Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Svar fra Ap

Forskerforbundets spørsmål til partiene foran stortingsvalget 2017: Svar fra Arbeiderpartiet.

1.

Hvordan bør Norge trappe opp forskningsinnsatsen?

Ap vil videreføre 3 %-målet i forskningspolitikken og ha som ambisjon at næringslivets utførte forskning og utvikling utgjør to prosent av BNP innen 2030. Da må vi stimulere forskning, utvikling og innovasjon i det næringslivet vi allerede har, samtidig som det legges til rette for fremvekst av nye kunnskapsbaserte næringer. Samarbeidet og kontakten mellom forskning, akademia og næringslivet må bedres, for å kunne bruke og nyttiggjøre oss forskningsresultater i enda større grad enn i dag.

Arbeiderpartiet vil videreutvikle Skattefunnordningen for å øke næringslivets investeringer i FoU, videreføre og forsterke satsningen på fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer og etablere nye forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse knyttet til næringsklyngene på disse områdene. Vi trenger også å få på plass en ny ordning for sentrene for fremragende forskning som går ut nå. Ti år er lenge, men ikke lenge nok for de virkelig gode miljøene.

Også i statlig og kommunal sektor må det mer forskning til for å løse de store samfunnsutfordringene knyttet til flere eldre, at for mange sliter med å komme fra trygd til arbeid osv. Vi vil legge til rette for større bruk av «Nærings-phd» og «Offentlig phd», der dyktige fagfolk i arbeidslivet kan få tilrettelagte karriereløp i samarbeid med akademia, og vi vil etablere et eget forskingsprogram for innovasjon og omstilling i offentlig sektor med spesielt fokus på hvordan vi organiserer og finansierer gode kommunale tjenester.

2.

Hva bør gjøres for å sikre rekrutteringen til forskning og akademia?

Arbeiderpartiet vil styrke forskning som en attraktiv karrierevei og hjelpe frem flere unge forskertalenter. Vi mener også at mindre midlertidighet og mer langsiktighet generelt i sektoren vil gagne særlig yngre forskere.

Vi mener det er viktig at studenter tidlig i utdanningen får erfaring med å arbeide forskningsbasert, for eksempel ved å drive frem egne studentprosjekter under veiledning fra aktive forskere, eller ved at studentarbeid kan utgjøre integrerte deler av større forskningsprosjekter. Om studenter tidlig blir introdusert for forskningsarbeid, og tas med som ressurser og bidragsytere i fagmiljøene, kan det skape tidlig faglig engasjement og bidra til rekruttering av de flinke hodene til akademisk arbeid.

3.

Hvordan sørge for at midlertidigheten i akademia kommer ned mot gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig?

Arbeiderpartiet vil jobbe for et akademia hvor midlertidigheten er nede på nivå med øvrig arbeidsliv, og hvor de faste jobbene er mest mulig likt fordelt mellom kjønnene. Vi vil lytte til partene i arbeidslivet, og har forhåpninger om at ny tjenestemannslov bidrar i riktig retning, men det er også viktig at statsråden og politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har klare forventinger og gir tydelige styringssignaler om lav bruk av midlertidighet – særlig mot de institusjonene som i dag ligger betydelig over andre hva gjelder midlertidighet. Temaet må også være oppe til stadig diskusjon i og mellom utdanningsinstitusjonene og myndighetene.

4.

Hva mener dere bør gjøres for å styrke den akademiske friheten og forskernes uavhengighet?

Akademisk frihet er sterkt beskyttet gjennom lov i Norge, men forskningens uavhengighet og holdningen til forskning synes å være ulik i ulike sektorer. Vi ser også at viktige akademiske og politiske verdier, som akademisk frihet, ytringsfrihet og den frie og uavhengige forskningen er under press i flere andre land.

Arbeiderpartiet har ved flere tilfeller tatt opp saker om akademisk frihet i Stortinget denne perioden. Vi mener det er viktig å hegne om den akademiske friheten som et grunnleggende prinsipp for vitenskapelig arbeid, og vi legger som grunnleggende prinsipp at forskning og utvikling skal være utført av uavhengige forskningsmiljøer og være basert på akademisk frihet og vitenskapelige kriterier. Noe annet kan utfordre den akademiske friheten og forskningens uavhengighet og pålitelighet.

5.

Hvordan sikre både nødvendig bredde og spiss i norsk forskning?

Forskning er en forutsetning for utvikling og vekst og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Norge skal være en drivkraft i den internasjonale kunnskapsutviklingen og ha verdensledende kompetanse innenfor områder der vi har særlige fortrinn, og som er viktige for oss. Ap vil jobbe systematisk for bedre samordning av forskningspolitikken på tvers av departementer, direktorater, organisasjoner og næringer. Vi vil også innføre utviklingsavtaler med universitetene og høyskolene for å oppnå mer strategiske utvikling, tettere samarbeid og en mer bevisst faglig arbeidsdeling i høyere utdanning.

En satsing på grunnforskning og bredde i akademia handler også om «kunnskapsberedskap», om å bidra til å få frem ideer og resultater vi ennå ikke vet om vi vil få behov for eller nytte av. Et godt forskningssystem er sentralt for å føre en kunnskapsbasert politikk og for at vi skal være trygge på følgene av valgene vi tar. Det er behov for å sikre langsiktig grunnleggende forskning – både som kunnskapsbase for omstilling og for næringsutvikling og nytt arbeidsliv. Det er viktig å skape en god helhet i kunnskapspolitikken og et bedre samarbeid mellom departementene innen forskning, utvikling og innovasjon for å sikre at alle departementer har tilstrekkelig forskningsinnsats på alle sine områder.

Langsiktighet bør ligge til grunn i satsningene, for eksempel i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og Ap vil følge opp de prioriteringene Stortinget står samlet om. Men da Stoltenberg 2-regjeringen foreslo en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, var en av intensjonene at denne skulle inneholde en forpliktende og forutsigbar plan for bygg og infrastruktur. Dette har Høyre/FrP-regjeringen droppet helt, og de har bevilget for lite penger i statsbudsjettene. Behovet for nybygg og oppgradering i sektoren er fremdeles stort, og Arbeiderpartiet vil legge frem en prioriteringsliste for bygg og infrastruktur og gjøre dette til en del av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Vi mener at regjeringens ensidige satsing på verdensledende/elite-forskning gir grunn til bekymring for universitetene og høyskolenes brede samfunnsoppdrag, og særlig den forskningen som skal underbygge kvaliteten i utdanninger til velferdsstatens profesjoner.

  • Del denne siden: