07.10.14

1.    Sammendrag av Forskerforbundets forslag

Investeringer i forskning og høyere utdanning er like viktig for samfunnsutviklingen som investeringer i vei og bane. Målet må være at langtidsplanen skal sikre forutsigbarhet, åpenhet og langsiktighet rundt de nasjonale kunnskapsinvesteringene. Forskerforbundet vil derfor at kunnskapsplanen legges fram som en stortingsmelding, som får samme status og sees på som like forpliktende som transportsektorens plan. Alle departementer skal ha et eierforhold til langtidsplanen, men den må koordineres fra Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsplanen må ha et tiårsperspektiv, hvor de første fem årene er mer forpliktende og de neste fem årene setter en videre kurs for prioriteringene. For å speile behovene i kunnskapssektoren må planen utformes i dialog med alle sentrale aktører. Det er naturlig å rullere langtidsplanen hvert fjerde år og justere den etter de årlige budsjettene. Samtidig bør planleggingshorisonten for Norges kunnskapsbehov ha et 30-årsperspektiv.

Målsettingen må i første omgang være en Nasjonal kunnskapsplan som tar utgangpunkt i de mest kjente investeringsbehovene. Den skal gi en planmessig tilnærming til de store investeringene som må gjøres i sektoren knyttet til kjente behov for blant annet nybygg, vedlikehold og infrastruktur. Videre må den angi en opptrappingsplan for forskningsinvesteringene slik at vi når målet om en forskningsinnsats på 3 % av BNP innen 2030, samt legge til grunn forventet studenttilstrømming. Det er særlig næringslivets forskningsinnsats som er lav i Norge. Det er derfor nødvendig å øke det offentliges bidrag til 1,5 % for ytterligere å stimulere til økte investeringer fra næringslivets side.

Kunnskap er «framtidas olje», har statsminister Erna Solberg sagt ved flere anledninger. Universitets- og høyskolesektoren står sentralt i utvinningen, enten i form av forskning eller utdanning av arbeidskraft. Norge trenger økt forskningsinnsats for å sikre fremtidig velferd og verdiskaping. Utdanningssystemet må rustes for å møte økte studentkull og fremtidens behov for kompetanse, etter- og videreutdanning. I tillegg skal det utvidede samfunnsoppdraget knyttet til demokrati og samfunn også ivaretas.

På tross av bred enighet om forsknings- og utviklingsarbeidets (FoU) betydning, er Norge det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Forskningsinnsatsen i Norge ligger langt bak de andre nordiske landene, både målt som andel av BNP og som forskningsinnsats per innbygger. De siste årene har den økte forskningsinnsatsen stort sett kommet innenfor styrt forskning. Det er derfor behov for å øke ressursene som går til grunnforskning samtidig som detaljstyringen av forskningsprogrammene reduseres. Til tross for innføringen av kvalitetsreformen med mål om tettere oppfølging av studentene og økt kvalitet i utdanningen er både frafallet i høyere utdanning og forholdet mellom antall studenter og undervisere omtrent som før.

Nasjonal kunnskapsplan skal være forpliktende og må prioritere:

1. En årlig opptrappingsplan for forskningsinvesteringene, hvor det offentlige bidrar med 1,5 % av BNP fram mot 2030.
2. En planmessig tilnærming til investeringsbehovet for nybygg, utstyr og vedlikehold i sektoren.
3. Investeringer med sikte på økt kvalitet i høyere utdanning gjennom økte ressurser til institusjonene.
4. Å gjøre forskning og undervisning til et attraktivt yrkesvalg for unge talenter.

2.    Nytt forskningsmål – Økt forskningsinnsats

Regjeringen har som målsetting å øke forskningsinnsatsen til 3 % av BNP innen 2030, der den offentlig finansierte innsatsen står for 1/3 og den private for 2/3. Ambisjonen om å øke forskningsinnsatsen til 3 % er den samme for hele EU og det er allerede over ni år siden Stortinget sluttet seg til målet om at Norge skal investere 3 % av (BNP) i forskning og utvikling (FoU). Målet er fortsatt ikke nådd, verken i næringslivet eller det offentlige. I dag er Norges samlede forskningsinnsats lavere enn gjennomsnittet i OECD og ligger langt etter de øvrige nordiske landene. Ved siste beregning (Forskningsbarometeret 2014) utgjør forskningsinnsatsen 1,66 % av BNP, hvorav den offentlige andelen er på 0,79 %. (2012-tall). NIFUs statsbudsjettanalyse for 2014 anslår imidlertid den offentlige andelen til FoU i 2014-budsjettet til 0,90 %. Det er særlig næringslivets innsats som er lav i Norge. Det er derfor nødvendig å øke det offentlige sitt bidrag til 1,5 % for ytterligere å stimulere til økte investeringer fra næringslivets side. Bare slik kan vi nå målsettingen om en forskningsinnsats på 3 % av BNP innen 2030.

Forskningsvirksomheten i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren må styrkes og gis mer langsiktighet. Det er et uttalt mål at denne sektoren skal forske mer, jf. blant annet den siste museumsmeldingen. På tross av erkjennelsene om at kulturarv har betydning både for den sosiale, kulturelle og økonomiske utviklingen i samfunnet og at det finnes bred forskningskompetanse i sektoren, står forskningen på kulturarvfeltet svakt. Forskerforbundet foreslår derfor at langtidsplanen inkluderer forskningsbehovene innen kulturarvsektoren.

Regjeringens nye strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU slår fast at norske forskere i dag ikke er flinke nok til å utnytte det europeiske forskningssamarbeidet. Regjeringen har forpliktet seg til å betale opp mot 18 milliarder kroner for å delta i Horisont 2020, men norske forskere må konkurrere med forskere fra hele verden om å hente pengene tilbake til Norge. Strategien har en målsetting om en aktivitetsøkning på minimum 60 % for den norske EU-deltakelsen. Dersom Norge skal nå det målet trenger instituttsektoren grunnfinansiering på nivå med europeiske konkurrenter. Det må også være mindre risiko knyttet til søknadene.

Dagens offentlige anbudsregler har svært lave beløpsgrenser og krevende anskaffelses-prosedyrer, noe som bidrar til utlysning av mange kortsiktige prosjekter og høy usikkerhet knyttet til mange små oppdrag med hver sine søknader og rapporteringskrav. En konsekvens er at antall arbeidstimer som går med til å søke om midler har økt kraftig.

Nasjonal kunnskapsplan skal:

• Slå fast at det offentlige skal stå for halvparten av investeringene i forskning for at vi skal kunne nå målsettingen om 3 % av BNP innen 2030. Det inkluderer styrking av eksisterende insentiver ovenfor næringslivet, grunnbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter og Forskningsrådets program for grunnforskning.
• Opprette en nasjonal støtteordning for søknader som ikke når fram i EU-programmene.
• Finansiere en forenkling av dagens system for ekstern finansiering og anskaffelse av forskningsoppdrag.
• Heve anbudsgrensen for offentlige FoU-oppdrag til 1 millioner kroner.
• Tidfeste opprettelsen av nye virkemidler for økt forskningsinnsats.
  - Opprett et eget forskningsprogram for at forskningsinstituttene skal kunne nyttiggjøre de store mengdene data som i dag ikke blir brukt.
  - Igangsette et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.
  - Opprette et program der museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter.

3.    Bedre bygg- og forskningsutstyr

I universitets- og høyskolesektoren er det dokumentert et stort etterslep når det gjelder investeringer i nybygg og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse og tilhørende utstyr. Regjeringen skriver selv i forslaget til statsbudsjett for 2013 at det er behov for nybygg, oppgradering og rehabilitering av den eksisterende bygningsmassen i sektoren for at den skal være tilpasset gjeldende krav og situasjon. (Prop. 1 S, 2012-2013)

I henhold til Riksrevisjonens rapport fra 2012 er en tredel av eiendomsmassen i universitets- og høyskolesektoren i dårlig tilstand, og 7 % i så dårlig teknisk tilstand at det innebærer avvik fra lover og forskrifter. De innmeldte behovene for nybygg og vedlikehold må synliggjøres og legges inn i langtidsplanen. I tillegg til det dokumenterte etterslepet kommer utbyggingsbehovet som følge av flere studenter og økt forskningsinnsats.

