Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Skattelette foran forskningsløft

– En samlet forskningssektor har spilt inn behovet for økt langsiktighet i forskningen. Men fraværet av en langtidsplan for forskning viser at den nye regjeringen har prioritert skattelette og infrastruktur foran forskning for fremtiden, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

08.10.2013

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad

(Forskerforbundets leder Petter Aaslestad) Foto: Erik Norrud

Regjeringsplattformen til den nye Solbergregjeringen etterlater et inntrykk av at de vil bruke det økonomiske handlingsrommet til skattelette foran et forskningsløft.

Samarbeidspartiene skapte i forrige uke store forventninger når de ville bygge sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles, og at det må satses på innovasjon, forskning og utvikling. Men i regjeringsplattformen er dette nedprioritert til fordel for skattelette, samferdsel og andre budsjettposter.

– En samlet forskningssektor har spilt inn behovet for økt langsiktighet i forskningen. Men fraværet av en langtidsplan for forskning viser at den nye regjeringen har prioritert skattelette og infrastruktur foran forskning for fremtiden, sier Petter Aaslestad.

Den nye regjeringen glemmer at verdiskapning, nye arbeidsplasser og kunnskap er helt avhengig av å rekruttere den beste hjernekraften og at man må legge til grunn et langsiktig forpliktende perspektiv for å realisere Kunnskapssamfunnet.

I forbindelse med stortingets behandling av statsbudsjett for 2013, fremmet Venstre, KrF, Høyre og FrP et samlet forslag om å gjenopprette et forskningsfond på 100 mrd. kroner, med en årlig avkastning tilsvarende 4 prosent som skulle øremerkes til forskningsformål over statsbudsjettet.

– Hvor ble det av forskningsfondet som de borgerlige partiene skulle gjeninnføre? Forskning løftes frem retorisk, men det følges ikke opp med forpliktende tiltak, sier Petter Aaslestad.

Derimot ønsker den nye regjeringen å etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges opp over inntil 5 år. Avkastningen skal øremerkes i statsbudsjettet til vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur, med forutsigbar og varig finansiering av infrastruktur-investeringene som overordnet mål. I tillegg vil de senke skatten for lønnsmottakere, trappe ned formuesskatten, fjerne arveavgiften, styrke pensjons- og heve grensen for tollfri import.

– Satt på spissen får vi inntrykk av at de vil bruke handlingsrommet til infrastruktur og skattelette, istedenfor å bygge fremtidens kunnskapssamfunn, sier Petter Aaslestad. Der det pøses inn mest penger, brukes det også minst til forskning (for eksempel justissektoren). Hvordan harmoniserer dette med at kunnskap er et av regjeringens hovedsatsingsområder. Og hvor ble det av forskningsløftet innenfor høyere utdanning og forskningssektoren?

For ytterligere kommentarer, kontakt

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, tlf 915 20 535.

  • Del denne siden: