Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Umulige lærer-løfter

Sats på læreren har vært mantraet til Høyre og Venstre under hele valgkampen. Det de unnlater å snakke om er de som skal utdanne læreren. Det skriver Petter Aaslestad (Forskerforbundet), Ragnhild Lied (Utdanningsforbundet) og Anders Folkestad (Unio) i et debattinnlegg i VG.

19.09.2013

Universitetene og høyskolene har i dag slett ikke et apparat til å gjennomføre politikernes fagre lærer-løfter.

Tall fra SSB viser at det vil mangle nærmere 11 000 lærer i 2020. Samtidig som det må utdannes flere, har Trine og Erna lovet lengre lærerutdanning på masternivå og mer omfattende etterutdanningstilbud.

Det er godt dokumentert at læreren er den faktoren som har størst betydning for elevenes læring. Og kvaliteten på lærerne er avhengig av kvaliteten på de institusjonene som utdanner dem.

Det er universitetene og høyskolene som skal gi de fremtidige lærerne den solide utdanningen de trenger, en utdanning bygget på kunnskap fra forskning og praksis. Det er også disse som skal tilby den nødvendige etterutdanningen av dagens lærere. For å lykkes med dette er det avgjørende at vi får grunnbevilgninger på et nivå som sikrer forskningsbasert undervisning og at økningen i antallet studenter følges opp med fullfinansierte studieplasser.

Studentene og de ansatte er avhengige av nok forelesningssaler, leseplasser, oppdatert teknologisk utstyr med mer. Flere studiesteder rapporterer om plassmangel, utdatert utstyr og overfylte lesesaler. Det er et stort etterslep knyttet til investeringer i nybygg, vedlikehold og nødvendig infrastruktur ved lærestedene.

Bedre kapasitet og god kvalitet på både undervisning og forskning krever også rekruttering av flere ansatte. Alvoret i situasjonen forsterkes av at universiteter og høyskoler samtidig står foran en historisk høy aldersavgang. Det er derfor nødvendig å gjøre lønns- og arbeidsvilkårene konkurransedyktige slik at det blir attraktivt å velge en karriere innen forskning og høyere utdanning ved landets høyskoler og universiteter. Dette gjelder ikke minst på de institusjonene som skal utdanne lærerne.

Startlønnen til lærernes lærere er 50 000 kroner lavere enn for lektor i skoleverket, og stillingene har de siste 10 årene også hatt dårligere lønnsutvikling enn øvrige ansatte i staten og privat sektor. Det blir en umulig oppgave å innfri lærerløftene uten å samtidig satse på lærernes lærer.

Petter Aaslestad, leder Forskerforbundet
Ragnhild Lied, leder Utdanningsforbundet
Anders Folkestad, leder Unio

 

) i et debattinnlegg i VG
  • Del denne siden: