Forskerforbundet arrangerer jevnlig kurs for stipendiatmedlemmer, hvor deltakerne blant annet får en innføring i lønns- og arbeidsvilkår. Vi har også utarbeidet en egen håndbok for stipendiater. Ved spørsmål som omhandler din institusjon, anbefaler vi at du tar kontakt med din lokale tillitsvalgte.

Ved ansettelse

Stipendiatstillingen er en åremålsstilling, det vil si en lovlig tidsavgrenset stilling. Stillingen er hjemlet i universitets- og høyskoleloven, med en egen forskrift om ansettelsesvilkår. Egne ansettelsesregler gjelder for stipendiater utenfor statlig sektor, for eksempel helseforetak og private forskningsinstitutt. Om du som stipendiat ikke er ansatt ved et universitet eller en høyskole, bør du forsikre deg om at ansettelsen er lovlig, at forskrift om ansettelsesvilkår for stipendiater følges og at det foreligger en tariffavtale som tar vare på dine lønns- og arbeidsvilkår. Her kan din lokale tillitsvalgte, eller Forskerforbundets sekretariat, hjelpe deg.

Som andre arbeidstakere har stipendiater krav på skriftlig arbeidsavtale med opplysninger om stillingskode, lønnsmessig plassering og andre vilkår som gjelder for stillingen. Arbeidsavtalen skal også spesifisere ansettelsesperiode, arbeidssted, arbeidsoppgaver og eventuelle forpliktelser eller forutsetninger for stillingen. Pass på å få en fyllestgjørende arbeidsavtale og ta godt vare på den – dette er en rettslig bindende kontrakt og den er svært viktig om det skulle oppstå en tvist om noe.

Den organiserte doktorgradsutdanningen omfatter forskningsarbeidet (jobb med avhandlingen) og obligatorisk kursvirksomhet. Det er et krav at ansettelsesperioden for stipendiater skal omfatte tre år med ren doktorgradsutdanning. Normalt vil stipendiater tilbys fire års kontrakt, inkludert 25 % (eller ett år) pliktarbeid. Forskerforbundet anbefaler at mengden pliktarbeid er spesifisert i arbeidsavtalen, og at du tidlig får klarhet i oppgaver og omfanget av pliktarbeidet (se også avsnittet om plikt- og ekstraarbeid under).

Lønnsforhandlinger

Lønnsnivået til stipendiater som er ansatt i statlige virksomheter (f.eks. universiteter) justeres gjennom sentrale tarifforhandlinger, hvor Forskerforbundet inngår i hovedsammenslutningen Unio Stat. I tarifforhandlingene for stat i 2022 gikk Unio Stat inn i en felles hovedtariffavtale med Akademikerne, hvilket ledet til at alle stipendiater som er medlem av Forskerforbundet automatisk får en 3 % årlig lønnsøkning i inntil fire år.

Stipendiater har generelt en lav startlønn, sammenliknet med andre yrkesgrupper med høy utdanning, men som andre arbeidstakere har man mulighet til å forhandle høyere startlønn ved ansettelse. Vi anbefaler at du stiller krav om en høyere innplassering enn minimumslønn, i alle fall om du har noe tilleggskompetanse ut over en mastergrad, eller din kompetanse er etterspurt utenfor akademia. Det verste som kan skje er at du får et nei, og må starte med minimumslønn. Arbeidsgiver plikter å vurdere lønnsinnplasseringen i løpet av de første 12 månedene, så om du mener du ble plassert for lavt, minn dem på det og be om en slik vurdering før det er gått ett år.

Lokale lønnsforhandlinger gjennomføres årlig om høsten, og tillitsvalgte vil vanligvis informere alle medlemmer om hva de bør gjøre for å fremme lønnskrav. Stipendiater utgjør en del av lønnsmassen, som alle andre ansatte ved virksomheten. Samtidig er stipendiater allerede sikret en årlig lønnsutvikling og det kan være vanskelig å vise til oppnådde resultater underveis i perioden, så det kan være vanskelig å vinne frem i lokale forhandlinger. Vi anbefaler likevel at du bruker de muligheter som finnes for å heve egen lønn. Forskere taper ofte den lokale lønnskampen, også fordi de sjelden stiller krav. Husk at enhver ny kontrakt også er en forhandlingssituasjon om lønn. Be også om en egen lønnssamtale med nærmeste leder, om lønn ikke er tema i medarbeidersamtalen.

Plikt- og ekstraarbeid

Normalt vil stipendiater tilbys fire års kontrakt, inkludert 25 % (eller ett år) pliktarbeid. Mange stipendiater blir også spurt om å ta på seg ekstra oppgaver, i tillegg til pliktarbeid, mot kompensasjon. Plikt- og ekstraarbeid kan være nyttig og spennende, men mange erfarer at det tar mer tid enn beregnet, og at det kan forsinke avhandlingsarbeidet. Både stipendiaten selv og institusjonen er tjent med at doktorgradsutdanningen fullføres på normert tid. Du bør derfor ikke føle deg presset til å påta deg ekstraarbeid du ikke selv ønsker, eller som tar mer tid enn du får uttelling for. Påtar du deg ekstraarbeid, vil det normalt være best om det kompenseres med tillegg i tid fremfor former for ekstra utbetaling. På den måten sikrer du deg ikke bare lønn, men også fulle rettigheter som ansatt i en lengre periode. Hvis du er usikker på om du bør ta på deg ekstraarbeid, så kan det være nyttig å prate med veileder eller din lokale tillitsvalgt.

Utsettelse av innlevering

Du har rett til forlengelse av perioden ved blant annet sykemelding og foreldre- og omsorgspermisjon, permisjon ved avtjening av verneplikt og permisjon ved organisasjonsmessige oppdrag. Tidligere var det krav om at fraværet måtte være sammenhengende i to uker for å gi grunnlag for forlengelse. Dette ble opphevet med virkning fra 1. juli 2023. Det betyr for eksempel at du også har krav på forlengelse for egenmeldt sykefravær og for dager du er hjemme med sykt barn, begrenset til det antall dager som følger av lov og avtaler. Hvis du blir forsinket ut over dette, som følge av særlige omsorgsbelastninger eller uforutsette hindringer (f.eks. en pandemi, eller problemer med datainnsamling, arbeidsplass eller veileder), kan arbeidsgiver også i særskilte tilfeller innvilge forlengelse av ansettelsesperioden.

Vi anbefaler derfor at du følger med på og dokumenter alt fraværet ditt, og at du dessuten loggfører og rapporterer eventuelle andre forsinkelser i arbeidet og årsaken til dem. Om ikke arbeidsgiver vil gi deg forlengelse, søk råd hos fagforeningen din og bruk de mulighetene du har til å påvirke institusjonen til å endre praksis. Pass også på at fraværet ditt ikke kun belastes doktorgradsutdanningen, men også pliktarbeidet (om du har det).

Ansettelsestiden som stipendiat kan som hovedregel ikke avbrytes, men det er adgang til permisjon for å gå inn i kortvarige vikariat (inntil et halvt år) i undervisnings- og forskerstilling, ved utenlandsstipend og liknende. Ansettelsesperioden forlenges tilsvarende.

Arbeidsledighet og dagpenger etter endt periode

Etter at avhandlingen er levert har doktorgradskandidater samme rett på dagpenger som andre arbeidstakere som blir arbeidsledige. For å ha rett til dagpenger må man være reelt arbeidssøkende, hvilket innebærer at man må være tilgjengelig for arbeidsmarkedet og ikke ha aktiviteter innenfor en normal arbeidsdag som er til hinder for dette. Doktorgradskandidater regnes ikke som reelle arbeidssøkere i de siste to ukene før disputas, så man har ikke rett til dagpenger i denne perioden.

Har man ikke levert avhandlingen ved endt stipendiatperiode, er hovedregelen at man ikke har rett til dagpenger dersom man fortsetter arbeidet med avhandlingen. Dette betyr at for å motta dagpenger fra NAV må du slutte å arbeide med avhandlingen og skaffe en bekreftelse fra veileder på at veiledningen er opphørt. Forskerforbundet mener det er urimelig at man som reell arbeidssøkende ikke kan arbeide med avhandlingen på egen fritid, og vi arbeider videre overfor myndighetene med løsninger på dette.