Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Svar fra Sosialistisk Venstreparti

(09.08.13) SVs svar på Forskerforbundets syv spørsmål til partiene.

Audun Lysbakken

(Audun Lysbakken) Foto: Scanpix/SMK

1. Bør Norge ta mål av seg til å trappe opp forskningsinnsatsen på nivå med de andre nordiske landene?

SV har i regjering bidratt til en samlet realøkning på bevilgningene til forskning på 32 prosent.  Dersom en sammenlikner den delen av utgiftene til forskning og utdanning som er offentlig finansiert med de nordiske landene og gjennomsnittet for OECD og EU, ligger Norge klart på topp. Det er fortsatt et mål at forskningen skal utgjøre 3 prosent av BNP, og at det offentlige skal bidra med 1 prosent. I årets budsjett er dette beregnet til 0,92 prosent. SV vil at det offentliges innsats skal økes til minst 1 prosent av BNP innen 2017, og at næringslivets innsats skal økes ved hjelp av støtte og lån fra det offentlige.

2. Hvordan vil dere sikre større samordning av forskningsinnsatsen i Norge?

SV har i regjering fått gjennomslag for at det skal utarbeides tiårige nasjonale langtidsplaner for forskning og høyere utdanning. Ved å se studieplasser, kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur og stipendiater i sammenheng, vil det øke koordineringen og langsiktigheten.

3. Instituttsektoren står for 1/5 av forskningsinnsatsen i Norge. Hvordan vil dere sikre akademisk frihet for de som jobber i instituttsektoren?

Forskningens frihet og uavhengighet er et viktig prinsipp for SV. Det er avgjørende for at  forskningen skal bidra til ny kunnskap, stille spørsmål ved etablerte sannheter og bringe samfunnet framover. SV har i regjeringen bidratt til at det ved revisjon av retningslinjene for statlig basisfinansiering i instituttsektoren, spesielt skal legges vekt på akademisk frihet og ansvar. Alle forskningsinstitusjoner bør dessuten ha klare strategier for Open Acces-publisering og  populærvitenskapelig formidling, og forskningsetiske retningslinjer.

4. Startlønnen for lektorer i skoleverket er fra 50 000 til 70 000 kroner høyere enn startlønnen til høyskole- og universitetslektorer som skal utdanne lærerne. Hvordan vil dere sikre konkurransedyktig lønn for ansatte i akademia?

Gode arbeidsbetingelser for ansatte i akademia er viktig for SV. Men lønnsspørsmålet er først og fremst en sak for partene i arbeidslivet.

5. En undersøkelse fra AFI i 2012 viser at norske forskere jobber 48 timer i uken, og at forskningsplikten ofte må tas utenfor normal arbeidstid. Hva vil dere gjøre for å endre på dette?

Gode arbeidsbetingelse for ansatte i akademia er viktig for SV. Det gjelder både midlertidighet, tid til forskning og kjønnsbalanse; der kvinner er overrepresentert i midlertidige stillinger. Derfor har SV programfestet at forsknings- og undervisningsplikt skal kunne utføres innen normal arbeidstid.

6. Bruken av midlertidig tilsetting i akademia er langt høyere enn i arbeidslivet for øvrig. 14,8% i saksbehandler-/utrederstillinger og 18,8% i undervisnings- og forskerstillinger mot 8,4% ellers i arbeidslivet. Og da er åremålsstillinger holdt utenfor. Hvordan vil dere redusere midlertidigheten i akademia?

SV har i regjering arbeidet for reduksjon av midlertidigheten i akademia, og lagt dette inn i styringsparametrene for universiteter og høgskoler. I perioden 2006 til 2012 er midlertidigheten i gjennomsnitt redusert med 3 prosentpoeng. Mange har gjort en meget god jobb, mens andre fortsatt henger etter. Derfor har vi fått innført krav om handlingsplan for reduksjon for de som ligger dårligst an, og i forskningsmeldingen varsler vi at det kan bli snakk om økonomiske sanksjoner for de som ikke reduserer midlertidigheten. SV går inn for at universiteter, høgskoler, universitetssykehus og museumssektoren skal pålegges å lage handlingsplaner som skal redusere midlertidigheten med 10 prosent i kommende stortingsperiode.

7. I 2012 manglet det fullfinansiering for 28% av de produserte studiepoengene. Samtidig avgjør studentenes studievalg i stor grad dimensjoneringen av studieplassene i høyere utdanning. Bør det være slik i fremtiden?

SV har i regjering fått gjennomslag for å opprette 23.400 studieplasser frem til 2017. 2/3 av disse plassene er innenfor området vi mener samfunnet har behov for: lærer- og  barnehagelærerutdanningene, helse og sosial- samt sykepleierutdanningene, og relfag, teknologi og ingeniørutdanning. Den resterende tredelen har institusjonene stått fritt i mht hva de vil satse på. Ut over dette har studiestedene opprettet mange studieplasser uten fullfinansiering.

  • Del denne siden: