Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Logo FrP

Svar fra Fremskrittspartiet

(26.06.13) Fremskrittpartiets svar på Forskerforbundets syv spørsmål til partiene.

Siv Jensen

(Siv Jensen) Foto: Frp

1. Bør Norge ta mål av seg til å trappe opp forskningsinnsatsen på nivå med de andre nordiske landene?

FrP mener at Norge, som en av de rikeste landene i Europa minimum bør komme opp på nivå med målsetningen i EU om at 3% av BNP bør gå til forskning. Vi mener at dette målet bør nås innen 2030 og at det i løpet av kommende stortingsperiode bør lages en konkret plan for hvordan og med hvilke virkemidler det målet skal nås.

2. Hvordan vil dere sikre større samordning av forskningsinnsatsen i Norge?

Mer av ansvaret for forskningsinnsatsen bør innordnes under Kunnskapsdepartementet. For øvrig bør SMK ta et overordnet ansvar for koordineringen av norsk forskningsinnsats.

3. Instituttsektoren står for 1/5 av forskningsinnsatsen i Norge. Hvordan vil dere sikre akademisk frihet for de som jobber i instituttsektoren?

FrP har vært og vil fortsette å være pådriver for å sikre at forskning bestilt av staten ikke skal styres politisk, slik vi dessverre har sett mange forsøk på fra den rødgrønne regjeringen. En lovfesting av instituttansatte forskeres akademiske frihet må vurderes grundig. Videre bør basisfinansieringen til de instituttene med lavest andel basisfinansiering styrkes. Dette vil både sikre oppbygging av generisk kompetanse og gi forskere i instituttsektoren frihet til selv å styre mer av sin hverdag.

4. Startlønnen for lektorer i skoleverket er fra 50 000 til 70 000 kroner høyere enn startlønnen til høyskole- og universitetslektorer som skal utdanne lærerne. Hvordan vil dere sikre konkurransedyktig lønn for ansatte i akademia?

Startlønnen er problematisk nok i seg selv. Når vi vet at forskjellene er tilstede gjennom hele karrieren blir det enda verre. Vi vet at en av utfordringene med lærerutdanningene er for svake bånd mellom teori og praksis. Når en erfaren masterutdannet lærer ved å bytte fra en lærerkarriere til en forsker- og lærerutdanningskarriere står i fare for å miste flere titalls tusen i årslønn, utgjør det en unødvendig terskel. Lønn er forhandlingsspørsmål mellom arbeidstakere og staten, men FrP vil bidra til at lønnsnivået for lærerutdannere økes slik at lønnen blir konkurransedyktig og ikke fortsetter å være til hinder for sterkere sammenheng mellom teori og praksis i lærerutdanningene.

5. En undersøkelse fra AFI i 2012 viser at norske forskere jobber 48 timer i uken, og at forskningsplikten ofte må tas utenfor normal arbeidstid. Hva vil dere gjøre for å endre på dette?

Det finansielle handlingsrommet til universiteter og høyskoler må styrkes. FrP vil prioritere å øke handlingsrommet foran flere statlig styrte satsninger i neste periode. Slik vil flere ressurser kunne settes inn for eksempel i utdanningen, og forskere med undervisningsstillinger kunne få mer tid til forskning innenfor normalarbeidstiden.

6. Bruken av midlertidig tilsetting i akademia er langt høyere enn i arbeidslivet for øvrig. 14,8% i saksbehandler-/utrederstillinger og 18,8% i undervisnings- og forskerstillinger mot 8,4% ellers i arbeidslivet. Og da er åremålsstillinger holdt utenfor. Hvordan vil dere redusere midlertidigheten i akademia?

FrP anerkjenner at dersom akademia skal representere et attraktivt karrierevalg for unge fremragende forskningstalenter, særlig kvinner, så må bruken av midlertidige stillinger reduseres. FrP tror at ved å øke det finansielle handlingsrommet til universiteter og høyskoler vil også omfanget av bruk av midlertidige stillinger reduseres. Videre må dette være et helt sentralt punkt i styringsdialogen mellom departementet og institusjonene.

7. I 2012 manglet det fullfinansiering for 28% av de produserte studiepoengene. Samtidig avgjør studentenes studievalg i stor grad dimensjoneringen av studieplassene i høyere utdanning. Bør det være slik i fremtiden?

FrP har merket seg at de rødgrønne stadig vekk påstår at de «har møtt ungdomsbølgen» med flere studieplasser. Vi er imidlertid klare over at det er institusjonene som har møtt ungdomsbølgen ved å etablere flere studieplasser enn de har fullfinansiering for. FrP var i inneværende stortingsperiode først ute med å ta til orde for en full gjennomgang av finansieringssystemet, og er glade for at regjeringen, med enstemmig tilslutning i Stortinget, nå har sagt de vil følge opp dette. For FrP er det et mål å få etablert et forutsigbart og gjennomsiktig system for finansiering av universiteter og høyskoler. I denne sammenheng må de høyskoler og universiteter som har etablert sterke forsknings- og utdanningsmiljøer belønnes.

  • Del denne siden: