Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Svar fra Senterpartiet

(13.08.13) Senterpartiets svar på Forskerforbundets syv spørsmål til partiene.

Liv Signe Navarsete

(Liv Signe Navarsete) Foto: SP

1. Bør Norge ta mål av seg til å trappe opp forskningsinnsatsen på nivå med de andre nordiske landene?

Som det framgår av regjeringens forskningsmelding, fastholder vi ambisjonen og det klare mål å øke den samlede FoU-innsatsen til 3 % av BNP. Det er et mål vi nærmer oss. Målt som andel av BNP har den offentlige FoU-innsatsen økt fra 0,79 prosent i 2005 til 0,92 prosent av BNP i 2013. Dette betyr at det offentlige finansierer omtrent like mye til FoU som de land vi sammenligner oss med, til tross for at BNP har økt kraftig. Forskningsbevilgningene skal fortsette å øke i årene framover. Veksten skal bidra til å realisere de forskningspolitiske målene. Samtidig skal den bidra til å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet.

2. Hvordan vil dere sikre større samordning av forskningsinnsatsen i Norge?

Senterpartiet har i regjeringen lagt fram og i Stortinget fått vedtatt at vi skal lage en tiårig langtidsplan for forskning, som nettopp har som hensikt å sikre samordning og helhet. En langtidsplan for forskning skal gi et grunnlag for å gjøre prioriteringer for den kommende tiårsperioden, og den skal sikre at det er sammenheng mellom prioriteringene og den økte ressursinnsatsen.

3. Instituttsektoren står for 1/5 av forskningsinnsatsen i Norge. Hvordan vil dere sikre akademisk frihet for de som jobber i instituttsektoren?

Som varslet i Forskningsmeldingen vil vi nedfelle akademisk frihet og ansvar i retningslinjene for basisfinansiering for forskningsinstituttene. standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag. Denne gir både oppdragsgivere og oppdragstakere et rammeverk for hvordan oppdrag skal gjennomføres innenfor anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper, der blant annet retten til å publisere oppdragsforskningens resultater står sentralt. Offentlig sektor er oppfordret til alltid å vurdere bruk av standardavtalen ved anskaffelser av forsknings- eller utredningsoppdrag. Avtalen er et viktig redskap i arbeidet for å opprettholde allmennhetens tillit til forskning og utredninger generelt og til kunnskapsbasert politikk spesielt.

4. Startlønnen for lektorer i skoleverket er fra 50 000 til 70 000 kroner høyere enn startlønnen til høyskole- og universitetslektorer som skal utdanne lærerne. Hvordan vil dere sikre konkurransedyktig lønn for ansatte i akademia?

Lønnsdannelsen fastsettes gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.

5. En undersøkelse fra AFI i 2012 viser at norske forskere jobber 48 timer i uken, og at forskningsplikten ofte må tas utenfor normal arbeidstid. Hva vil dere gjøre for å endre på dette?

Vi forutsetter at institusjonene ikke pålegger folk å jobbe på en slik måte at dette bryter med lovverket. Det er et arbeidsgiveransvar og ledelsesansvar å sørge for arbeidsmiljølovens bestemmelser vedr. arbeidstid overholdes.

6. Bruken av midlertidig tilsetting i akademia er langt høyere enn i arbeidslivet for øvrig. 14,8% i saksbehandler-/utrederstillinger og 18,8% i undervisnings- og forskerstillinger mot 8,4% ellers i arbeidslivet. Og da er åremålsstillinger holdt utenfor. Hvordan vil dere redusere midlertidigheten i akademia?

Senterpartiet er ikke tilfreds med nivået på midlertidighet i sektoren. Samtidig er det positivt at statistikken viser at midlertidigheten går ned. Det betyr at de institusjonene som har lagt ned arbeid på dette området de seinere årene, kan vise til resultater, mens andre fortsatt har mye å gå på. I forskningsmeldingen varsles det at det vil innføres krav om handlingsplaner fra de som ligger dårligst an. Senterpartiet vil ikke utelukke bruk av økonomiske virkemidler.

7. I 2012 manglet det fullfinansiering for 28% av de produserte studiepoengene. Samtidig avgjør studentenes studievalg i stor grad dimensjoneringen av studieplassene i høyere utdanning. Bør det være slik i fremtiden?

Institusjonene er autonome og avgjør selv oppretting og nedlegging av studietilbud, samt dimensjonering av studieplasser innen de enkelte studietilbudene. Det er ikke slik at studentenes studievalg avgjør det meste av dimensjoneringa. Regjeringa har siden 2005 opprettet mange nye studieplasser på bakgrunn av antatt behov for høyere utdanning i framtida og den totale økning i søkertall. Derfor er det tildelt nye studieplasser innen lærerutdanningene, ingeniørfag , barnehagelærer og helse og sosialfag. Institusjonene har fulgt på med plasser som de selv har tatt initiativ til å opprette. Dette har vært en flott dugnad for å sikre plasser til den store søkermassen. Samtidig ser vi at en har nådd et kapasitetstak flere steder, og at det kommer meldinger om bekymring for om kvaliteten holder tritt med økningen i studieplasser. Enkelte institusjoner har nok også tatt høyde for et visst frafall når de har dimensjonert inntaket. Derfor har vi også i forbindelse med Forskningsmeldinga varslet at det skal lages en stortingsmelding om studiekvalitet, og at vi skal gjennomgå finansieringen for UH sektoren.