Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Forsvar for statsstipendiatordningen

Antallet statsstipendiater har sunket i senere år. I 2009 var det 48 statsstipendiater. I dag er det 21, og neste år pensjoneres tre av dem. Regjeringen har verken utnevnt nye statsstipendiater i 2017 eller i 2019.

10.12.2019

Av Helgard Mahrdt og Dagne Groven Myhren

Statsstipendiatordningen er en investering i fremtiden. Fra 1876 til i dag skal det være utnevnt 234 statsstipendiater fra hele kulturfeltet: eldre og nyere historie, arkeologi, geografi, litteratur, folkeminnevitenskap, etnologi, lingvistikk, medisin, teologi, matematikk, astronomi, filosofi, psykologi, sosialantropologi, polarforskning, teater, billedkunst, kunstmusikk, folkemusikk, film, fotografi, tradisjonsinnsamling og/eller formidling, arbeid med kulturvern/bygningshistorie, kystkultur m.m.  Noen representerer en kombinasjon av vitenskap og kunst. Felles for alle, tidligere og nåværende statsstipendiater, er at de er / har vært viktige skapere, formidlere og vernere av kultur i vid mening. Det foreligger mange betydelige kunstverk og vitenskapelige arbeider signert statsstipendiater. (Liste over samtlige statsstipendiater kan man finne ved å søke på «Statsstipendiat» på nettet). 

For å bli utnevnt til statsstipendiat må kandidaten bli anbefalt av andre enn seg selv. De som anbefaler, er høyt kompetente personer med innsikt i kandidatens bakgrunn, begavelse, produksjon og behov for eksistensgrunnlag. Det er kulturministeren som overfor Stortinget innstiller på nye statsstipend. Et slikt stipend belaster kulturbudsjettet med mindre enn en halv million kroner per stipendiat per år.  

Hva er en statsstipendiat?  

«Statsstipend, betegnelse på arbeidsstipendene Stortinget bevilger over statsbudsjettet til støtte for fri forskning og kulturelt arbeid. Et statsstipend er en støtte til personer innenfor tverrfaglige og uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, spesielt personer som på grunn av arbeidsområdet eller manglende formell kompetanse har begrensede muligheter til å få stillinger ved vitenskapelige institusjoner eller kulturinstitusjoner.»
(Sitat fra Store norske leksikon, hentet fra nettet i november 2019.)  

Hvorfor statsstipendiatordningen?

Stillingen som statsstipendiat er fri og uavhengig, og ordningen er unik i europeisk sammenheng. Da den ble innført i 1876, var Norge et fattig land, men det skjønte verdien av uavhengig kunstnerisk og vitenskapelig arbeid. Noen utvalgte norske statsstipendiater gjennom tidene vil illustrere ordningens nedslagsfelt og betydning: Roald Amundsen, Thor Heyerdahl, Kjell Bækkelund, Milada Blekastad og Liv Dommersnes, og, blant de nålevende, Edvard Hoem, Elisabeth Aasen, Jon Fosse, Tor Bomann-Larsen, Karen-Christine Friele og Mari Boine – alle verdige stipendiater som på sine områder har hatt betydning nasjonalt og internasjonalt. 

Hvorfor bekymre seg i dag?

I Kulturkomiteen har alle politiske partier en representant som innstiller på de årlige statsstipendiater. Der er også Fremskrittspartipolitiker Morten Wold medlem. I Klassekampen 22. oktober 2019 kaller han det en seier at det ikke er foreslått nye statsstipendiater fra januar 2020. Det gir grunn til forundring. Alt i 2017, da det heller ikke ble utnevnt nye statsstipendiater, skrev Edvard Hoem i Klassekampen: «At regjeringen ikke vil utnevne nye i år, skyldes nok en mangel på langsiktig perspektiv.» En ordning som i årevis har vist at norske politikere har forstått verdien av kultur og har tatt ansvar for at også frie tenkere og kunstnere skal kunne få mat på bordet og tak over hodet, synes nå å være utsatt for «snikavvikling».

Vi må da spørre: Har Norge samvittighet eller råd til å påstå at «stipendkutt styrker kulturen?»  Er det ikke snarere slik at norsk kultur- og samfunnsliv nyter godt av og har ære av statsstipendiatordningen som har vært en velfungerende ordning som ingen av våre naboland kan påberope seg.

Underskrevet av
Helgard Mahrdt, Dagne Groven Myhren, Karoline Frogner, Else-Britt Nilsen, Jan Erik Vold, Mette Tronvoll, Anne Helgesen, Peter Normann Waage, Arild Stubhaug,Thorvald Steen, Ørnulf Hodne, Wera Sæther, Hallvard T. Bjørgum, Else Rønnevig, Lars Borgersrud, Knut Ødegård, Helge Irgens Høeg, Nina Karin Monsen, Hans Kristian Bukholm, Bjørn Stendahl, Geir Uthaug, Elisabeth Aasen, Knut Buen, Kirsten Bråten Berg, Morten Jostad, Torunn Ystaas, Hans Kolstad, Marianne Heske.

Underskriverne er alle statsstipendiater, blant dem også aktive pensjonister:

Oppropet sto på trykk i Klassekampen 7. desember 2019

Norske statsstipendiaters forening er organisert i Forskerforbundet.

  • Del denne siden: