprogram 2019–2021.
Tall fra *) DBH og **)Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2018.