Den teknologiske utviklingen medfører at teknisk utstyr og apparater må oppdateres og skiftes ut. Det er et stort dokumentert etterslep også når det gjelder investering, vedlikehold og drift av forskningsinfrastruktur. I tillegg kommer behovet for anskaffelse og drift av nytt utstyr. Forskningsinstitusjonene må ha oppdatert utstyr for å drive god forskning. Tidsmessig utstyr er også nødvendig for at norske forskningsinstitusjoner kan fremstå som attraktive partnere i internasjonale forskningsprosjekter og kan tiltrekke seg forskertalenter og internasjonalt anerkjente forskere.

Nasjonal kunnskapsplan skal:

• Inneholde en investeringsplan for forskningsinfrastruktur, nybygg og vedlikehold av bygningsmassen. Planen må vise hvilken rekkefølge og prioritering myndighetene legger til grunn.
• Ha en oppdatert oversikt over investeringsbehovet innen forskningsinfrastruktur, nybygg og vedlikehold.

4.    Flere studenter – økt kvalitet

Kvalitetsreformen, som ble innført i 2003, skulle gi økt studiekvalitet ved tettere oppfølging av den enkelte student og raskere gjennomstrømming. Det er imidlertid langt igjen før målene med reformen er innfridd. Frafallet i høyere utdanning, antallet som gjennomfører på normert tid og antallet lærere per student er omtrent uforandret 11 år etter reformen.

Dagens utdanningsfinansiering gir et for sterkt insentiv til produksjon av studiepoeng uten hensyn til kvalitet. Universitetene og høyskolene har derfor langt flere studenter enn de får fullfinansiering for. Dette må endres for å gi studentene tettere oppfølging og bedre undervisning.

Folketallet i Norge vokser raskest i Norden, og vi vil passere 6 millioner innbyggere rundt 2030. Utdanningssystemet må rustes for å ta i mot veksten i antall studenter, gjennomføre 5-årig masterutdanning for lærerstudenter innen 2017 og tilby mer etter- og videreutdanning. Alt dette uten at det går utover kvaliteten på utdanningene.

Nasjonal kunnskapsplan bør varsle en plan for opptrapping av investeringene i høyere utdanning på bakgrunn av forventet studenttilstrømming, behov for nybygg, vedlikehold og infrastrukturbehov.

Nasjonal kunnskapsplan skal:

• Inneholde en planmessig økning av grunnbevilgningene til universiteter og høgskoler i slik at de er i samsvar med det reelle studentantallet.
• Styrke Senter for fremragende utdanning.
• Vurdere nye ordninger for å stimulere til nyskapende undervisning.

5.    Økt rekruttering og talentsatsing

Forskeren er forskningens viktigste ressurs. Institusjoner i verdensklasse må tiltrekke seg de største talentene. Ambisjoner om økt forskningsinnsats kombinert med økt studenttilgang og høy aldersavgang i den faglige staben innebærer behov for omfattende nyrekruttering i overskuelig framtid. Det er behov for å sikre at de beste mastergradsstudentene og doktorgradskandidatene synes det er attraktivt å satse på en videre forskerkarriere fremfor andre alternative karrierer.

Alderssammensetningen blant vitenskapelig ansatte ved universitetene og høyskolene viser at institusjonene står foran en historisk høy aldersavgang i årene som kommer. Det trengs en god og offensiv rekrutteringsstrategi.

Nasjonal kunnskapsplan skal:

• Vise hvilke satsingsområder myndighetene vil prioritere, slik at både institusjoner og forskere kan planlegge for bedre forskerkarrierer.
• På sikt kunne dimensjonere doktorgradsutdanningen i forhold til erstatningsbehov, studenttilstrømming og faglige vekstbehov som følge av økt forskningsinnsats.
• Konkretisere hvordan ansatte i akademia skal ivaretas. Arbeidet skal inkludere rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling.