Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

/

English

Svekket forskningsevne

(31.01.12) "Utdanning og forskning er vårt viktigste bidrag til å løse globale utfordringer", uttalte forskningsministeren på en konferanse forleden. Vi kan føye til: Også våre nasjonale utfordringer må løses med kunnskap og kompetanse.

Den viktigste innsatsfaktoren for å lykkes med denne målsettingen er de ansatte ved våre universiteter og høyskoler. Det har vært påpekt ved en rekke anledninger at skal lovens krav om forskningsbasert undervisning innfris, må det vitenskapelige personalet ha tid til forskning og utviklingsarbeid. Kunnskapsflyten fra utdanningsinstitusjonene til samfunnet går gjennom uteksaminerte kandidaters kompetanse. Denne kompetansen må være et resultat av en undervisning gitt av ansatte med tid til å være aktive forskere. Men slik er dessverre ikke situasjonen.

Redusert tid til forskning ved universitetene og høyskolene har vært en gjenganger i den senere tids mediedebatt.

Nå foreligger tre nye rapporter. Den ene viser hvordan situasjonen er – de to andre hva som er noen av de viktigste årsakene til svekket forskningsevne.

Om kort tid legger Arbeidsforskningsinstituttet frem en rapport om tidsbruk ved de høyere forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Men allerede før jul ble noen funn presentert. Det vitenskapelige personalet arbeider i snitt 47 ½ time pr. uke. Normalarbeidsdagen i Norge er 37 ½ time. Bare fire timer får forskerne presset inn som forskningstid i uken innen rammen av normalarbeidsdagen. Over ti timers forskningsaktivitet i uken må dermed legges inn i fritiden for at forskningsplikten skal innfris. Hvor finner vi årsakene til dette?

I NOKUTs kvalitetsbarometer 2011 presenteres resultatet av en spørreundersøkelse blant faglig ansatte og studenter i høyere utdanning. På spørsmålet til de ansatte om institusjonens evne til tilrettelegging for forsknings- og utviklingsarbeid, svarer 39 prosent at den ikke er tilfredsstillende, 40 prosent svarer at situasjonen er nøytralt eller moderat tilfredsstillende, mens 21 prosent mener forholdene er klart eller sterkt tilfredsstillende. Bare hver femte ansatte er godt fornøyd med arbeidsgivers tilrettelegging av den virksomheten som skulle være institusjonens hovedoppgave.

Hvordan forskningstiden fordeles på institusjonene, utfyller inntrykket av arbeidsgiveransvaret for den alvorlige situasjonen. Forskerforbundet har nylig kartlagt hvordan forskningstiden er beregnet og tildelt ved institusjonene. Fordelingen kan spenne fra å ha lik tid til forskning og utviklingsarbeid og undervisning når andre oppgaver er trukket fra, til at all forskningstid tildeles etter søknad. Noen steder oppleves det problematisk at fordelingen av tid kan variere innad på institusjonen. Enda mer uoversiktlig blir situasjonen når de retningslinjer som foreligger for fordeling gjerne kan være gode, men blir problematisk å følge i praksis. Forskningstid blir salderingspost når økonomien er presset.

Forskernes dårlige arbeidsbetingelser svekker forskningsevnen. Investeringene i forskning utnyttes ikke godt nok. Resultatet er at forskning og utdanning i mindre grad enn ønskelig kan bidra til å løse de nasjonale og globale utfordringene. Hvem rydder opp?

Av Bjarne Hodne, leder Forskerforbundet
Debattinnlegg i Aftenposten 31. januar 2012