Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Hva skal vi leve av etter oljen?

Situasjonen er mye verre enn det som fremgår av innlegget «Umulige lærer-løfter» 19/9, skriver Helge Sørheim, tillitsvalgt ved UiS, i et debattinnlegg i VG.

21.09.2013

Lederne i Unio, Forskerfobundet og Utdanningsforbundet hadde et alarmerende innlegg om situasjonen for «lærernes lærere» - nødvendigheten av å satse på de høyere utdanningsinstitusjonene for å fylle skolenes lærerbehov.

Situasjonen er imidlertid mye verre enn det som fremgår av innlegget «Umulige lærer-løfter» 19/9. Universiteter og høyskoler står med sine lønns- og arbeidsbetingelser foran et betydelig rekrutteringsproblem.

Alle er enige om at undervisningen ved de høyere lærestedene skal være forskningsbasert. Minimumskravet for å bli tilsatt som forsker/universitetslærer er doktorgrad eller tilsvarende. Det er imidlertid stor mangel på norske søkere til doktorgradsstipender. Dette gjelder i særlig grad innen realfagene men også i andre fag. Som eksempel kan nevnes at i flere fag ved Universitetet i Stavanger er det knapt nok en eneste norsk stipendiat. Til en stipendiatutlysing i vår meldte det seg 104 søkere, ingen av dem var norske! De fleste av utlendingene forlater landet etter endt utdanning. Hvor er da rekrutteringsgrunnlaget for lærernes lærere?

Hva er årsaken til søkermangelen? En akademisk karriere er svært lite attraktiv. Etter avlagt doktorgrad venter mange år med arbeidsledighet, kortvarige vikariater eller prosjektansettelser, for noen få et par år med postdoktorstipend, før man som 43-åring (gjennomsnittlig tilsettingsalder i fast stilling) får fast tilsetting i en stilling med særdeles stort arbeidspress (dokumentert gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid er 48 timer) på en arbeidsplass der opp til 30,2 prosent er midlertidig ansatt, som er grovt underfinansiert, betydelig overbooket av studenter og hvor mesteparten av tiden går med til å søke om midler som man som regel ikke får fra forskningsråd og EU. For dette blir du tilbudt en lønn som kanskje er halvparten av lønnen til en jevnaldrende i næringslivet, men også ligger minimum 85900 kroner under lønnen til en jevnaldrende lektor med betydelig mindre formell kompetanse.

Universitetene burde rekruttert lærere fra landets øverste hylle. Nå må de ta til takke med de nest beste og knapt nok det. De best går rett fra mastergrad til næringslivet. Her kan ikke universitetene konkurrere. Situasjonen nå er at vi heller ikke kan konkurrere med skoleverket når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Jeg ser det allerede, og roper et kraftig varsku for en ytterligere alvorlig rekrutteringssvikt til forsker- og lærerstillingene ved de høyere utdanningsinstitusjonene i fremtiden. Hva skal vi leve av etter oljen?

Av Helge Sørheim, førsteamanuensis dr.philos./tillitsvalgt Forskerforbundet UiS

  • Del denne siden: