Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Følg med oss, minister

Muligheten til å prioritere undervisning er nøkkelen til bedre studiekvalitet.

15.10.2017

Mats Johansen Beldo og Petter Aaslestad i Vandrehallen på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2018

(Mats Johansen Beldo og Petter Aaslestad i Vandrehallen på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2018)

I januar i år la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, og før sommeren ble kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling vedtatt i Stortinget. Blant tiltakene var en nasjonal konkurransearena for undervisning, en ny kvalitetsportal og krav om ordninger for merittering av gode undervisere.

Men viktigst var kanskje dette: At studiekvalitet, og viktigheten av gode undervisere, endelig ble gitt den oppmerksomheten det fortjener på høyeste politiske nivå.

Den neste fireårsperioden vil avgjøre om kvalitetsarbeidet lykkes. Studenter og undervisere forventer nå at en ny regjering følger opp visjonene fra kvalitetsmeldingen med konkret handling.

Som representanter for henholdsvis studenter og undervisere i universitets- og høyskolesektoren, er vi ikke alltid enige. Men i denne saken er det lett å stå sammen: Det trengs et løft for økt studiekvalitet, og det må bygge på muligheten til å prioritere undervisning. For både studenter og undervisere.

Omtrent samtidig med at utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem kvalitetsmeldingen, la NOKUT frem den første underviserundersøkelsen. Den viste at vitenskapelig ansatte bruker mye tid på undervisning (over halvparten av sin arbeidstid i snitt), men ønsker seg mer tid til forberedelser. Den viste også at underviserne mente at studentaktive læringsformer gir best læring, men at lærersentrert undervisning som forelesninger og seminarer likevel brukes mest. Hovedårsaken var mangel på tid og manglende infrastruktur.

En hovedprioritering den neste stortingsperioden må være å adressere dette. Underviserne må ha tid til aktiv studentoppfølging. Det handler blant annet om at hver underviser ikke kan ha for mange studenter å følge opp, og at infrastrukturen ved institusjonene må legge til rette for slik undervisning.

En ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som nå skal revideres, må inneholde en forpliktende investeringsplan for bygg og infrastruktur etter modell fra Nasjonal transportplan. I tillegg bør basisfinansieringen av institusjonene opp, så de bedre kan planlegge for økte studenttall.

På samme måte må studentene ha tid til å engasjere seg i studentaktive læringsformer og forskningsbasert undervisning. I dag sier hele 20 prosent av studentene at de må prioritere deltidsjobben foran studiene. For lav studiestøtte og for høye leiepriser gjør at for mange studenter er for lite på campus.

Dersom studenter og undervisere skal være aktive deltakere i det samme faglige fellesskapet, er det viktig at vi er til stede og tilgjengelige for hverandre i alle læringssituasjoner. Derfor er studentkravet – en studiestøtte på 1,5 G over 11 måneder og 3000 nye studentboliger i året – også et kvalitetskrav.

Da kvalitetsmeldingen ble vedtatt, ble det opp til hver enkelt institusjon å finne frem til gode meritteringsordninger for undervisning – innen 2019. Vi håper institusjonene tar dette ansvaret, men vil oppfordre en ny kunnskapsminister til å følge dem tett. Målet bør være et nasjonalt meritteringssystem som gjør det enkelt for gode undervisere å ta med seg meritteringen mellom institusjoner. Til beste for både undervisere og studenter.

Av Mats johansen Beldo, leder i Norsk studentorganisasjon, og Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet

Debattinnlegg i Bergens Tidende 15.10.2017

  • Del denne siden: