Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Bedre styring av offentlige forskningsmidler

(02.05.11) Ekspertutvalg for god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning – Fagerbergutvalget – overleverte i dag sin utredning "Et åpnere forskningssystem" til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Utvalget foreslår et system som åpner for mer mangfold og konkurranse.

Ekspertutvalget har vært ledet av professor Jan Ernst Fagerberg ved Universitetet i Oslo og har sett på samsvaret mellom ressursinnsats og resultater i norsk forskning og om forskningssystemet fungerer godt. Utvalget har i hovedsak konsentrert seg om universitets- og høgskolesektoren.

Et åpnere forskningssystem

De viktigste tiltakene som utvalget foreslår for å fremme et ’åpnere forskningssystem’ er:

  • en stor, åpen konkurransearena i Forskningsrådet hvor alle forskere kan søke om støtte uavhengig av tematisk orientering (Åpen konkurransearena)
  • en større del av midlene til helseforskningen og utvalgte departementers direkte støtte til institutter, åpnes for bidrag fra flere forskere som representerer et bredere kunnskapstilfang, ved at en del av midlene kanaliseres til åpne nasjonale konkurransearenaer
  • styrking av resultatbasert finansiering på institusjonsnivå gjennom utvikling av kriteriene i ordningene for universiteter og høyskoler, institutter og helseforetak, og en økning av rammene for de to første
  • en midlertidig prøveordning for kanalisering av små driftsmidler til aktive forskere i universitets- og høyskolesektoren slik at de bedre kan utnytte sin forskningstid (Forskerfunn)

Et norsk forskningsbarometer

Utvalget foreslår at det etableres et norsk forskningsbarometer. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om tilstanden i norsk forskning, både sammenlignet med andre land og norske institusjoner imellom. Et hovedprinsipp er at resultater, så langt det er mulig, skal ses i forhold til ressurser. Det skal kunne brukes til dokumentasjon av resultater og sammenligninger, bidra til bedre mål- og resultatstyring og være til hjelp i den videre utviklingen av resultatbaserte finansieringssystemer.

Opptrapping av forskerutdanningen

En vesentlig del av sysselsettingen, om lag halvparten, for forskerutdannede framover vil sannsynligvis skje utenfor det offentlige forskningssystemet. I så fall vil Norge etter utvalgets beregninger ha behov for å utdanne om lag to tusen doktorgradskandidater per år, som tilsvarer det nivået Finland og Sverige ligger på i dag når forskjeller i arbeidsstyrkens størrelse er tatt hensyn til. Dette vil kreve en fortsatt opptrapping av forskerutdanningen i årene framover, og utvalget legger fram forslag om dette.

Fordeling av forskningstid

Det er etter utvalgets syn behov for sterkere oppmerksomhet på bruken av forskningstid som ressurs. Det er ikke god ressursutnyttelse at ansatte som over tid ikke bidrar med forskningsresultater, skal ha samme forskningstid som de som bidrar, heter det i rapporten. Flere institusjoner har allerede begynt å gjøre tildeling av forskningstid betinget av resultater. Utvalget anbefaler at alle norske forskningsinstitusjoner utarbeider oversikter som viser hvordan bidragene til institusjonens forskningsresultater fordeles mellom de ansatte, og at de bør gjør bruk av slik informasjon i sin ledelse på fakultets- og instituttnivå.

Utvalgets innstilling vil nå bli sendt på bred høring til alle sentrale aktører. 
– Jeg ønsker meg en god diskusjon om alle sider ved måloppnåelse i offentlig finansiert forskning i Vitenskapsåret 2011. Dette vil gi oss et godt grunnlag for den neste forskningsmeldingen, sier forskningsministeren.

Les pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

Les sammendrag av NOU 2011:06 Et åpnere forskningssystem

Les NOU 2011:06 Et åpnere forskningssystem