Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Logo Høyre

Svar fra Høyre

(08.08.13) Høyres svar på Forskerforbundets syv spørsmål til partiene.

Erna Solberg

(Erna Solberg) Foto: Høyre

1. Bør Norge ta mål av seg til å trappe opp forskningsinnsatsen på nivå med de andre nordiske landene?

For Høyre er det et overordnet mål å investere tilstrekkelig i kunnskap og forskning for å kunne møte morgendagens utfordringer. Høyre mener at tre prosent av bruttonasjonalprodukt skal gå til forskningsformål innen 2030. Høyre mener at det er viktig å investere mer i forskning og utvikling for å skape et bedre grunnlag for fremtidens verdiskapning, og dermed fremtidig velferd. Vi vil trenge forskning som bidrar til å skape og trygge arbeidsplasser. Det å ha høye ambisjoner for norsk forskning innebærer samtidig at man må ha et langsiktig perspektiv i bevilgningene til sektoren. Høyre vil spesielt være opptatt av å skape forutsigbarhet og stimulerende ordninger slik at næringslivet øker sin innsats i forskningen.

2. Hvordan vil dere sikre større samordning av forskningsinnsatsen i Norge?

Høyre mener det må fokuseres mer på en systematisk utnyttelse av resultatene av forskningen og en sterkere koordinering av aktører, virkemidler og finansieringsmuligheter. Dette er viktig for å nå målene vi setter oss i forskningspolitikken. Høyre mener vi må prioritere tydeligere hvilke områder vi vil bruke ressurser på. Vi har sagt at vi vil vurdere tiltak for en bedre koordinering av den offentlige forskningspolitikken. Dette kan være å opprette et vitenskapelig rådgivningsorgan eller å revitalisere regjeringens forskningsutvalg.

3. Instituttsektoren står for 1/5 av forskningsinnsatsen i Norge. Hvordan vil dere sikre akademisk frihet for de som jobber i instituttsektoren?

Instituttsektoren spiller en viktig rolle i det norske forskningssystemet og står for omkring 20 prosent av den utførte forskningen i Norge. Høyre mener instituttsektoren har et stort ansvar for anvendt forskning og mener forskere i instituttsektoren skal sikres akademisk frihet på linje med forskere i andre deler av forskningssystemet.

4. Startlønnen for lektorer i skoleverket er fra 50 000 til 70 000 kroner høyere enn startlønnen til høyskole- og universitetslektorer som skal utdanne lærerne. Hvordan vil dere sikre konkurransedyktig lønn for ansatte i akademia?

Den viktigste ressursen for høyere utdanning og forskning er de ansatte og den kompetanse de besitter. Da må vi ha vilkår som gjør at dyktige forskere velger forskning som karrierevei. Høyre vil oprette flere stipendiat- og post-doc stillinger finansiert over statsbudsjettet og etablere «tenure track» som rekrutterings- og karrieremekanisme for unge forskere i tråd med anbefalingene i en rekke fagevalueringer. Høyre har i våre alternative statsbudsjett denne perioden foreslått å øke bevilgningene til universitetets- og høyskolesektoren for å dekke inn økte lønns- og driftskostnader.

5. En undersøkelse fra AFI i 2012 viser at norske forskere jobber 48 timer i uken, og at forskningsplikten ofte må tas utenfor normal arbeidstid. Hva vil dere gjøre for å endre på dette?

Det er avgjørende at vi evner å tiltrekke til og rekruttere de aller dyktigste medarbeiderne. Det er et gode at forskere både underviser og forsker. Det er den enkelte institusjon som har et ansvar for å legge til rette for at norske forskere har gode arbeidsvilkår og kan å ivareta både forsknings- og undervisningsoppgaver.

6. Bruken av midlertidig tilsetting i akademia er langt høyere enn i arbeidslivet for øvrig. 14,8% i saksbehandler-/utrederstillinger og 18,8% i undervisnings- og forskerstillinger mot 8,4% ellers i arbeidslivet. Og da er åremålsstillinger holdt utenfor. Hvordan vil dere redusere midlertidigheten i akademia?

Høyre har gjentatte ganger påpekt den høye andelen midlertidig ansatte i sektoren og oppfordret statsråden til å følge opp dette i dialog med institusjonene. For at dyktige forskere skal fortsette å velge forskning som karrierevei vil Høyre gjennomgå arbeidsvilkårene for forskere for å sikre rekruttering til og stabilitet i forskerstillinger.

7. I 2012 manglet det fullfinansiering for 28% av de produserte studiepoengene. Samtidig avgjør studentenes studievalg i stor grad dimensjoneringen av studieplassene i høyere utdanning. Bør det være slik i fremtiden?

Universitets- og høyskolesektoren har over tid påpekt et redusert handlingsrom på grunn av manglende kompensasjon for økte kostnader. Dette, sammen med manglende grunnfinansiering av stadig flere studenter, reduserer kvaliteten i tilbudet til den enkelte student. Derfor har Høyre foreslått å øke basisbevilgningene til universiteter og høyskoler, slik at de kan gi studentene et utdanningstilbud av høy kvalitet. Høyre mener det er viktig å imøtekomme studentenes valg samtidig som man må ivareta arbeidslivets behov for kompetanse. Høyre har programfestet at vi ønsker en gjennomgang av finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren.

  • Del denne siden: