Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Svar fra Venstre

(05.08.13) Venstres svar på Forskerforbundets syv spørsmål til partiene.

Trine Skei Grande

(Trine Skei Grande) Foto: Venstre/Sveinung Bråthen

1.  Bør Norge ta mål av seg til å trappe opp forskningsinnsatsen på nivå med de andre nordiske landene?

Ja, så absolutt. Venstre ønsker å nå forskningsmålet om minst 3 pst. av BNP innen 2020, hvorav to pst. skal komme fra private kilder. I en overgangsperiode er vi villige til å øke den offentlige innsatsen ut over én pst. for å nå dette målet. Den nye langtidsplanen for forskning må ta utgangspunkt i denne ambisjonen.

2. Hvordan vil dere sikre større samordning av forskningsinnsatsen i Norge?

Det er generelt et problem at koordineringen av norsk forskningspolitikk er for dårlig, noe også Riksrevisjonen og evalueringen av Norges forskningsråd har påpekt. Etter vår mening vil det være et viktig signal om forskningens samfunnsmessige betydning, samt bidratt til betydelig bedre koordinering av forskningspolitikken, dersom det opprettes et innovasjons- og forskningspolitisk råd på nivået over departementene – ledet av den til en hver tid sittende statsminister. I tillegg til dette vil den nye langtidsplanen kunne bli et viktig verktøy for bedre samordning av forskningsinnsatsen.

3. Instituttsektoren står for 1/5 av forskningsinnsatsen i Norge. Hvordan vil dere sikre akademisk frihet for de som jobber i instituttsektoren?

Akademisk frihet er lovfestet for institusjoner som omfattes av universitets- og høgskoleloven, og vi ser ingen grunn til at ikke akademisk frihet skal ha samme vern i instituttsektoren. Dette har Venstre tatt initiativ til – og fått flertall for – i Stortinget. Vi legger til grunn at Kunnskapsdepartementet følger opp Stortingets klare «bestilling» i denne saken. Ut over dette mener vi at det er viktig at instituttene sikres en finansiering som kan bidra til akademisk frihet opprettholdes. 

4. Startlønnen for lektorer i skoleverket er fra 50 000 til 70 000 kroner høyere enn startlønnen til høyskole- og universitetslektorer som skal utdanne lærerne. Hvordan vil dere sikre konkurransedyktig lønn for ansatte i akademia?

Selv om lønnsspørsmål er et forhandlingsspørsmål mellom partene i arbeidslivet, mener vi at det er viktig at politikere sender signal om kompetanse må verdsettes høyere. Generelt mener Venstre at lønnsnivået bør økes, både i skoleverket og for undervisningsstillinger i UH-sektoren. Etter vår mening er det uheldig med såpass stor lønnsforskjell mellom f.eks. lærerutdannere og ferdig utdannede lektorer.

5. En undersøkelse fra AFI i 2012 viser at norske forskere jobber 48 timer i uken, og at forskningsplikten ofte må tas utenfor normal arbeidstid. Hva vil dere gjøre for å endre på dette?

Venstre vil sikre UH-sektoren en bedre finansiering, større handlingsrom og tilstrekkelig med ressurser for å kunne håndtere sine oppgaver knyttet til forskning, undervisning og formidling. Dette vil bidra til at vi kan få en bedre balanse mellom f.eks. forskning og undervisning, og at mer av forskningen kan utføres i normalarbeidstiden. 

Venstre har 50/50-prinsippet for fordeling av tid mellom forskning og undervisning/veiledning for vitenskapelig ansatte som utgangspunkt, noe vi også fremmet forslag om i forskningsmeldingen som ble behandlet i 2009.  

6. Bruken av midlertidig tilsetting i akademia er langt høyere enn i arbeidslivet for øvrig. 14,8% i saksbehandler-/utrederstillinger og 18,8% i undervisnings- og forskerstillinger mot 8,4% ellers i arbeidslivet. Og da er åremålsstillinger holdt utenfor. Hvordan vil dere redusere midlertidigheten i akademia?

Den store midlertidigheten i akademia innebærer en betydelig utfordring med tanke på rekruttering og å sikre gode arbeidsvilkår. Venstre mener at et av de mest effektive tiltakene  for å få bukt med midlertidighet i akademia – ved siden av ulike handlingsplaner og økonomiske insitamenter, som det er bred politisk enighet om – er å stramme inn på total tillatt lengde en arbeidstager kan være midlertidig ansatt. I dag er det en maksgrense på fire år, men mange opplever altså å gå i midlertidige stillinger – utover stillinger som i sin karakter skal være midlertidige, som for eksempel stipendiater og stillinger på post-doc-nivå – i både åtte, ti og tolv år. Venstre vil i stedet ha en hovedregel om en maksgrense på to år for midlertidige ansettelser i både statlig og privat/kommunal sektor, noe som åpenbart ville være et svært viktig tiltak for å få ned midlertidigheten i akademia. 

7. I 2012 manglet det fullfinansiering for 28% av de produserte studiepoengene. Samtidig avgjør studentenes studievalg i stor grad dimensjoneringen av studieplassene i høyere utdanning. Bør det være slik i fremtiden?

Nei. Venstre mener at den forestående gjennomgangen av finansieringssystemet for UH-sektoren må bidra til å rette opp dette. 

Vi har for øvrig lenge etterlyst en helhetlig plan i forbindelse med økende studentkull, nye studieplasser og studiekvalitet – noe som fortsatt mangler.  Vårt utgangspunkt er at tildeling av nye studieplasser må ledsages av en egen plan som hensyntar momenter som kreves for å opprettholde eller styrke utdanningskvaliteten – f.eks. etablering av praksisplasser, veilednings- og forskningskapasitet, utstyr og bygg.

  • Del denne siden: