5.1 Kvalitet i høyere utdanning

Forskningsbasert utdanning er en nødvendig forutsetning for kvalitet i undervisningen og for at studentene skal introduseres for, og gis mulighet til å involveres i, forskningsaktiviteter underveis i studiet. Kvalitet i høyere utdanning handler om gode læringsvilkår for studentene, og om ansattes mulighet til å gi god, forskningsbasert undervisning og veiledning.

Underviserundersøkelsen viser at underviserne opplever et betydelig tidspress, og at det ikke blir satt av nok tid til undervisning og veiledning. Omleggingen til digital undervisning har forsterket dette bildet.

Antallet studenter i høyere utdanning økte fra knappe 260 000 i 2015 til over 290 000 i 2020. Sett i sammenheng med ambisjonen i kompetansereformen om at ingen skal gå ut på dato tilsier dette at tilstrømmingen til høyere utdanning vil fortsette i perioden.

Omtrent halvparten av bachelorstudentene fullfører innen normert tid, og 56 % av mastergradsstudentene. Deet er behov for å fortsette arbeidet for økt utdanningskvalitet. God undervisning skjer i konkrete møter mellom mennesker, og gjennom studentaktive undervisningsformer og læringsmiljøer.

Livslang læring blir en stadig viktigere del av oppdraget til universitetene og høyskolene. Etter- og videreutdanning må utvikles med samme krav til kvalitet og forskningsbasert undervisning som de ordinære tilbudene, uten at det går på bekostning av gradsutdanningene.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Det skal være lik rett og tilgang til høyere utdanning og at gratisprinsippet ligger fast.
  • Høyere utdanning skal være forskningsbasert og at vitenskapelige stillinger som hovedregel er kombinerte med rett og plikt til både FoU-arbeid og undervisning.
  • Vitenskapelig ansatte har tid og ressurser til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av undervisningen.
  • Institusjonene legger til rette for kollegiale fellesskap, kollegaveiledning og en kultur for samarbeid, erfaringsutveksling og læring.
  • Institusjonene legger til rette for kompetanseheving og faglig oppdatering for administrativt ansatte.
  • Institusjonene har høyt kvalifiserte og tilstrekkelig bemannede forsknings- og studieadministrative tjenester og tekniske støttestrukturer.
  • Studenter og ansatte skal ha et lærings- og helsefremmende arbeidsmiljø med egnede undervisningsarealer, arbeidsplasser, bibliotekressurser, gode digitale løsninger og nødvendig infrastruktur.

5.2 Finansiering av høyere utdanning

Finansieringen av høyere utdanning må sikre forskningsbasert undervisning, faglig bredde, langsiktighet og stabilitet. Det er nødvendig for å bygge og ivareta solide fagmiljø, og for å kunne tilby gode arbeidsvilkår. Dette innebærer en finansieringsmodell med en sterk basisfinansiering og fullfinansierte studieplasser som sikrer institusjonene en forutsigbar ressurssituasjon for det faglige tilbudet som skal gis.

Institusjonene har et ansvar for å ikke ta opp flere studenter enn det bevilgningene tilsier. Mye av studentøkningen har kommet ved at institusjonene tar opp studenter som bare finansieres gjennom den åpne resultatbaserte uttellingen som er om lag 40 % av normert studieplasskostnad.

Økende grad av finansiering gjennom ulike konkurransebaserte arenaer og tilskuddsordninger bidrar til økt byråkratisering, høy bruk av midlertidige ansettelser og svekker det institusjonelle handlingsrommet. Innføring av nye økonomiske insentiver eller særlige tiltak for å stimulere til økt utdanningskvalitet og mer fleksible utdanningstilbud, må finansieres med friske midler.

Så vel forskningsambisjoner som mål om framtidsrettede utdanningstilbud og arbeidsformer forutsetter hensiktsmessige bygg, moderne forskningsinfrastruktur og tilrettelegging for digitalisering. Det store etterslepet i investeringen i bygg, forskningsinfrastruktur, drift og vedlikehold gjør det vanskelig å utnytte potensialet i høyere utdanning til fulle.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Basisbevilgningen til universitetene og høyskolene heves for å sikre ansatte nødvendig tid til forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning og formidling.
  • Den samlede rammebevilgningen gjøres mindre resultat- og konkurransebasert.
  • Institusjonenes studentopptak står i samsvar med faktisk bevilgning, slik at hensynet til kvalitet i utdanning og forskning ivaretas.
  • Investeringsplanen for vedlikehold, drift av bygg og infrastruktur følges av forpliktende bevilgninger.
  • En studiefinansiering som gjør det mulig for studentene å studere på heltid, og som gir de som fullfører master- og PhD-studier rett til å avskrive en del av studielånet.