Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Hvor kommer forskningsveksten?

– Det er et paradoks. Regjeringen bruker mer enn noen gang på forskning over statsbudsjettet, men de fleste institusjonene får redusert handlingsrom, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet i en kommentar til NIFUs gjennomgang av statsbudsjettet for 2015.

14.11.2014

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad

(Forskerforbundets leder Petter Aaslestad) Foto: Erik Norrud

NIFU har gått gjennom forskningsinnsatsen i statsbudsjettet for 2015. Rapporten viser at de offentlige bevilgningene til forskning aldri har utgjort en høyere andel av BNP.

– Det er positivt at det investeres mer i forskning, men det er viktig å påpeke at mye av veksten skyldes økning i EU-kontingenten. De fleste institusjonene kommer ikke til å se noe til disse pengene. Det betyr at det blir vanskeligere for disse å dyrke fram gode forskningsmiljøer som vinner fram i den europeiske konkurransen, samtidig som EU-midler er viktigere enn noen gang, sier Aaslestad.

Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på sju år. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land.

– Det er helt riktig å delta, men det følges ikke opp med bevilgninger som styrker institusjonenes evne til å delta. Den største feilen som regjeringen gjør er kutt i basisbevilgningene som følge av studieavgift for utenlandsstudenter og effektiviseringskrav. Disse kuttene merkes hos alle, og er større enn enkeltsatsingene som kommer noen få miljøer til gode, sier Aaslestad.

Regjeringen krever effektivisering ved alle universiteter og høyskoler for om lag 150 mill til sammen, og har lagt det inn som kutt i budsjettet.  Innføring av studieavgift for studenter utenfor EØS utgjør et budsjettkutt med en helårsvirkning på 160 mill. Til sammenligning bevilges det 70 mill. kroner til rekruttering av internasjonale toppforskere og 115 mill. kroner for å stimulere til økt norsk deltakelse i Horisont 2020.

For ytterligere kommentarer, kontakt

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, tlf 915 20 535

Slik oppsummer NIFU statsbudsjettet for 2015:

  • De samlede foreslåtte bevilgningene til forskning og utvikling er 30 mrd. kr. Det er vel 2,1 mrd. kr mer enn i 2014, som tilsvarer en nominell vekst på 7,6 prosent og en realvekst på 4,2 prosent.
  • FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjett er på sitt nest høyeste siden 2000. Andelen av brutto nasjonalprodukt (BNP) er anslått til 0,93 prosent, høyere enn noe tidligere år på 2000-tallet. Om også anslått provenytap knyttet til Skattefunn-ordningen regnes med, øker BNP-andelen av statsbudsjettets utgifter til FoU i 2015 til én prosent av BNP, også det betydelig høyere enn tidligere år.
  • Nærmere halvparten av økningen i forhold til 2014 skyldes vekst i bevilgninger til kontingenter til internasjonalt forskningssamarbeid, særlig EU-programmer, til forskningsfartøy og til universitetsbygg. I tillegg utgjør FoU-andelen av økning i rammebevilgningene over Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) budsjett til regionale helseforetak om lag 200 mill. kr.
  • Del denne siden: