Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Arbeidsvilkår

(Forskerforbundets arbeidsprogram 2019–2021)

3.1 Fast ansettelse som hovedregel
3.2 Arbeidstid
3.3 Ivareta og videreutvikle medbestemmelse
3.4 Akademisk frihet som grunnleggende premiss
3.5 Immaterielle rettigheter
3.6 Diskriminering
3.7 Likestilling
3.8 Personalpolitikk
3.9 Pensjon

3.1 Fast ansettelse som hovedregel

Fast ansettelse er hovedregelen etter norsk lov, og bruken av midlertidig ansettelse skal holdes på et minimum. Nyansettelse skal som hovedregel skje etter utlysning for å sikre at kvalifikasjonsprinsippet ivaretas. Fast ansettelse og stillingstrygghet er av stor betydning både av hensyn til den enkelte, til den faglige kvaliteten og til arbeidsmiljøet ved virksomhetene.

Et av målene med loven om statens ansatte i 2017 var å begrense midlertidigheten i statlig sektor. Ansatte på ekstern finansiering fikk ikke bedret stillingsvern med den nye loven. Med økende ekstern finansiering blir arbeidet med å bedre stillingsvernet for denne gruppen viktig i perioden.

Bruken av midlertidig ansettelse er et stort problem i forsknings- og kunnskapssektoren, og et vesentlig hinder for god rekruttering. Kampen for redusert midlertidighet blir derfor viktig i perioden.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Adgangen til midlertidig ansettelse strammes inn etter både arbeidsmiljøloven og statsansatteloven.
  • Statsansatteloven ikke skal gi en videre adgang til midlertidige ansettelser eller oppsigelse i staten.
  • Midlertidig ansettelse i utdannings- og forskningssektoren er på nivå med arbeidslivet forøvrig.
  • Ekstern finansiering ikke gir svekkede rettigheter for arbeidstakerne. Arbeidsgiver tar større del av risikoen ved å etablere støtteordninger mellom finansieringsperioder.
  • To år av stipendiatperioden skal medregnes i ansettelsestiden.
  • Arbeidsgivere på alle nivå følger intensjonene i lovverket.

3.2 Arbeidstid

Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og tariffavtaler er under press. Arbeidsgiver ønsker at de ansatte skal være mer fleksible med tanke på hva som defineres som normalarbeidsdagen. Dette skjer blant annet ved at arbeidsgiver prøver å inngå tariffavtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid uten tilstrekkelig kompensasjon og hvileperioder for avvikende arbeidstidsordninger.

For gruppene som har en arbeidsdag styrt av arbeidsplaner er det vesentlig at arbeidsplanene er realistiske slik at pålagte oppgaver kan gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid. Faktorene som legges til grunn for beregning av tidsbruk for de ulike oppgavene må gjenspeile faktisk tidsbruk, og må omfattes av medbestemmelse slik at arbeidsgiver ikke ensidig kan foreta endringer i faktorene. Kutt i administrasjon kamufleres i flere tilfeller ved at vitenskapelig ansatte får flere oppgaver.

Det blir viktig for Forskerforbundet i perioden å øke tillitsvalgte og medlemmers kompetanse på arbeidstid og kompensasjon for utført arbeid.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Arbeidsoppgavene til ansatte lar seg løse innenfor alminnelig arbeidstid slik at det er mulig å kombinere full jobb, familie og fritid i alle faser av livet.
  • Arbeidsplaner for vitenskapelig personale skal være realistiske, og danne grunnlag for vurdering og godtgjøring av merarbeid og overtidsarbeid.
  • Faktorene for arbeidsbelastning i arbeidsplanene skal forhandles.
  • Merarbeid skal kompenseres med lønn og/eller avspasering i henhold til lov- og avtaleverk.

3.3 Ivareta og videreutvikle medbestemmelse

Den norske modellen med partssamarbeid både lokalt og sentralt har bidratt til å sikre Norge økt produktivitet, økonomisk vekst og en god velferdsutvikling. Den lokale medbestemmelsen utgjør grunnlaget for trepartssamarbeidet og den norske modellen.

Undersøkelser tyder på at arbeidslivet går i en mer autoritær retning, og at mange ansatte opplever mindre innflytelse over egen arbeidssituasjon. Forbundet får ofte tilbakemelding om at arbeidsgiver ikke respekterer hovedavtalens medbestemmelsesordninger. I perioden blir det viktig å inngå tettere samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene om felles skolering av arbeidsgivere og tillitsvalgte i virksomhetene, der den norske modellen og verdien av de ansattes medbestemmelse er hovedtema. Forskerforbundet vil fastholde og videreutvikle etablerte og avtalefestede rettigheter til medbestemmelse.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Hovedavtalenes intensjoner om likeverdige parter følges.
  • De ansattes medbestemmelse etter avtaleverket evalueres og styrkes på alle nivå.
  • Det avsettes midler til tillitsvalgtopplæring i alle tariffområder.
  • Det må avsettes tilstrekkelige ressurser til tillitsvalgtarbeid.
  • Omstillingsavtaler blir inngått ved omstillingsprosesser.
  • Regelverket knyttet til omstilling og nedbemanning styrkes, og tillitsvalgte sikres medbestemmelse og reell innflytelse i omstillingsprosesser.

3.4 Akademisk frihet som grunnleggende premiss

Intellektuell frihet er grunnleggende for all sannhetssøkende og kunstnerisk skapende virksomhet og er viktig for ivaretakelsen og styrkingen av demokratiet. Akademisk frihet må derfor være en normgivende rettighet for alle som driver forskning. Oppfølging av akademisk frihet i praksis forutsetter at både den enkelte institusjon og den enkelte ansatte gis betingelser og handlingsrom til å kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag på en måte som sikrer kvalitet og legitimitet.

Flere tendenser og trender setter imidlertid akademisk frihet under nytt press: økende vekt på nytteverdi, strategisk spissing og ekstern finansiering, bortfall av kollegiale organer, økende andel midlertidig vitenskapelig ansatte, endringer i forvaltningens bruk av forskning og flere saker knyttet til mistillit til og misbruk av forskning. Svekkes den akademiske friheten, svekkes ikke bare forskningens kvalitet, men også den opplyste og kritiske samfunnsdebatten og tilliten til forskningsbasert kunnskap. Det er derfor viktig for Forskerforbundet at disse utfordringene synliggjøres og at dilemmaer og spesielt bekymringsfulle områder løftes fram og diskuteres.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Regjeringen og politiske partier skal respektere forskningens uavhengighet, og etterstrebe en opplyst og kunnskapsbasert samfunnsdebatt.
  • Den lovhjemlede akademiske friheten etterleves i UH-sektoren.
  • Forskningsinstitutter, helseforetak og ABM-sektoren innarbeider prinsippet om akademisk frihet i sine vedtekter og plandokumenter.
  • Forskningsinstitutter med statlig basisbevilgning skal følge opp intensjonene om akademisk frihet i Forskningsrådets retningslinjer.
  • Alle forskningsoppdrag må forankres i kontrakter som sikrer at forskernes akademiske frihet og rett og plikt til å publisere blir ivaretatt.
  • Vitenskapelig ansatte fritt skal kunne velge publiseringskanal.

3.5 Immaterielle rettigheter

Forskerforbundet arbeider for å ivareta medlemmenes immaterielle rettigheter til verk som er skapt i arbeidsforholdet. Det er behov for klare regler som sikrer at ansattes verk ikke misbrukes eller utnyttes på måter som virker krenkende for opphavspersonen. Arbeidstakernes ideelle rettigheter til egne verk må ivaretas. Det er en økende forventning til institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren om å bidra til innovasjon og fornying. Dette aktualiserer behovet for å sikre ansattes rettigheter i forbindelse med innovasjonsprosesser. Kontakt med næringsliv må ivaretas på en slik måte at forskningen forblir uavhengig, og i tråd med gjeldende konkurransehensyn i samfunnet forøvrig.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Virksomhetene skal ha en rettighetspolitikk som ivaretar de vitenskapelig ansattes immaterielle rettigheter.
  • Det skal ikke etableres overdragelsesklausuler i arbeidsavtaler som forplikter arbeidstakerne til å overdra immaterielle rettigheter i et større omfang enn det som er nødvendig for at arbeidsavtalene skal nå sine formål.
  • All nettbasert undervisning, både når det gjelder undervisningsmateriell og forelesninger på nett, må baseres på tids- og prosjektavgrensede avtaler om overdragelse av rettigheter.
  • De ansattes immaterielle rettigheter i forbindelse med innovasjonsvirksomhet, patentering og entreprenørskap må ivaretas på en god og betryggende måte.
  • Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige tidsskrifter følges opp med tilfredsstillende finansiering for seriøse vitenskapelige tidsskrifter. Vilkårene for finansiering av tidsskriftene må være i tråd med norsk opphavsrett.
  • Virksomhetene tilbyr opplæring i publiseringskanaler til de ansatte.

3.6 Diskriminering

Mangfold innebærer en bredde av perspektiver, nytenking og kompetanse. Et arbeidsmiljø med ulike kompetanser gir bedre oppgaveløsing, og vil være bedre rustet til framtidens utfordringer. Erfaringer har vist at personale med ulik bakgrunn over tid er mer kreative og har større evne til å løse komplekse problemer enn mer ensartete grupper. Derfor skal ikke etnisitet, funksjonsevne eller ens bakgrunn være til hinder for rekruttering. Skjevrekruttering kan gi tap av talenter og dyktige ansatte og dermed tap av konkurranseevne.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Forskjellsbehandling avdekkes.
  • Ansatte ikke diskrimineres på noe grunnlag.
  • Tillitsvalgte skal gis opplæring i lov- og avtaleverk som omhandler diskriminering.
  • Institusjonene skal ha strategier for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsnivå og etniske minoriteter både blant studenter og ansatte.

3.7 Likestilling

Et heterogent og mangfoldig arbeidsmiljø gir bedre oppgaveløsing. Skjevrekruttering kan gi tap av talenter og dyktige ansatte og dermed tap av konkurranseevne. Forsknings- og kunnskapssektoren er fremdeles preget av kjønnsskjevhet i flere fag samt i toppstillinger. Årsakene til at kvinner i mindre grad enn menn når til topps i en akademisk karriere er sammensatte. Undersøkelser viser at kvinner i gjennomsnitt i mindre grad enn menn kan utnytte fritiden til å arbeide, og at de er overrepresentert når det gjelder midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger. Tiltak for å redusere bruken av midlertidig ansettelse og for å legge til rette for at arbeidsoppgavene lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen er derfor viktige også i et likestillingsperspektiv.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Forskjellsbehandling avdekkes.
  • Tillitsvalgte skal gis opplæring i lov- og avtaleverk som omhandler likestilling.
  • Det er kjønnsbalanse i alle stillinger.
  • Myndighetene og institusjonene setter måltall for å øke andelen av kvinner til vitenskapelige toppstillinger, forskningsledelse og faglige lederstillinger.
  • Institusjonene skal ha strategier for rekruttering av det underrepresenterte kjønn både blant studenter og ansatte.
  • Institusjonene har strategier for å håndtere trakassering og seksuell trakassering.

3.8 Personalpolitikk

En god livsfasepolitikk skaper mer meningsfylt og inkluderende arbeidsmiljø. Arbeidstakerne må derfor gis arbeidsbetingelser som gjør det mulig for dem å benytte sin arbeidskapasitet og sine ressurser på en best mulig måte gjennom hele yrkeskarrieren.

Alle arbeidstakere skal oppleve gode og trygge arbeidsforhold samt godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Det er viktig å skape et arbeidsmiljø med respekt for mangfold og hvor det drives forebyggende holdningsarbeid. Arbeidstakere som opplever uønsket oppmerksomhet og uakseptabel oppførsel skal vite hvordan de kan gå videre med slike saker.

Forskerforbundet vil følge utviklingen med digitalisering og robotisering og konsekvensene dette har for kunnskaps- og forskningssektoren. Videre vil forbundet følge opp utviklingen av arbeidsplassorganisering ved nybygging og oppgradering av bygningsmasse, med vekt på hva som skaper inspirasjon og gode arbeidsforhold for den enkelte ansatte.

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Arbeidstakere gis anledning til å tilpasse sine arbeidsoppgaver ut fra livssituasjon.
  • Gode mentorordninger og systemer for kompetanse- og nettverksoverføring etableres ved alle virksomheter.
  • Intensjonene og målene om å skape et inkluderende arbeidsliv realiseres.
  • Alle virksomheter har et åpent, godt og trygt ytringsklima.
  • Ingen skal bli hindret i, eller frykte konsekvensene av å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
  • Reglene om varsling praktiseres i tråd med intensjonen i lovverket.
  • Det etableres gode rutiner for varsling og oppfølging av varsling ved virksomheten.

3.9 Pensjon

Pensjonssystemet er under press som følge av økt levealder og færre yrkesaktive bak hver alderspensjonist. Dette gjør pensjon til et aktuelt tema i alle tariffområder, enten det er overgang til ny og eventuelt dårligere pensjonsordning eller forhandlinger om ny tjenestepensjon for offentlig sektor.

For Forskerforbundet er det viktig å sikre at ny offentlig tjenestepensjon ivaretar medlemmenes ønsker og behov; både for å kunne stå lenge i jobb og fortsette å opptjene tjenestepensjon, samt mulighet for å kunne ta ut pensjon med et akseptabelt nivå ved pensjonsalder.

I virksomheter som vil endre pensjonsordningene fra ytelsesordning til innskuddsordning, er utfordringene å fremforhandle best mulige innskudds- eller hybridordninger og sikre et vern av allerede opptjente rettigheter. 

Forskerforbundet arbeider for at:

  • Medlemmene sikres gode pensjonsvilkår.
  • Ny lov om offentlig tjenestepensjon følges opp.
  • Medlemmenes pensjonsrettigheter ivaretas i forbindelse med forskningsopphold i utlandet.
  • Medlemmenes rettigheter ivaretas ved overgang til ny pensjon.
  • Studietid godskrives i alleårsregelen i folketrygden.

 

Neste (Forskningspolitikk)
Forrige (Lønn og karriereutvikling)
Tilbake til hovedside Arbeidsprogram

  • Del denne siden: