Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Arbeidsvilkår

(Forskerforbundets arbeidsprogram 2016–2018)

3.1 Fast tilsetting som hovedregel
3.2 Ivareta og videreutvikle medbestemmelse
3.3 Akademisk frihet som grunnleggende premiss
3.4 Varsling og ytringsfrihet
3.5 Immaterielle rettigheter
3.6 Diskriminering og likestilling
3.7 Livsfasepolitikk og pensjon

3.1 Fast tilsetting som hovedregel

Fast tilsetting er hovedregelen etter norsk lov, og bruken av midlertidig tilsetting skal holdes på et minimum. Nytilsetting skal som hovedregel skje etter utlysning for å sikre at kvalifikasjonsprinsippet ivaretas. Fast tilsetting og stillingstrygghet er av stor betydning både av hensyn til den enkelte, til den faglige kvaliteten og til arbeidsmiljøet ved virksomhetene. Det er viktig å videreføre det sterke stillingsvernet for ansatte i statlig virksomhet for å sikre en faglig uavhengig forvaltning og ivareta den akademiske friheten til vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Tjenestemannsloven gir imidlertid for vid adgang til midlertidig tilsetting, og svakere rettigheter for ansatte i eksternt finansierte stillinger. Antallet ansatte med ekstern finansiering har økt betydelig siden lovverket ble utformet, og det er behov for å se hvordan deres rettigheter kan ivaretas på en bedre måte.

Bruken av midlertidig tilsetting er et stort problem i forsknings- og kunnskapssektoren. Blant de vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler var det i 2015 18,5 % midlertidig ansatte (ekskl. rekrutteringsstillinger). Midlertidigheten her er mer enn dobbelt så høy som i arbeidslivet for øvrig, og dette gjør det mindre attraktivt å velge en forskerkarriere. Blant teknisk-administrativt personale i UH-sektoren var det på samme tid om lag 14 % midlertidig ansatte. I kulturminnevernet er mellom 30-50 % av årsverkene knyttet til arkeologiske undersøkelser utført av midlertidig ansatte. Også ved helseforetakene vet vi at mange forskere går på midlertidige kontrakter. Det lovpålagte registrerings- og undersøkelsesarbeidet av norske kulturminner gjennomføres i hovedsak av midlertidig ansatte feltarkeologer med korte kontrakter.

Prøveordningen med innstegsstilling er mangelfullt utredet, og er innført uten at det er strammet inn på adgangen til midlertidig tilsetting andre steder i lovverket. Det er viktig at ordningen evalueres for å sikre at den ikke medfører utvidet bruk av midlertidig tilsetting.

Alle kunnskapsarbeidere – enten de arbeider i vitenskapelige, tekniske eller administrative stillinger – skal ha jobbtrygghet og karriereutviklingsmuligheter.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Fast tilsetting skal fortsatt være hovedregelen for tilsetting både i privat og offentlig sektor.
  • Adgangen til midlertidig tilsetting strammes inn både etter arbeidsmiljø- og tjenestemannsloven.
  • Bruken av midlertidig tilsetting i utdannings- og forskningssektoren reduseres ned mot nivået i arbeidslivet forøvrig.
  • Stillingsvernet styrkes i lov- og avtaleverk.
  • Ekstern finansiering skal ikke medføre svekkede rettigheter for arbeidstakerne.
  • Institusjonenes handlingsrom til å tilsette fast styrkes ved økt langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringspolitikken.
  • Regionalforvaltningens lovpålagte oppgaver knyttet til arkeologiske undersøkelser sikres ved intern finansiering.
  • Prøveordningen med innstegsstilling må ikke føre til utvidet bruk av midlertidig tilsetting, men føre til mer forutsigbarhet og vurderes som erstatning for postdoktorstillinger. Prøveordningen må fortløpende evalueres.
  • Prøveordningen med innstegsstilling må være fullfinansiert.

3.2 Ivareta og videreutvikle medbestemmelse

Den lokale medbestemmelsen utgjør grunnlaget for trepartssamarbeidet og den norske modellen. Forskerforbundet opplever at modellen er under press og vil arbeide for at medbestemmelsesordningene styrkes og at ressursene til tillitsvalgte økes innen alle sektorer. Forskerforbundet vil fastholde og videreutvikle etablerte og avtalefestede rettigheter til medbestemmelse. Ved overgang fra statlig til privat sektor må medbestemmelse opprettholdes på samme nivå som i staten.

I omstillingsprosesser skal det etableres egne avtaler som sikrer tillitsvalgte medbestemmelse på alle nivåer og i alle deler av omstillingen. Medbestemmelsen skal være reell og det må avsettes tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre gode omstillingsprosesser.

Midler til opplæring og utvikling (OU-midler) i staten er et helt sentralt virkemiddel i skolering av tillitsvalgte og medlemmer, og Forskerforbundet arbeider for at ordningen styrkes.

Forskerforbundet vil styrke opplæringen i medbestemmelse innenfor alle sektorer, både gjennom skolering i avtaleverket og i håndteringen av praktiske problemstillinger. Forskerforbundet vil skolere sine tillitsvalgte i regelverk knyttet til arbeidsmiljø, konfliktløsning og tilrettelegging for sykmeldte.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • De ansattes medbestemmelse etter avtaleverket styrkes på alle nivå.
  • Det må avsettes tilstrekkelig ressurser til tillitsvalgtarbeid.
  • Ordningen med OU-midler styrkes, og utvides til å omfatte alle tariffområder.
  • Opplæring i medbestemmelse styrkes gjennom sentrale og lokale kurs.
  • Arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljøet og IA-avtalen styrkes.
  • Omstillingsavtaler blir inngått ved omstillingsprosesser.
  • Regelverket knyttet til omstilling og nedbemanning styrkes, og tillitsvalgte sikres medbestemmelse og reell innflytelse i omstillingsprosesser.
  • Forbundet er oppdatert på internasjonale avtaler som kan få stor innvirkning på norsk arbeids- og fagforeningsliv.

3.3 Akademisk frihet som grunnleggende premiss

Intellektuell frihet er grunnleggende for all sannhetssøkende og kunstnerisk skapende virksomhet og er viktig for ivaretakelsen og styrkingen av demokratiet. Akademisk frihet må derfor være en normgivende rettighet.

Den individuelle og institusjonelle akademiske friheten som er lovfestet i universitets- og høyskoleloven, må også etterleves i praksis. Kollegiale organer med innflytelse over faglige spørsmål og prioriteringer er viktig for å ivareta den institusjonelle uavhengigheten. Den individuelle akademiske friheten gir den vitenskapelig ansatte frihet til å stille spørsmål, velge materiale og metode i sitt forsknings- og undervisningsarbeid og frihet til å offentliggjøre forskningens resultater.

Utviklingen i retning av økt eksternfinansiering gjør at akademisk frihet settes under sterkere press. Hindringer for reell akademisk frihet oppleves ofte i form av mangel på ressurser og tid eller usikkerhet om fremtidig finansiering og tilsettingsforhold. Oppfølging av akademisk frihet i praksis forutsetter at både den enkelte institusjon og den enkelte ansatte gis betingelser og handlingsrom til å kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag på en måte som sikrer kvalitet og legitimitet.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Den lovhjemlede akademiske friheten etterleves i UH-sektoren.
  • Forskningsinstitutter, helseforetak og ABM-sektoren innarbeider prinsippet akademisk frihet i sine vedtekter og plandokumenter.
  • Forskningsinstitutter med statlig basisbevilgning skal følge opp intensjonene om akademisk frihet i Forskningsrådets retningslinjer.
  • Standardkontrakten for forsknings- og utredningsoppdrag benyttes for de oppdrag den er tilpasset å skulle dekke, både av offentlige og private oppdragsgivere.
  • De forskningsetiske komiteenes arbeid styrkes og videreutvikles.

3.4 Varsling og ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Det gjelder også i arbeidsforhold, men lojalitetsplikten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan sette noe snevrere grenser for ytringsfriheten.

I universitets- og høyskolesektoren gir den akademiske friheten vid adgang til å ytre seg om faglige forhold, se punkt 3.3. Akademisk frihet.

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere en rett og i enkelte tilfeller en plikt til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Helsepersonell har dessuten varslingsplikt i henhold til helsepersonelloven. For at varslingsinstituttet skal fungere, er det viktig at det ikke misbrukes og at virksomhetene har gode rutiner for behandling av varslingssaker.

Et godt og trygt ytringsklima kan bidra til å unngå vanskelige og konfliktfylte varslingssaker som er en stor belastning for arbeidsmiljøet, virksomheten, den som varsler og for kvalitet i tjenestene. Forskerforbundet vil ha søkelys på et godt ytringsklima, gode rutiner for varsling, og på å verne den som varsler og den det varsles om, i praksis og i lovverket. Alle ansatte skal kunne varsle om kritikkverdige forhold uten frykt for represalier.

Forskerforbundet arbeider for:

  • Et åpent, godt og trygt ytringsklima.
  • At ingen skal bli hindret i, eller frykte konsekvensene av å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

3.5 Immaterielle rettigheter

Forskerforbundet vil ivareta medlemmenes immaterielle rettigheter til verk som er skapt i arbeidsforholdet. Forskerforbundet arbeider for at medlemmenes verk ikke misbrukes eller utnyttes på måter som virker krenkende for opphavspersonen. Arbeidstakernes ideelle rettigheter til egne verk må ivaretas. Det er en økende forventning til institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren om å bidra til innovasjon og fornying. Dette aktualiserer behovet for å sikre ansattes rettigheter i forbindelse med innovasjonsprosesser.

Forskerforbundet er positiv til publisering i open access-tidsskrifter og i åpne institusjonsarkiv, men vil understreke at den akademiske friheten gir forskerne rett til å publisere i de tidsskriftene de selv ønsker.

Forskerforbundet mener at alle økonomiske utgifter knyttet til vurdering og publisering av vitenskapelige arbeider i anerkjente publiseringskanaler må dekkes av arbeidsgiver eller gjennom fond som er øremerket publiseringsformål. Slik støtte må gis uten hensyn til hvorvidt arbeidet er eksternfinansiert eller har sitt utspring i den enkelte forskers individuelle forskningstid.

Forskerforbundet er positiv til digitale læringsplattformer, men forutsetter at det utvikles en felles nasjonal rettighetspolitikk for overdragelse av opphavsrettigheter i tråd med Forskerforbundets vedtatte rettighetspolitikk.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren skal ha en rettighetspolitikk som ivaretar de vitenskapelig ansattes immaterielle rettigheter, og samtidig sikrer at institusjonene får dekket sine reelle behov for bruk av det aktuelle materialet.
  • Det ikke skal etableres overdragelsesklausuler i arbeidsavtaler som forplikter arbeidstakerne til å overdra immaterielle rettigheter i et større omfang enn det som er nødvendig for at arbeidsavtalene skal nå sine formål.
  • All nettbasert undervisning, både når det gjelder undervisningsmateriell og forelesninger på nett, må baseres på tids- og prosjektavgrensede avtaler om overdragelse av rettigheter. Ansatte som legger ut egenprodusert materiell skal kunne trekke tilbake alt eller deler av dette.
  • Alle forskningsoppdrag må forankres i kontrakter som sikrer at forskernes akademiske frihet og rett og plikt til å publisere blir ivaretatt.
  • Det etableres finansieringsordninger som sikrer økonomisk støtte til vurdering og publisering i anerkjente publiseringskanaler.
  • Oppfinneren/oppfinnerne sikres minst 1/3 av nettoinntektene ved kommersialisering av patenter.
  • De ansattes immaterielle rettigheter i forbindelse med innovasjonsvirksomhet, patentering og entreprenørskap ivaretas på en god måte. Dette gjelder også medarbeidere som bidrar med teknisk støtte til forskningen.
  • Institusjonene skal tilby lønns- og arbeidsvilkår som fremmer god forskningsetikk.

3.6 Diskriminering og likestilling

Forskerforbundet arbeider for å motvirke diskriminering i arbeidslivet. Alle arbeidstakere skal sikres et godt arbeidsmiljø, uavhengig av kjønn, religion, livssyn, etnisitet, alder, funksjonsevne og seksuell orientering, i henhold til lov- og avtaleverk.

Kvalitativt god kunnskapsproduksjon krever godt arbeidsmiljø og mangfold i arbeidsstokken. Bedre kjønnsbalanse og et mer mangfoldig arbeidsmiljø i akademia vil bidra til økt bredde i kunnskapsproduksjonen og gi forskningen økt kvalitet. Skjevrekruttering kan gi tap av talenter og dyktige ansatte og dermed tap av konkurranseevne i norsk forskningssektor. Akademia er for eksempel fremdeles preget av kjønnsskjevhet mellom ulike fag samt i vitenskapelige toppstillinger. 26,1 % av professorene i universitets- og høyskolesektoren var kvinner i 2014. I 2013 sank andelen nytilsatte kvinnelige professorer fra 36 til 33 %, men økte til 35 % i 2014. Mellom 2008 og 2014 har andelen kvinner blant nytilsatte professorer variert mellom 30 og 36 % på sektornivå.

Årsakene til at kvinner i mindre grad enn menn når til topps i en akademisk karriere er sammensatte. Undersøkelser viser at kvinner i gjennomsnitt i mindre grad enn menn kan utnytte fritiden til å forske, og at de er overrepresentert når det gjelder midlertidig tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger. Tiltak for å redusere bruken av midlertidig tilsetting og for å legge til rette for at arbeidsoppgavene lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen er derfor viktige i et likestillingsperspektiv.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Ulikebehandling avdekkes.
  • Ansatte ikke skal diskrimineres på grunnlag av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne eller seksuell orientering.
  • Tillitsvalgte skal gis opplæring i lov- og avtaleverk som omhandler diskriminering.
  • Kvinneandelen i toppstillinger økes med 2 prosentpoeng i året.
  • Myndighetene og institusjonene setter måltall for å øke andelen av kvinner til vitenskapelige toppstillinger og faglige lederstillinger.
  • Institusjonene skal ha strategier for rekruttering av det underrepresenterte kjønn og befolkningsgrupper både blant studenter og ansatte.

3.7 Livsfasepolitikk og pensjon

En god livsfasepolitikk skaper mer meningsfylt og inkluderende arbeidsmiljø. Arbeidstakerne må derfor gis arbeidsbetingelser som gjør det mulig for dem å benytte sin arbeidskapasitet og sine ressurser på en best mulig måte gjennom hele yrkeskarrieren.

Forskerforbundet arbeider for at ansatte med omfattende omsorgsoppgaver gis arbeidsbetingelser som gjør dem i stand til å kombinere rollen som omsorgspersoner med arbeidslivet, for eksempel gjennom arbeidstidsordninger og arbeidsorganiseringer.

Forskerforbundet arbeider for at alle virksomheter planlegger for og knytter stillingsinnhold og arbeidsoppgaver opp mot livsfaser. Samarbeid og mentorordninger mellom eldre og yngre arbeidstakere kan være særlig viktig. På den måten sikres kontinuitet og kunnskapsoverføring samtidig som man best utnytter medarbeidernes kompetanse, erfaringer og kapasitet.

Det er grunn til å forvente at de offentlige pensjonsordningene vil bli tatt opp til vurdering i løpet av perioden.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Arbeidstakere så langt som mulig gis anledning til å tilpasse sine arbeidsoppgaver ut fra livssituasjon.
  • Gode mentorordninger og systemer for kompetanse- og nettverksoverføring etableres ved alle virksomheter.
  • Medlemmene sikres best mulig pensjonsvilkår.

 

Neste (Forsknings- og innovasjonspolitikk)
Forrige (Konkurransedyktig lønn)
Tilbake til hovedside Arbeidsprogram

  • Del denne siden: