Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Forskningspolitikk

(Forskerforbundets arbeidsprogram 2019–2021)

4.1 Behov for økt forskningsinnsats
4.2 Kvalitet i FoU-arbeidet
4.3 Utdannings- og rekrutteringsstillinger
4.4 Internasjonalisering

4.1 Behov for økt forskningsinnsats

Forskning, utdanning og forskningsdrevet innovasjon er grunnleggende for å møte framtidige kunnskaps- og omstillingsbehov og for å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn. Nasjonale og globale utfordringer krever at det satses sterkere på kunnskapsutvikling. Norge investerer imidlertid fortsatt mindre i forskning enn våre naboland Sverige, Danmark og Finland.

Forskningsinnsatsen må bygge på en helhetlig forskningspolitikk. Regjeringen må ta et sterkere ansvar for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet, og samtidig sikre god koordinering av den offentlige. Departementenes sektoransvar må ivaretas bedre. Samtlige departement må ta et ansvar for forskningsbasert politikkutforming og ressursforvaltning på sine områder.

De siste årene har den økte forskningsinnsatsen stort sett kommet innenfor styrt forskning. Spissing og strategisk prioritering er nødvendig, men må ikke gå på bekostning av grunnforskning og bredde. Basisbevilgningene er avgjørende for kunnskapsinstitusjonenes handlingsrom og kjernevirksomhet. For mange institusjoner har avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen resultert i nullvekst eller realnedgang. Ytterligere kutt vil ikke føre til mer effektivisering, men svekke kvaliteten. 

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Norge øker forskningsinnsatsen til 3 % av BNP innen 2030 og det utarbeides en opptrappingsplan frem mot målet der det offentliges andel av innsatsen utgjør 50%.
  • Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning gir økt langsiktighet til hele kunnskapssektoren gjennom planmessig opptrapping av innsatsen i tråd med påviste behov.
  • Offentlig sektor etterspør mer langvarige FoU-oppdrag.
  • Bevilgningene til langsiktig grunnleggende forskning gis en vesentlig økning.
  • Basisbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter styrkes.
  • Arkiv, bibliotek og museum gis bedre rammebetingelser for å kunne ivareta sitt ansvar for forskning, samlinger og formidling.
  • Forskningsrådet øker støtten til forskningsprosjekter for arkiv, bibliotek og museum.
  • Avsetningene til frie grunnforskningsmidler i Forskningsrådet økes vesentlig og detaljstyringen av forskningsprogrammene reduseres.
  • Regjeringen og departementene følger opp sektoransvaret for forskning og bedre koordinering av den offentlige forskningsinnsatsen.
  • Faglig virksomhet skjermes fra avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

4.2 Kvalitet i FoU-arbeidet

Institusjoner og kunnskapsarbeidere i hele forsknings- og kunnskapssektoren må sikres nødvendige rammevilkår for faglig utvikling. Det er avgjørende for at institusjonene skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Kunnskapsarbeidere opplever at de ikke har tilstrekkelig tid og ressurser til å utøve forskning, utviklingsarbeid og kunnskapsproduksjon. Krav til forskningskvalitet og forventning om forskningsbasert høyere utdanning forutsetter at vitenskapelig ansatte har forskningstid som del av sin arbeidstid. Tilsvarende må forskere og kunnskapsarbeidere i alle sektorer sikres tid til FoU.

FoU-arbeid må sees i lys av en bred forståelse av forskningskvalitet som inkluderer særpreg ved det enkelte fagområde og institusjon. Tendensen til overdreven bruk av kvantitative indikatorer som grunnlag for ressurstildeling og anerkjennelse, trekker i retning av en snever og instrumentell kvalitetsforståelse.

Økt langsiktighet i forskningsvirksomheten er nødvendig for å kunne bygge gode fagmiljøer og øke kvaliteten på FoU-arbeidet. Gode administrasjons- og bibliotektjenester er en ressurs som bidrar til økt kvalitet i utdanning og forskning.

Forskningskvalitet må sikres gjennom rammebetingelser og et bredt offentlig ordskifte om nødvendige veivalg og prioriteringer. FNs bærekraftsmål for 2030 synliggjør behovet for helhetstenkning og handlekraft i møte med samfunnsutfordringer globalt, nasjonalt og lokalt. Langtidsplanen er et viktig strategisk styringsverktøy, men må springe ut av en bredere forskningspolitisk diskurs.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • FoU-arbeidet skjer i lys av en bredere tolkning av forskningskvalitet enn kun kvantitative parametere.
  • Stillingene som professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor i universitets- og høyskolesektoren sikres individuell rett og plikt til lik fordeling av arbeidstiden til forskning og undervisning/museumsarbeid etc. (50-50) når andre oppgaver er trukket fra.
  • Vitenskapelig ansatte i øvrige kombinerte stillinger i alle sektorer sikres minimum 30 % av arbeidstiden til FoU.
  • Ansatte og studenter skal ha tilgang til oppdatert og kvalitetssikret vitenskapelig utstyr og bibliotekressurser samt et kompetent teknisk og administrativt støtteapparat.
  • Samlingene bevares slik at det viktigste grunnlaget og potensial for forskning og kunnskapsutvikling ved museene sikres.
  • Tradisjonen med forskningsmeldinger videreføres.

4.3 Utdannings- og rekrutteringsstillinger

Det er et stort behov for forskerkompetanse i arbeidslivet generelt. Samtidig er forskerkarrierens attraktivitet fallende blant doktorgradskandidater og yngre forskere. Færre ønsker seg til UH-sektoren og mange unge forskere vil ikke anbefale dagens unge å ta fatt på en forskerkarriere. Rekrutteringsutfordringene må møtes ved å gjøre karriereløpene attraktive og konkurransedyktige.

Stipendiater og postdoktorer skal ha tilrettelagte kvalifiseringsløp. Institusjonene må legge mer vekt på karriereveiledning og bedre til rette for at doktorgraden kan gjennomføres på normert tid. Postdoktorstillingen skal være en reell rekrutteringsstilling med kvalifisering til professor som mål. Økt kunnskap om doktorgradskandidatenes karriereløp er nødvendig for å styrke doktorgradsutdanningens relevans.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Stipendiatstillingene blir fullfinansierte.
  • Det utvikles tydelige karriereplaner og karriereveiledning for stipendiater og postdoktorer ved alle institusjoner som bruker stillingene.
  • Stipendiatene skal gis tilfredsstillende arbeidsforhold og ressurser til gjennomføring av doktorgraden, herunder ressurser til forskningsopphold i utlandet.
  • Det bare gis adgang til å pålegge pliktarbeid i postdoktorstillingen ved ansettelse utover tre år, og det må utarbeides tydeligere krav til innhold i postdoktorstillingen.
  • Det gis forlengelse av ansettelsesperioden som stipendiat og postdoktor for fravær under to uker.
  • Dersom tariffområder utenfor staten skal benytte åremålsansettelse av stipendiat og postdoktor må de minst tilby vilkår som følger av statens lov- og avtaleverk.
  • Doktorgradskandidater skal kunne motta dagpenger mens de ferdigstiller avhandlingen så lenge de er reelt arbeidssøkende og bare arbeider med avhandlingen på sin egen fritid.
  • Prøveordningen med innstegsstilling må ikke føre til utvidet bruk av midlertidig ansettelse, og vurderes som erstatning for postdoktorstillinger. Prøveordningen skal evalueres.
  • Ordningene med nærings-PhD og PhD i offentlig sektor styrkes.
  • Postdoktorordningen strammes inn slik at stillingens innhold tydeliggjøres og at ansettelsesperioden utgjør minst tre år med ren forskning.
  • Postdoktorordningen må evalueres med tanke på om den er en reell rekrutteringsstilling.
  • Alle stipendiater tilbys pliktarbeid.
  • Det opprettes et ombud eller en ombudsfunksjon for doktorgradskandidater, postdoktorer og ansatte på innstegsvilkår.

4.4 Internasjonalisering

Kunnskapsproduksjon er i økende grad internasjonal i sin karakter, og mobilitet over landegrensene må gjøres så enkelt som mulig for ansatte og studenter. Forbundets deltakelse i Scholars at Risk (SAR) Norge er et signal om at solidaritet med forfulgte forskere fra hele verden er viktig for Forskerforbundet.

Alle kunnskapsarbeidere må sikres mulighet for tilfredsstillende finansiering av utenlandsopphold. Tilsvarende må innreisende forskere og studenter møtes med god informasjon og smidige ordninger for opphold.

Institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren rekrutterer stadig flere fra utlandet. Økt mangfold er berikende for kunnskapsutviklingen og fagmiljøene, men stiller også særlig krav til ledelsen og kollegiet. Institusjonene må ha kompetanse og ressurser til ivaretakelse av en mer internasjonal stab og studentgruppe. Ansatte med utenlandsk bakgrunn må få tilbud om norskopplæring så tidlig som mulig. De må også få kunnskap om norsk arbeidsliv, partssamarbeid og verdien av å være organisert.

Regjeringens mål om økt tilslagsrate for norske virksomheter i Horisont 2020 forutsetter særskilte tiltak. Insentiv- og støtteordninger må videreføres, og institusjonene må ha en grunnfinansiering som sikrer likest mulig vilkår for å nå opp i konkurransen om internasjonale forskningsmidler. Gode informasjons- og veiledningstjenester er avgjørende for å redusere arbeidsmengden for fagmiljøene som skal søke.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Kunnskapsarbeidere har rammevilkår som gjør dem i stand til å delta aktivt i internasjonalt samarbeid og være interessante samarbeidspartnere.
  • Forfulgte forskere fra andre land gis en midlertidig akademisk frihavn i Norge.
  • Forsknings- og utviklingssamarbeid mellom norske og utenlandske forskere styrkes gjennom tiltak som fremmer akademisk mobilitet (utveksling, studieopphold, samarbeid, hjemkomst).
  • Kunnskapsarbeidere opprettholder sine rettigheter (trygd og ytelser m.m.) ved internasjonal mobilitet, og at regelverket forenkles.
  • Det etableres ordninger som gjør det mulig for kunnskapsarbeidere i alle sektorer å få støtte til utenlandsopphold.
  • Det opprettes et nasjonalt NAV-kontor for forskermobilitet med ekspertise på tilrettelegging for utenlandsopphold.
  • Institusjonene har kompetanse og ressurser til ivaretakelse av en mer internasjonal stab og studentgruppe.
  • Utenlandsk ansatte får kunnskap om den norske modellen og ser viktigheten av å være fagorganisert.

 

Neste (Utdanningspolitikk)
Forrige (Arbeidsvilkår)
Tilbake til hovedside Arbeidsprogram

  • Del denne siden: