Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Organisering og ledelse av kunnskapsinstitusjoner

(Forskerforbundets arbeidsprogram 2019–2021)

Institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren har brede og sammensatte mål. I kunnskapsinstitusjoner må de ansatte gis tillit og involveres gjennom ulike former for kollegiale organer.

Universiteter og høyskoler er viktige kulturbærere og skal ha akademisk og kunstnerisk frihet og være faglig uavhengige av staten. De må styres gjennom bred involvering av ansatte og studenter. Kollegiale organer er nødvendig for å sikre innflytelse over faglige spørsmål og prioriteringer.

Instituttsektoren står for en vesentlig andel av forskningen som utføres i Norge, og fyller en viktig funksjon som leverandør av forskningsbasert kunnskap til næringsliv, offentlige myndigheter og andre. Imidlertid er det stort sprik mellom rammebetingelser og bredden av oppgaver og mulighet for faglig utvikling. Det foreligger et bredt, forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om instituttsektorens særpreg, rammevilkår og potensial som åpner for mer helhetlig politikk.

For å sikre best mulig utnyttelse av forskningsmidlene er det behov for tydeligere arbeidsdeling og samarbeid mellom de ulike forskningsutførende sektorene. I den grad institusjonene konkurrerer om forskningsvilkår, må hensynet til like konkurransevilkår ivaretas.

Sammenslåinger og nettverksdannelser i forsknings- og kunnskapssektoren må ha økt kvalitet på kunnskapsproduksjonen som mål, og følges av forskningsbaserte evalueringer.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Styring, organisering og ledelse av institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren tar hensyn til institusjonenes komplekse mål og sikrer god involvering av de ansatte.
  • Universiteter og høyskoler er statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og sikres institusjonell autonomi.
  • Universiteter og høyskoler i valg av styringsstruktur sikrer at både studenter og ansatte får innsyn og reell medbestemmelse.
  • Endringen av universitets- og høyskoleloven i 2016 med ansatt rektor som hovedmodell blir evaluert.
  • Kollegiale organer opprettholdes på alle nivå, og at universitetene og høyskolene selv kan avgjøre om faglige ledere skal velges eller ansettes.
  • Ledere med personalansvar rekrutteres ved valg eller ansettelse.
  • Det foretas en gjennomgang for å tydeliggjøre instituttsektorens fremtidige rolle i det norske kunnskapssystemet.
  • Det etableres en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom de forskningsutførende sektorene, hvor hensynet til samarbeid, komplementaritet og like konkurransevilkår ivaretas.
  • Sammenslåinger i forsknings- og kunnskapssektoren er frivillige, forankret i institusjonenes samfunnsoppdrag og har økt kvalitet som målsetting.
  • Fusjoner fullfinansieres og at fusjonerte institusjoner sikres rammevilkår som gjør det mulig å videreutvikle institusjonen. Eventuelle synergieffekter må ses over 7–10 år.
  • Det gjennomføres en forskningsbasert evaluering av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren.
  • Styring, organisering og ledelse av forskningsinstituttene tar utgangspunkt i at prosjektinnhentingen er forskerdrevet, at strukturen i sektoren i stor grad er markedstilpasset og at instituttene har både en regional, nasjonal og internasjonal rolle.

 

Neste (Organisasjons- og kommunikasjonsarbeid)
Forrige (Utdanningspolitikk)
Tilbake til hovedside Arbeidsprogram

  • Del denne siden: