Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Tid til FoU ved universiteter og høyskoler

Prinsippet om forskningsbasert undervisning er lovfestet og alle er opptatt av kvaliteten på høyere utdanning. Vi vet at dette er nært forbundet med den sammenhengende tiden de vitenskapelig ansatte har til rådighet til forskning og utviklingsarbeid (FoU).

Likevel er det ingen selvfølge at denne tiden vernes om og skjermes. Snarere ser vi en økt tendens til at FoU-tiden innskrenkes og gjøres avhengig av innvilgede prosjektsøknader og publiseringspoeng.

De siste årenes tidsbruksundersøkelser fra statlige universiteter og høyskoler viser at det for det ordinære vitenskapelige personalet i gjennomsnitt bare er 4 timer til rådighet til FoU i en normalarbeidsuke, når de andre oppgavene er utført. FoU blir derfor i høy grad en aktivitet som må utføres utenfor normalarbeidsdagen. Dette sammen med den utstrakte bruken av midlertidig tilsetting gjør det vanskelig å kombinere en vitenskapelig karriere med et familieliv, og det er alvorlig for den fremtidige rekrutteringen til en karriere innen forskning og undervisning.

Forskerforbundet ønsker ikke å legge bånd på folks fritid og anerkjenner at mange har både lyst og anledning til å arbeide med forskningsoppgaver ut over normalarbeidsdagen. Vi vil imidlertid arbeide for reelle kombinerte stillinger, hvor den ansatte får tilstrekkelig sammenhengende tid til forskning innenfor normalarbeidsdagen og ikke blir tvunget til å utføre forskningsplikten på fritiden.

Forskerforbundets politikk

Forskerforbundets prinsipperklæring om forskningsbasert undervisning (Vedtatt i hovedstyret 2010):

"Prinsippet om forskningsbasert undervisning er et lovfestet krav til undervisningen ved universitetene og høyskolene. Dette innebærer at alle ansatte som er involvert i undervisningen må være ansatt i kombinerte stillinger med rett til FoU. Vitenskapelig ansatte i førstestilling og professorstilling skal bruke minimum 50% av arbeidstiden til FoU, og vitenskapelig ansatte i øvrige kombinerte stillinger skal sikres minimum 30% av arbeidstiden til FoU.

Forskningsbasert undervisning foregår når vitenskapelig ansatte underviser innen sitt forskningsområde eller tilgrensende fagfelt, og når deres forskerkompetanse, forskererfaring og forskerinnsikt betyr noe for undervisningen. Forskningsbasert undervisning kan være formidling av etablert kunnskap, av ny anerkjent kunnskap eller av forskningsresultater som nettopp er blitt kjent. Begrepene omfatter også veiledning innen den ansattes fag.”

Selv om vi kan se at det er situasjoner hvor forskningsbehovet er større enn undervisningsbehovet og vice-versa, er prinsippet om kombinerte stillinger ved landets utdanningsinstitusjoner viktig for Forskerforbundet. Vi vil derfor både lokalt og sentralt kjempe for avtalefesting av FoU-tida til alle vitenskapelig ansatte. 

Rammer for tid til FoU

Det finnes ingen nasjonale avtaler, eller bestemmelser i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og Lov om universiteter og høyskoler som angir hvordan arbeidsoppgavene for ansatte i vitenskapelig stilling ved universiteter og høyskoler skal fordeles. Universitets- og høyskoleloven slår derimot fast i §1-3 at undervisningen ved landets universiteter og høyskoler skal baseres ”på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.” Prinsippet om forskningsbasert undervisning er lovfestet og har bred politisk støtte. Dette innebærer at alle vitenskapelige stillinger i prinsippet skal ha rett og plikt til å forske.

Den tidligere særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene sa ingenting om fordeling av arbeidstid. Forskerforbundet inngikk imidlertid særavtalen under forutsetning av at det ble laget et referat som fulgte avtalen som sa følgende:

”Når det gjelder forskningsandelen ved universiteter og vitenskapelige høyskoler skal forskningsandelen som hovedregel være like stor som undervisningsandelen, men for den enkelte kan dette endres når forskningsplikten ikke oppfylles, eller man er kommet fram til en annen fordeling.”

Særavtalen falt bort fra 1. august 2007, etter at referatet ble sagt opp av Kunnskapsdepartementet, og Forskerforbundet deretter sa opp særavtalen til bortfall. De fire gamle breddeuniversitetene hadde før dette en fast 50-50-fordeling, mens det ved høyskolene var en rekke ulike lokale avtaler, selv om tillegget ga føringer på hva som var normen også her. Nå står imidlertid institusjonene fritt til selv å utforme retningslinjer for fordeling av FoU-tid. Mange av institusjonene i UH-sektoren opererer likevel med en eller annen form for lokal avtale om tidsfordeling mellom hovedkomponentene forskning og undervisning (samt administrasjon). Slike avtaler kan være mer eller mindre spesifiserte, bygget på sedvane, eller nedfelt i arbeidsavtaler og arbeidskontrakten.

Det synes å være en utvikling i retning av at FoU-tid i økende grad tildeles etter søknad og produksjon. Det er også blitt større forskjeller på hvordan FoU-tiden fordeles på institusjonene. Dette framkommer av en rapport utarbeidet av Forskerforbundet i 2012 basert på en gjennomgang av institusjonenes regler og praksis i samarbeid med lokale tillitsvalgte.

  • Del denne siden: