Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Hvor kommer veksten?

Det er et paradoks. Regjeringen bruker mer enn noen gang på forskning over statsbudsjettet, men de fleste institusjonene får redusert handlingsrom.

19.11.2014

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad

(Forskerforbundets leder Petter Aaslestad) Foto: Dan P. Neegaard

NIFU har gjort sin årlige gjennomgang forskningsinnsatsen i statsbudsjettet for 2015. Rapporten viser at de offentlige bevilgningene til forskning aldri har utgjort en høyere andel av BNP. Det er selvsagt svært positivt, men det er viktig å påpeke at mye av veksten skyldes økning i EU-kontingenten.

Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på sju år. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land.

Forskerforbundet støtter helhjertet opp om den norske deltakelsen. Det er imidlertid viktig at den følges med bevilgninger som styrker institusjonenes evne til å delta. Regjeringens ambisjon er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 tilfaller norske aktører. Ambisjonen vil kreve en økning i deltakelsesnivået på i overkant av 60 prosent sammenlignet med EUs forrige forskningsprogram.

Den største feilen som regjeringen gjør i budsjettforslaget er kutt i basisbevilgningene som følge av studieavgift for utenlandsstudenter og effektiviseringskrav. Disse kuttene utgjør henholdsvis 150 millioner og 160 millioner i året. Til sammenligning bevilges det 70 mill. kroner til rekruttering av internasjonale toppforskere og 115 mill. kroner for å stimulere til økt norsk deltakelse i Horisont 2020.

Kuttene merkes hos alle, og er større enn enkeltsatsingene som kommer noen få miljøer til gode. For enkelte blir det vanskeligere å dyrke fram gode forskningsmiljøer som vinner fram i den europeiske konkurransen. Kunnskapsministeren skal ha ros for økningen i forskningsbudsjettet. Samtidig håper jeg at vi kan enes om at utviklingen i EU-samarbeidet også krever ytterligere innsats på hjemmebane, ikke bare av enkeltforskerne, men også at rektorer og statsråd.

Av Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet

Debattinnlegg i Dagbladet 19.11.14

  • Del denne siden: