Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Logo KrF

Svar fra Kristelig Folkeparti

(07.08.13) Kristelig Folkepartis svar på Forskerforbundets syv spørsmål til partiene.

Knut Arild Hareide

(Knut Arild Hareide) Foto: KrF

1. Bør Norge ta mål av seg til å trappe opp forskningsinnsatsen på nivå med de andre nordiske landene?

Ja. KrF har gått inn for at vi vil nå forskningsmålet om minst 3 pst. av BNP innen 2020.

2. Hvordan vil dere sikre større samordning av forskningsinnsatsen i Norge?

Vi mener det er behov for å i enda sterkere grad samordne forskningsinnsatsen i Norge. Derfor er vi positive til langtidsplan for forskning. Vi har også gått inn for at det bør opprettes et forskningspolitisk råd på regjeringsnivå ledet av Statsministeren.

3. Instituttsektoren står for 1/5 av forskningsinnsatsen i Norge. Hvordan vil dere sikre akademisk frihet for de som jobber i instituttsektoren?

Akademisk frihet er et bærende prinsipp for all forskning. Vi forventer derfor at Stortingets vedtak at om tydeliggjøring av den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven, blir fulgt opp.

4. Startlønnen for lektorer i skoleverket er fra 50 000 til 70 000 kroner høyere enn startlønnen til høyskole- og universitetslektorer som skal utdanne lærerne. Hvordan vil dere sikre konkurransedyktig lønn for ansatte i akademia?

Lønnsspørsmål håndteres av partene i arbeidslivet. Likevel er det ingen tvil om at lønn er viktig for rekruttering og for å beholde ansatte, og arbeidsgivere derfor må ta dette på alvor.

5. En undersøkelse fra AFI i 2012 viser at norske forskere jobber 48 timer i uken, og at forskningsplikten ofte må tas utenfor normal arbeidstid. Hva vil dere gjøre for å endre på dette?

Vi mener dette i stor grad handler om tilstrekkelige ressurser. Vi har i våre alternative budsjetter vært tydelige på at det er behov for mere midler inn i sektoren og flere stillinger. Dette vil vi følge opp videre.

6. Bruken av midlertidig tilsetting i akademia er langt høyere enn i arbeidslivet for øvrig. 14,8% i saksbehandler-/utrederstillinger og 18,8% i undervisnings- og forskerstillinger mot 8,4% ellers i arbeidslivet. Og da er åremålsstillinger holdt utenfor. Hvordan vil dere redusere midlertidigheten i akademia?

Vi mener dette er en betydelig utfordring for sektoren. KrF har, sammen med de andre opposisjonspartiene, tatt til orde for at en bør vurdere å stramme inn på total tillatt lengde en arbeidstager kan være midlertidig ansatt.

7. I 2012 manglet det fullfinansiering for 28% av de produserte studiepoengene. Samtidig avgjør studentenes studievalg i stor grad dimensjoneringen av studieplassene i høyere utdanning. Bør det være slik i fremtiden?

Det må fortsatt være fritt frem for sektoren selv å opprette studieplasser etter hva de ønsker. Det handler om akademisk frihet. Spørsmålet er om denne friheten er reell hvis ikke finansieringen av sektoren understøtter dette. Derfor mener vi det er et klart behov for økt grunnbevilgning til sektoren. Vi mener også det er behov for en gjennomgang av hele finansieringsordningen for å se om den i dag er innrettet slik vi ønsker.

  • Del denne siden: