Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Forsknings- og innovasjonspolitikk

(Forskerforbundets arbeidsprogram 2016–2018)

4.1 FoU-innsats på nivå med øvrige nordiske land
4.2 Kvalitet i FoU-arbeidet
4.3 Kunnskapsbasert innovasjon
4.4 Rekruttering
4.5 Internasjonalisering

4.1 FoU-innsats på nivå med øvrige nordiske land

Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) er helt nødvendig for å kunne løse sentrale samfunns-utfordringer både i privat og offentlig sektor, nasjonalt og globalt. For å kunne opprettholde tilstrekkelig kvalitet og bredde i forskningsmiljøene må forskningsinnsatsen minst være på nivå med land vi samarbeider med.

Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Forskningsinnsatsen i Norge ligger også bak de andre nordiske landene målt som forskningsinnsats per innbygger. Det er derfor behov for å styrke forskningsinnsatsen, og det offentlige må ta et sterkere ansvar for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet.

I forbindelse med rulleringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2018 skal det utarbeides en investeringsplan, køordning for investeringer og større bygge- og vedlikeholdsprosjekter i universitets- og høyskolesektoren.

Norge deltar i EUs rammeprogram Horisont 2020 og det er nødvendig med tilrettelegging for at norske institusjoner og ansatte kan bli en aktiv part. Samtidig må den økte kontingenten til rammeprogrammet ikke føre til redusert nasjonal FoU-innsats i Norge.

De siste årene har den økte forskningsinnsatsen stort sett kommet innenfor styrt forskning. Det er behov for å øke ressursene som går til grunnforskning samtidig som detaljstyringen av forskningsprogrammene reduseres.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Norge øker forskningsinnsatsen til 3 % av BNP innen 2030 og det utarbeides en opptrappingsplan frem mot målet der det offentliges andel av innsatsen utgjør 50%.
  • Regjeringens forskningsutvalg ledes av statsministeren, og får et rådgivende forskningspanel bestående av aktive forskere.
  • Avsetningen til frie grunnforskningsmidler i Forskningsrådet økes vesentlig samtidig som detaljstyringen av forskningsprogrammene reduseres.
  • SkatteFUNN-ordningen styrkes og videreutvikles for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet.
  • Det innføres tilskuddsbaserte ordninger for forskningsprosjekter i næringslivet.
  • Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning videreutvikles ved at det utvikles konkrete anslag for investeringsbehovene i utdannings- og forskningssektoren.
  • Kontingenten for deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer fordeles mellom departementene slik at den ikke går på bekostning av nasjonale forskningsinvesteringer.
  • For å kunne konkurrere om midler i Horisont 2020 må institusjonene ha flerårige planer og langsiktighet for sin forskning, og bygge faggrupper over tid i tråd med faglig profil og strategi.
  • Ordningene for å sikre institusjonenes medfinansiering i EU-prosjekter videreutvikles.

4.2 Kvalitet i FoU-arbeidet

Institusjoner og kunnskapsarbeidere i hele forsknings- og kunnskapssektoren må sikres nødvendige rammevilkår for faglig utvikling. Dette er nødvendig for at institusjonene skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag, og innebærer grunnbevilgninger og handlingsrom som sikrer sammenhengende tid til FoU, driftsmidler, hensiktsmessige arbeidslokaler og tilgang til moderne forskningsinfrastruktur samt gode ledere og et kompetent støtteapparat.

Det er en stor utfordring at kunnskapsarbeidere opplever at de ikke har tilstrekkelig tid og ressurser til å utøve forskning og utviklingsarbeid og kunnskapsproduksjon. Undersøkelser både innenfor universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstituttene, sykehusene og ABM-sektoren viser at kunnskapsarbeidere arbeider langt mer enn alminnelig arbeidstid og ut over rammene i arbeidsmiljøloven.

Institusjonene må planlegge og prioritere faglig virksomhet over tid. Økt langsiktighet i forskningsvirksomheten er nødvendig for å kunne bygge gode fagmiljøer og øke kvaliteten på FoU-arbeidet. En god forskningsadministrasjon er viktig for å støtte opp om undervisnings- og forskningsaktiviteten. På samme måte er fag- og forskningsbibliotekene avgjørende for at forskere og studenter får tilgang til oppdaterte og kvalitetssikrete informasjonsressurser. Gode administrasjons- og bibliotektjenester er en ressurs som bidrar til økt kvalitet i utdanning og forskning.

Norske museer, bibliotek og arkiv er kunnskapsorganisasjoner hvor FoU-arbeid er en av kjerneoppgavene. FoU-arbeidet er nødvendig for at institusjonene skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Videre forvalter institusjonene et unikt gjenstands- og tekstmateriale som gir grunnlag for forskning og formidling innen brede fagfelt. Dette materialet må sikres gode oppbevaringsforhold og gjøres bredt tilgjengelig for forskning og formidling. Virksomhetene må derfor ha en økonomi som sikrer slike forhold og opprettholdelsen av et kompetent fagpersonale.

Forskningsinstituttene spiller en viktig rolle i innovasjon og kobling av grunnforskning og anvendt forskning. Langsiktige finansieringsløsninger er en forutsetning for langsiktig kompetansebygging og en forutsetning for at instituttsektoren skal kunne tilby næringsliv og offentlig sektor relevant forskning av høy kvalitet.

Det oppleves som et problem at forsknings- og kunnskapssektoren er underlagt flere departementer som ofte er dårlig samordnet.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Arbeidsgiver sørger for at arbeidspliktene for alle ansatte lar seg løse innenfor alminnelig arbeidstid ved at aktivitetsnivået tilpasses bemanningssituasjonen.
  • Det etableres avtaler i alle sektorer som sikrer vitenskapelig ansattes rett og plikt til FoU i arbeidstiden, og et minimum av driftsmidler.
  • Forskningsterminordninger for vitenskapelig ansatte sikres gjennom lokale avtaler.
  • Stillingene som professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor i universitets- og høyskolesektoren sikres individuell rett og plikt til lik fordeling av arbeidstiden til forskning og undervisning/museumsarbeid etc. (50-50) når andre oppgaver er trukket fra.
  • Vitenskapelig ansatte i øvrige kombinerte stillinger i alle sektorer sikres minimum 30 % av arbeidstiden til FoU.
  • Resultatbasert tildeling av tid til FoU skal komme som tillegg til basistiden.
  • Arbeidsplaner og resultater er tilstrekkelig dokumentasjon på den tilsattes arbeidstid.
  • Ansatte og studenter skal ha tilgang til oppdatert og kvalitetssikret vitenskapelig utstyr og bibliotekressurser samt et kompetent teknisk og administrativt støtteapparat.
  • Institusjonene i ABM-sektoren må innlemmes i forskningsinformasjonssystemet CRIStin.
  • Samlingene bevares slik at det viktigste grunnlaget og potensial for forskning og kunnskapsutvikling ved museene sikres.
  • Det må opprettes regionale strategiske instituttprogrammer for forskningsinstituttene slik at de kan delta i konkurransen om strategiske midler.
  • Departementene må koordinere arbeidet med forsknings- og kunnskapssektoren på en bedre måte enn i dag.

4.3 Kunnskapsbasert innovasjon

En fremragende og godt utbygd forsknings- og kunnskapssektor er et viktig virkemiddel for å skape innovasjon. Innovasjon er avgjørende for å sikre Norge fremtidig verdiskaping og best mulig utvikling av velferdssamfunnet. Både næringsliv og offentlig sektor må fornyes gjennom forskning og innovasjon. Investering i høyere utdanning, forskning og utvikling gir avkastning i form av blant annet høyere BNP, nye og flere arbeidsplasser, bedre helse og velferd og en bedre forvaltning av demokratiet.

Forskningsdrevet innovasjon skjer ikke nødvendigvis gjennom anvendt forskning, men kan like gjerne skje med utgangspunkt i grunnforskning og forskningsbasert undervisning. Å legge til rette for at forskerne har gode arbeids- og rammevilkår for FoU og sikre vilkårene for grunnforskning er viktige forutsetninger for å skape innovasjon. Institusjonene må legge til rette for ansattes innovasjonsmuligheter.

Videre må samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner og øvrig arbeidsliv samt offentlig forvaltning fremmes. Det er nødvendig å trekke inn samfunnsvitenskapelig og humaniorabasert kunnskap i langt sterkere grad i stimulering av innovasjon. Instituttsektoren er et viktig virkemiddel i dette arbeidet, og særlig for å styrke innovasjonen i offentlig sektor.

For å stimulere til innovasjon og kommersialisering bør opphavspersonene være sikret økonomiske insitamenter som ivaretar det personlige initiativet til å drive innovasjonsprosessen fremover. Ved å garantere forskerens rett til å ta med seg ideen videre, stimuleres institusjonen til å legge til rette for innovasjon. Videre må det etableres ordninger som sikrer nødvendig kapital i risikofasen når et forskningsresultat skal utvikles for markedet.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Forskningsinstitusjonene utvikler rutiner som fanger opp gode ideer og tilbyr best mulig støtte i den videre innovasjonsprosessen.
  • Samarbeidet og mobiliteten mellom forskningsinstitusjoner og arbeids- og næringsliv økes.Det etableres en nasjonal ordning med offentlige verifiseringsmidler til fordeling i risikofasen når et forskningsresultat skal utvikles for markedet, i tillegg til at dagens såkornfond videreutvikles.
  • FORNY-programmet og BIA-programmet styrkes og videreutvikles.
  • Offentlig forvaltning blir mer aktive innen innovasjon og involverer kunnskapsmiljøene til å forbedre offentlig forvaltning, bl.a. gjennom endrede anbuds- og økonomireglement.
  • Det etableres insentiver for å kommersialisere forskningsresultater som sikrer at patentering, lisensiering av oppfinnelser og bidrag til bedriftsetableringer anerkjennes økonomisk.
  • Institusjonenes satsing på innovasjon og kommersialisering må ivareta de ansattes rettigheter og arbeidsvilkår, slik at dette arbeidet ikke går ut over tiden til FoU og undervisning.
  • Ordningene med nærings-PhD og PhD i offentlig sektor styrkes.

4.4 Rekruttering

Befolkningsfremskrivinger fra SSB viser at antall 20-29-åringer vil øke med om lag 30.000 i perioden 2016–2018. Det er derfor grunn til å anta at antall studenter i høyere utdanning vil fortsette å øke. Videre er det bred politisk enighet om at forskningsinnsatsen i Norge skal trappes opp. Samtidig står universitetene og høyskolene overfor en betydelig aldersavgang. Utviklingen av et stadig mer spesialisert arbeidsliv gjør at det blir flere attraktive arbeidsplasser for fremtidens kunnskapsarbeidere. Institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren vil derfor møte økt konkurranse om kunnskapsarbeiderne, og rekruttering vil være en av de største utfordringene de kommende årene. Utvikling av attraktive og konkurransedyktige karriereløp blir viktig for å sikre rekrutteringen av kunnskapsarbeidere i alle sektorer.

For vitenskapelige stillinger i universitets- og høyskolesektoren er ordninger med rett til kompetanseopprykk etter kvalifikasjonsbedømming viktige elementer i stillingsstrukturen. Det er en viktig måte for de vitenskapelig ansatte å påvirke sin lønnsutvikling på. I tillegg stimulerer ordningene til kompetanseutvikling og faglig fornyelse.

Stipendiater og postdoktorer skal ha tilrettelagte kvalifiseringsløp og ikke misbrukes til å utføre ordinære arbeidsoppgaver. Det må legges bedre til rette for at doktorgraden kan gjennomføres på normert tid. Videre må analyser over behovet for forskerutdannet arbeidskraft legges til grunn for dimensjonering av doktorgradsutdanningen.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Opprykksordningene for vitenskapelig personale i staten beholdes og utvides til også å omfatte andre aktuelle tariffområder.
  • Det avsettes ressurser til vedlikehold og utvikling av ansattes kompetanse.
  • Institusjonene tar i bruk rekrutteringsplaner for å etablere tydeligere karriereløp for de ansatte.
  • Stipendiat- og postdoktorstillinger skal være fullfinansierte. Nye stipendiatstillinger må følges opp av flere faste vitenskapelige stillinger og nødvendig infrastruktur som bygg, kontor, lab etc.
  • Det bare gis adgang til å pålegge pliktarbeid i postdoktorstillingen ved ansettelse utover tre år, og det må utarbeides tydeligere krav til innhold i postdoktorstillingen.
  • Stipendiatene skal gis tilfredsstillende arbeidsforhold og ressurser til gjennomføring av doktorgraden, herunder ressurser til forskningsopphold i utlandet.
  • Dersom tariffområder utenfor staten skal benytte åremålstilsetting av stipendiat og postdoktor må de minst tilby tilsvarende rettigheter og plikter som følger av statens lov- og avtaleverk.
  • Doktorgradskandidater skal kunne motta dagpenger mens de ferdigstiller avhandlingen så lenge de er reelt arbeidssøkende og bare arbeider med avhandlingen på sin egen fritid.

4.5 Internasjonalisering

Kunnskapsproduksjonen er i stor grad internasjonal i sin karakter og det er viktig å gjøre mobilitet over landegrensene så enkelt som mulig for ansatte og studenter. Alle kunnskapsarbeidere må sikres mulighet for tilfredsstillende finansiering av utenlandsopphold som for eksempel forskningsopphold, internasjonal hospitering, deltakelse på internasjonale konferanser etc. Videre må innreisende forskere og studenter møtes med god informasjon og smidige ordninger for opphold.

Regjeringens ambisjoner om betydelig økt tilslagsrate for norske virksomheter i EUs rammeprogram (Horisont 2020) vil kreve økt innsats i å knytte seg til internasjonale nettverk og samarbeid med næringsliv. Regjeringen må være en pådriver i å få ned byråkratiet rundt EUs rammeprogram og samtidig sørge for at institusjonene er best mulig finansiert og rustet for å kunne bruke tid og ressurser til søknads- og prosjektarbeid.

Forskerforbundet vil forholde seg aktivt til utviklingen innen internasjonalt forskningssamarbeid – særlig innen det felles europeiske forskningsområdet (ERA).

For å lette inn- og utreise for kunnskapsarbeidere må reglene om trygd, pensjonsopptjening, inntekt og skatt samt rådgivingen gjennom NAV forenkles, fornyes og forbedres.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Utstyrs- og ressurssituasjonen styrkes slik at alle kunnskapsarbeidere er i stand til å delta aktivt i internasjonalt samarbeid og er interessante samarbeidspartnere.
  • Forsknings- og utviklingssamarbeid mellom norske og utenlandske forskere styrkes gjennom tiltak som fremmer akademisk mobilitet (utveksling, studieopphold, samarbeid, hjemkomst).
  • Det etableres ordninger som sikrer alle kunnskapsarbeideres rettigheter ved internasjonal mobilitet.
  • Det etableres ordninger som gjør det mulig for kunnskapsarbeidere i alle sektorer å få støtte til utenlandsopphold.
  • Det etableres ordninger som utløser støtte fra en nasjonal pott til de beste prosjektene som ikke når opp i Horisont 2020. Dette vil både stimulere flere til å søke, samt gi faglig gevinst ved at arbeidet med søknaden likevel vil bli nyttiggjort i et videre faglig arbeid.
  • Det må etableres et nasjonalt nettverk som binder sammen de ulike veiledningstjenestene ved institusjonene slik at forskere, virksomheter og andre brukergrupper får god og effektiv rådgivning og forskningsstøtte for deltakelse i EUs rammeprogram og internasjonale nettverk.
  • Det må etableres gode informasjons- og veiledningstjenester for å kunne øke deltakelsen i Horisont 2020 og redusere arbeidsmengden for fagmiljøene som skal søke.
  • Lærerutveksling og felles utvikling og tilpasning av utdanningsprogrammer stimuleres.
  • Vilkårene for ansatte som oppholder seg i utlandet i faglig sammenheng bedres.

 

Neste (Utdanningspolitikk og kunnskapsforvaltning)
Forrige (Arbeidsvilkår)
Tilbake til hovedside Arbeidsprogram

  • Del denne siden: