Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Utdanningspolitikk og kunnskapsforvaltning

(Forskerforbundets arbeidsprogram 2016–2018)

5.1 Forskningsbasert utdanning
5.2 Gode økonomiske rammebetingelser
5.3 Organisering og ledelse av kunnskapsinstitusjoner

5.1 Forskningsbasert utdanning

Institusjonene i høyere utdanning skal tilby forskningsbasert undervisning som forutsetter at de vitenskapelig ansatte som hovedregel er ansatt i kombinerte stillinger med rett og plikt til å drive FoU-arbeid. Dette er en nødvendig forutsetning for kvalitet i undervisningen. Studentene skal introduseres for, og gis mulighet til å involveres i, forskningsaktiviteter underveis i studiene. Evalueringsformene må være tilpasset fagenes egenart og studentene skal gis tett oppfølging underveis i studiet. Det er viktig å sikre studentene rammevilkår som gjør det mulig å studere på heltid.

Kvalitetsreformen som ble innført i 2003 skulle gi økt studiekvalitet ved tettere oppfølging av den enkelte student og raskere gjennomstrømming. Frafallet i høyere utdanning, antallet som gjennomfører på normert tid og antallet studenter per lærer er omtrent uforandret. Det har samtidig vært en stor effektivitetsøkning i form av produserte studiepoeng og institusjonene har tatt opp langt flere studenter enn de har fullfinansiering til. Dette gir dårligere oppfølging av studentene, med mer undervisningsbelastning for de ansatte og mindre lærerkontakt for studentene enn forutsatt. Det er derfor grunn til å videreutvikle kvaliteten i høyere utdanning ved blant annet å prioritere opp utdanningsgjerningen og gi undervisning bedre rammevilkår og høyere status. Gode læremidler er en forutsetning for god kvalitet og ansatte må stimuleres til å prioritere slikt arbeid.

Det er viktig med en bred tilnærming til kvalitet i utdanningene. For å få et best mulig bilde av utdanningskvaliteten er det i tillegg til kvantitative mål viktig å vektlegge perspektivet til både nåværende og tidligere studenter, til fremtidige arbeidsgivere så vel som til de ansatte som arbeider med utdanningene og kvalitetsutvikling i det daglige. Økt vektlegging av pedagogiske kvalifikasjoner og basiskompetanse vil bidra til økt kvalitet på undervisningen i universitets- og høyskolesektoren.

Det er grunn til å forvente fortsatt vekst i søkningen til høyere utdanning i perioden, og universitetene og høyskolene må sikres rammevilkår som gjør det mulig å møte den forventede studentveksten på en god måte.

Forskningsadministrasjon, studieadministrasjon og teknisk støtteapparat er viktige faktorer for kvalitet på forskning og undervisning.

Lik rett til utdanning innebærer at det offentlige har ansvar for å finansiere høyere utdanning, sørge for nødvendig utstyr til god undervisning og opprettholde en tilfredsstillende studiefinansiering.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Det skal være lik rett til utdanning i Norge og tilgangen til høyere utdanning sikres.
  • Institusjonene i høyere utdanning skal tilby forskningsbasert undervisning og de vitenskapelige stillingene skal som hovedregel være kombinerte med rett og plikt til både forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning og formidling.
  • Høy kvalitet i undervisningen sikres ved god oppfølging av studentene underveis i studiet ved blant annet veiledning, tilpassede eksamens- og vurderingsformer, god praksis og involvering i forskning.
  • Den resultatbaserte undervisningskomponenten endres ved at insitamentet knyttet til studiepoengproduksjon reduseres.
  • Institusjonenes produksjon av studiepoeng bringes mer i balanse med den faktiske bevilgningen.
  • Ansatte sikres tilstrekkelig tid til undervisning og forberedelse ved at det utvikles realistiske arbeidsplaner.
  • Arbeidsplaner er tilstrekkelig dokumentasjon på den tilsattes arbeidstid.
  • Institusjonene må legge til rette for at ansatte kan utvikle gode læremidler og ta i bruk nye læringsformer. For å heve utdanningskvaliteten kan det tilbys kollegaveiledet undervisning.
  • Undervisningskompetanse tillegges vekt ved tilsetting, stillingsopprykk og lønnsplassering.
  • Ordningen med Sentre for fremragende utdanning videreutvikles og det må legges inn kobling til utdanning som et vilkår i tildeling av Sentre for fremragende forskning.
  • Institusjonene i høyere utdanning skal ha gode studieadministrative tjenester til ansatte og studenter samt moderne og hensiktsmessige undervisningslokaler.
  • Studentene sikres en studiefinansiering som gjør det mulig å være heltidsstudent.

5.2 Gode økonomiske rammebetingelser

Gode arbeidsvilkår tiltrekker seg dyktige medarbeidere og gir bedre kvalitet. Forskerforbundet ønsker derfor en finansieringsordning som kan stimulere til bedre arbeidsvilkår og kvalitet i kunnskapsproduksjonen. Forskningsinstitusjonene er avhengige av tilstrekkelig grunnfinansiering for å sikre faglig videreutvikling og faglig uavhengighet i forhold til oppdragsgivere.

Forskning og kunnskapsproduksjon er en aktivitet med lang tidshorisont. Det er en utfordring at forskningsfinansieringen over statsbudsjettet og særlig eksternfinansieringen er for kortsiktig. Dagens offentlig anbudsregler med svært lave beløpsgrenser og krevende anskaffelsesprosedyrer bidrar til utlysning av mange kortsiktige prosjekter og høy usikkerhet knyttet til mange små oppdrag med hver sine søknader og rapporteringskrav. En konsekvens er at antall arbeidstimer som går med til å søke om midler har økt kraftig.

Dagens finansieringssystem i universitets- og høyskolesektoren fungerer i hovedsak bra og det er ikke grunn til å gjøre store endringer i finansieringssystemet. Det er samtidig svakheter som kan forbedres, og da særlig knyttet til behov for mer langsiktighet og kvalitet i finansieringen. For å sikre langsiktighet, forutsigbarhet og stabilitet må dagens modell med en sterk basisfinansiering og dagens nivå på den resultatbaserte finansieringen videreføres. Basisbevilgningen skal sikre at institusjonene kan tilby forskningsbasert undervisning og er en forutsetning for at institusjonene kan bygge fagmiljø over tid.

Den resultatbaserte omfordelingskomponenten (RBO) er lik for alle institusjoner innenfor et nullsumspill. Økt produksjon over tid vil dermed svekke insentivvirkningen av RBO dersom rammen ikke øker. Videre har institusjonene ulik mulighet til å kunne få uttelling i RBO når insentivene retter seg mot forskning, og ikke balanseres av tilsvarende insentiver for utviklingsarbeid, formidling og samfunnskontakt.

Det er et stort etterslep i investeringene i bygg og moderne forskningsinfrastruktur samt innen drift og vedlikehold. Det er en tendens til at nybygg i forsknings- og kunnskapssektoren medfører at ansatte plasseres i flermannskontor og åpne landskap. Når FoU-arbeidet og studentoppfølgingen- og veiledningen må skje i åpne kontorlandskap opplever mange at det er vanskelig å opprettholde kvaliteten på det faglige arbeidet.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Universitetene og høyskolene må sikres tilstrekkelige bevilgninger til å kunne tilby forskningsbasert undervisning med god oppfølging av den enkelte student.
  • Forsknings- og kunnskapsinstitusjonene har en tilstrekkelig basisbevilgning til å sikre stabilitet og langsiktighet samt handlingsrom til både å kunne foreta satsinger og opprettholde faglig bredde.
  • Forskningsfinansieringen sikrer tilstrekkelig langsiktighet for institusjonene og kunnskapsarbeiderne. Det offentlige må etterspørre mer langvarige FoU-oppdrag.
  • Terskelverdien for å sette FoU-oppdrag på anbud heves til 1 mill. kroner.
  • Basisfinansieringen til universiteter og høyskoler gjennomgås med sikte på å fjerne åpenbare urimeligheter. Grunnbevilgningen til institusjonene må heves slik at de ansatte sikres nødvendig tid til FoU.
  • Forsknings- og kunnskapsinstitusjonene sikres full lønns- og pensjonskompensasjon.
  • RBO omgjøres slik at den ikke har en lukket ramme.
  • Arbeidsoppgaver som legges til institusjonene fullfinansieres slik at den faglige virksomheten kan opprettholdes på et høyt nivå.
  • Vedlikehold og drift av bygg og infrastrukturer gis nødvendig finansiering.
  • De økonomiske rammene for nybygg i staten økes slik at de ansatte kan tilbys tilfredsstillende kontorarbeidsplasser.

5.3 Organisering og ledelse av kunnskapsinstitusjoner

Staten og politiske myndigheter har et overordnet ansvar for universitets- og høyskolesektoren. Universiteter og høyskoler er viktige kulturbærere og skal ha akademisk og kunstnerisk frihet og være faglig uavhengige av staten. Statens rolle er å være en garantist for institusjonenes autonomi og akademiske frihet. Dette forutsetter at institusjonene har en styringsordning som sikrer autonomi fra eier, enten det er departement eller privat stiftelse.

Instituttsektoren utfører nesten ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU. Det er tverrpolitisk enighet om at instituttsektoren fyller en viktig funksjon som leverandør av forskningsbasert kunnskap til næringsliv, offentlige myndigheter og andre. Samtidig mangler det en helhetlig politikk for sektoren. Det har over tid gjort at forskningsinstituttene har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon med dårlige faglige rammebetingelser.

Institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren har brede og sammensatte mål. I kunnskapsinstitusjoner må de ansatte gis tillit og involveres i styringen gjennom former for kollegiale organer. Styringsprinsipper fra andre sektorer kan ikke uten videre importeres.

Universitetene og høyskolene har myndighet til selv å avgjøre den interne styringsstrukturen når det gjelder tilsetting eller valg av faglige ledere, todelt eller enhetlig ledelse og videreføring eller nedleggelse av kollegiale organ. Dette er viktig for å få en god styringsstruktur tilpasset de ulike institusjonene. Videre må universiteter og høyskoler styres gjennom bred involvering av de ansatte. Dette er nødvendig for å forvalte den akademiske friheten på en god måte og forutsetter at institusjonene har kollegiale organer med innflytelse over faglige spørsmål og prioriteringer.

For å sikre en best mulig utnyttelse av forskningsmidlene er det behov for en tydeligere arbeidsdeling mellom de ulike forskningsutførende sektorene. I den grad institusjonene konkurrerer om samme forskningsmidler må hensynet til like konkurransevilkår ivaretas.

Sammenslåinger og nettverksdannelser i forsknings- og kunnskapssektoren må ha som mål at det skal bli bedre kvalitet på kunnskapsproduksjonen. Prosessene knyttet til sammenslåinger og nettverksdannelser må ikke trekke ut i tid slik at tid og energi forsvinner bort fra kjernevirksomheten. Etter en sammenslåing starter et tid- og ressurskrevende arbeid med å konsolidere den nye organisasjonen.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Universitetene og høyskolene skal være statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.
  • Det må utvikles en nasjonal strategi for instituttsektorens rolle i det norske kunnskapssystemet med avklaring av dimensjonering og finansiering.
  • Styringen av kunnskapsinstitusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren må ta hensyn til institusjonenes komplekse mål og sikre god involvering av de ansatte.
  • Det etableres en sterkere arbeidsdeling mellom de forskningsutførende sektorene, som samtidig ivaretar hensynet til like konkurransevilkår.
  • Universitetene og høyskolene skal i sitt valg av styringsstruktur opptre ryddig og følge lov- og avtaleverk slik at både studenter og ansatte får innsyn og reell medbestemmelse.
  • Kollegiale organer skal opprettholdes på alle nivå, og universitetene og høyskolene skal selv kunne avgjøre om rektor skal velges eller tilsettes.
  • Sammenslåinger i forsknings- og kunnskapssektoren må være frivillige, ha økt kvalitet som målsetting og være forankret i institusjonene.
  • Fusjoner fullfinansieres og at fusjonerte institusjoner sikres rammevilkår som gjør det mulig å videreutvikle institusjonen. Eventuelle synergieffekter må ses over 7-10 år.
  • Strukturprosessen og fusjonene må følgeevalueres.

 

Neste (Organisasjons- og kommunikasjonsarbeid)
Forrige (Forsknings- og innovasjonspolitikk)
Tilbake til hovedside Arbeidsprogram

  • Del denne siden: