Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

/

English

Forskere tvinges til å bryte loven

Vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler jobbet i 2010 i gjennomsnitt 47,6 timer per uke.
– Dette er ti timer mer enn avtalefestet arbeidstid for statsansatte og nesten åtte timer over den lovlige grensen nedfelt i Arbeidsmiljøloven, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.

01.12.2011

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) presenterte onsdag tall fra en undersøkelse bestilt av Kunnskapsdepartementet for å kartlegge arbeidsvilkårene og tidsbruken til forskere i universitets- og høgskolesektoren. I undersøkelsen kommer det frem at vitenskapelig ansatte i heltidsstillinger ved universiteter og høgskoler i Norge i 2010 jobbet i gjennomsnitt 47,6 timer per uke.

– Forskere ”tvinges” slik sett til å bryte loven, for å utføre det arbeidet de ikke får tid til å gjennomføre innenfor ordinær arbeidstid. Dette er en uholdbar situasjon for våre medlemmer, sier Bjarne Hodne.

Tallene fra AFI ble presentert på et frokostmøte onsdag i regi av Unio. De bekrefter tendensen fra en tidligere undersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (2009), som viste at gjennomsnittlig arbeidstid var på 47,1 timer per uke. I undersøkelsen fra 2009 svarte 79 % at de ikke får tid til forskning og utviklingsarbeid innenfor ordinær arbeidstid, og 75 % svarte at de bruker mer av fritiden til FOU enn det de mener er ønskelig.

– Forskerforbundet er svært bekymret over at den gjennomsnittlige arbeidstiden har økt fra 47,1 timer i 2009 til 47,6 timer per uke i 2010. Her må statsråd Tora Aasland gripe inn, og hun kan starte med å vurdere følgende tiltak for å sikre at forskerne ikke tvinges til å bryte loven, sier Bjarne Hodne:

  1. Kunnskapsdepartementet må starte et prosjekt som kan identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.
  2. Forskere må få tilbake økonomisk frihet til å drive uavhengig forskning initiert av forskerne selv. Dette kan best skje gjennom å styrke driftsmidlene.
  3. Byråkratisering, rapportering og kontroll av ansatte må reduseres. Dette stjeler tid fra de ordinære oppgavene til de vitenskapelig ansatte (forskning, undervisning og formidling). Vi trenger mer tillit til forskerne og fleksibilitet i forskningsprosjekter. Dette vil styrke det individuelle handlingsrommet, og gjøre det lettere å utføre ordinære arbeidsoppgaver innenfor normalarbeidsdagen.
  4. Finansieringsmodellen til universitetene og høgskolene må endres fra dagens tellekantregime, til en mer stabil og forutsigbar finansiering. Konkret har vi fremmet et krav om økte grunnbevilgninger og reduserte incentiver gjennom å senke den prestasjonsbaserte komponenten i utdanning fra dagens 60/40 til 80/20.