Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Derfor må Sanner prioritere forskning

Norsk politikk står foran tre tøffe budsjettrunder: Revidert nasjonalbudsjett 12. mai, en ny krisepakke, og statsbudsjettet i høst.

13.05.2020

Koronakrisen og oljeprisfallet gjør budsjettprioriteringene tøffere enn på lenge. Nå trenger vi politikere som tør å prioritere det som er viktigst på lang sikt. Fordi vi må forberede Norge på nye epidemier, rigge oss for omstilling og kutte klimautslipp, må forskningen bli budsjettvinner.

1. Samfunnsberedskap. De siste ukene har vist hvor viktig forskning er for samfunnsberedskapen. Forskningsmiljøene har gitt oss kunnskapsgrunnlaget som gjør det mulig å manøvrere gjennom koronakrisen. Vi vet ikke hva neste store krise blir. Men vi vet at forskningen må hjelpe oss da også.

2. Innovasjon. Krisen i norsk økonomi skyldes delvis koronaepidemien, og delvis oljeprisfallet som understreker hvor avhengig vi er av oljeproduksjon. Omstillingen av norsk økonomi vil kreve det beste av forskning og innovasjon – både den langsomme grunnforskningen og den anvendte forskningen som gjøres i tett samarbeid med næringslivet.

3. Studiekvalitet. Rekordmange søker seg til høyere utdanning. Når flere studenter skal ha utdanning av topp kvalitet, må ressursene følge etter. Særlig fordi universitetene samtidig skal tilby etter- og videreutdanning til et arbeidsliv i omstilling.

4. Pengemangel. Koronakrisen gir ekstraordinære utgifter. NTNU alene kan miste 100 millioner på tapte oppdragsinntekter og ekstra lønnsutgifter. I instituttsektoren, som i all hovedsak er finansiert av eksterne inntekter, må det på plass en ekstraordinær grunnbevilgning hvis forskningsaktiviteten skal opprettholdes.

5. Fjorårets budsjett. I fjorårets statsbudsjett hadde forskningsbevilgningene en realnedgang. Universitetene og høyskolene har i seks år måttet tåle over en milliard kroner i flate ostehøvelkutt. Når næringslivet sliter, blir det norske forskningsmålet på tre prosent av BNP stadig mer urealistisk, med mindre staten tar på seg et større ansvar.

Derfor må Jan Tore Sanner prioritere forskning – i krisepakker og i høstens statsbudsjett.

Av Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet.

Debattinnlegg i Dagsavisen 13. mai 2020

  • Del denne siden: