Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Utdanningspolitikk

(Forskerforbundets arbeidsprogram 2019–2021)

5.1 Kvalitet i høyere utdanning
5.2 Finansiering av høyere utdanning

5.1 Kvalitet i høyere utdanning

Kvalitet i høyere utdanning handler om studentenes opplevelser og arbeidslivets behov, samt om ansattes opplevelse av å gi god, forskningsbasert undervisning og veiledning. Undersøkelser viser at ansatte er opptatt av og ønsker å videreutvikle undervisningen, men at de står i et krysspress mellom oppgaver tilknyttet forskning, utdanning og formidling.

Ambisjoner om tettere oppfølging av studentene, mer varierte undervisnings- og læringsformer og studentaktiv forskning fordrer tid, ressurser, kultur for samarbeid og rom for undervisningsfaglige diskusjoner og erfaringsdeling. Det teknisk-administrative støtteapparatet må dimensjoneres i henhold til disse behovene.

Høyere utdanning skal være forskningsbasert. Da må vitenskapelig ansatte som hovedregel være ansatt i kombinerte stillinger med rett og plikt til å drive FoU-arbeid. Det er en nødvendig forutsetning for kvalitet i undervisningen og for at studentene skal introduseres for, og gis mulighet til å involveres i, forskningsaktiviteter underveis i studiet.

Universitetene og høyskolene må dimensjoneres for fortsatt studentvekst og ha kompetanse til å møte en mer differensiert studentgruppe. Tilstrekkelig antall ansatte og et lærings- og helsefremmende arbeidsmiljø er nødvendig for å redusere frafall og styrke gjennomføringsgraden.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Det skal være lik rett og tilgang til utdanning og at gratisprinsippet ligger fast.
  • Høyere utdanning er forskningsbasert og at vitenskapelige stillinger som hovedregel er kombinerte stillinger med rett og plikt til både forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning og formidling.
  • Vitenskapelig ansatte har tid og ressurser til å kvalitetssikre undervisningen, utvikle gode læremidler og ta i bruk nye lærings- og vurderingsformer.
  • Institusjonene legger til rette for kollegiale fellesskap, kollegaveiledning og en kultur for samarbeid, erfaringsutveksling og læring.
  • Institusjonene frigjør tid til nødvendig kompetanseutvikling og faglig oppdatering for vitenskapelig og administrativt ansatte.
  • Dosentløpet tydeliggjøres og en meritteringsordning for undervisning utvikles innenfor nasjonale rammer for alle vitenskapelige stillinger.
  • Studenter og ansatte skal ha et lærings- og helsefremmende arbeidsmiljø med egnede undervisningsarealer, arbeidsplasser, bibliotekressurser, gode digitale løsninger og nødvendig infrastruktur.
  • Institusjonene har høyt kvalifiserte og tilstrekkelig bemannede forsknings- og studieadministrative tjenester og tekniske støttestrukturer.

5.2 Finansiering av høyere utdanning

Institusjonene må ha en basisbevilgning som sikrer forskningsbasert undervisning, faglig bredde, langsiktighet og stabilitet. Det er nødvendig for å bygge og ivareta solide fagmiljø, og for å kunne tilby gode arbeidsvilkår. En finansieringsmodell med sterk basisfinansiering og dagens nivå på den resultatbaserte finanseringen må videreføres. Institusjonene har en forpliktelse overfor studentene, og må ha en forutsigbar ressurssituasjon for det faglige tilbudet som skal gis. Institusjonene har på sin side et ansvar for å ikke ta opp flere studenter enn det bevilgningene tilsier.

Bruk av økonomiske insentiver eller særlige tiltak for å stimulere til økt utdanningskvalitet må finansieres ved hjelp av friske midler. Tilsvarende må institusjonene ha like muligheter til å få uttelling over de resultatbaserte finansieringskomponentene.

Så vel forskningsambisjoner som mål om framtidsrettede utdanningstilbud og arbeidsformer forutsetter hensiktsmessige bygg, moderne forskningsinfrastruktur og tilrettelegging for digitalisering. Det store etterslepet i investeringene i bygg, forskningsinfrastruktur, drift og vedlikehold gjør det vanskelig å utnytte potensialet i sektoren til fulle.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Basisbevilgningen til universitetene og høyskolene heves for å sikre ansatte nødvendig tid til forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning og formidling.
  • Resultatbaserte finansieringskomponenter har åpen ramme slik at en samlet økning på resultatkomponenten automatisk gir økt ressursramme.
  • Den samlede rammebevilgningen ikke gjøres mer resultat- eller konkurransebasert.
  • Institusjonenes studentopptak står i samsvar med faktisk bevilgning, slik at hensynet til kvalitet i utdanning og forskning ivaretas.
  • Investeringsplanen for vedlikehold, drift av bygg og infrastruktur følges av forpliktende bevilgninger.
  • Studentene har en studiefinansiering som muliggjør studier på heltid, og som gir sterkere insentiver til å fullføre studier på master- og doktorgradsnivå.

 

Neste (Organisering og ledelse av kunnskapsinstitusjoner)
Forrige (Forskningspolitikk)
Tilbake til hovedside Arbeidsprogram

  • Del denne siden: