Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Livslang læring på Skanzen

Ann Siri Hegseth Garberg, formidlingsleder Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Først en stor takk til FMK for reisestøtte slik at jeg kunne delta på workshop i det uformelle nettverket LLOAM – Lifelong learning in open air museums - på det ungarske friluftsmuseet Skanzen i Szentendre et par mil nord for Budapest 22.-26.sept. 2010.

LLOAM

Dette uformelle nettverket er en undergruppe av AEOM (Association of European Open Air Museums) og har eksistert siden 2002. Det er møter hvert andre år og i år var turen altså kommet til Ungarn – til Skanzen. Her var museumsfolk fra  11 nasjoner samlet og som navnet på nettverket bærer bud om,  så var det læring i friluftsmuseer dette handlet om. Denne gangen konsentrerte  innleggene seg om  hverdagslige aktiviteter slik som det å administrere et hushold, manuelt arbeid og sosialt liv/solidaritet og hvordan denne type aktiviteter kan benyttes som utgangspunkt for  læring i et frilufsmuseum. Alle deltagende museer bidro med innlegg og presenterte nye prosjekter fra sine respektive museer. Nettverkets leder Henrik Zipsane fra Jamtli i Østersund orienterte om hva som skjer innen  EU med hensyn til livslang læring og påpeker at fokus for kulturfeltet framover vil skje innenfor  tre områder: 1: Interkulturell dialog med stikkord som menneskerettigheter og minoriteter, 2.Kultur og kreative industrier med vekt på hvordan kultur kan benyttes i næringsutvikling, 3. Europeisk kultur der det handler om utvikling av en felles europeisk kultur.

For nettverket av friluftsmuseer kan kanskje nye signaler fra EU bety en ønsket dreining mot enda tettere samarbeidsrelasjoner i form av felles prosjekter.  Så langt har nettverkets funksjon først og fremst har bestått i at partene har lært av hverandre, inspirert hverandre og knyttet viktige bånd. Disse nyttige møtene er det stor interesse for å fortsette og vi skal møtes i Litauen om to år og i Danmark, i Den gamle by etter det.

Hungarian Open Air Museum Skanzen

I Ungarn finnes 5 regionale friluftsmuseer i tillegg til det nasjonale friluftsmuseeet i Szentendre. Dette ble grunnlagt i 1967. Her finnes en samling av 305 bygninger, nærmere 70 000 gjenstander, 130 000 foto, bestående av negativer og dias, samt lydopptak, bøker m.v. Alle samlingene er digitalisert og et studiemagasin med 8000 gjenstander er åpent for publikum. Gjenstandene er nummerert og pc-stasjoner er tilgjengelige for den som ønsker mer informasjon om gjenstandene.
De siste årene har det vært en stor utvikling ved Skanzen. Dette inntrykket fikk vi både gjennom det vi så og hørte, men også med bakgrunn i de ungarske deltagernes presentasjoner på  tidligere LLOAM -konferanser.  På den ene side har museet valgt å videreføre den opprinnelige ideen om å presentere de 9 ulike regionene i Ungarn og fortsette arbeidet med å flytte bygninger til friluftsmuseet. Dette begrunnet de blant annet i at det var viktig å involvere hele nasjonen. På den annen side skjer det klart en nytenkning omkring friluftsmuseets plass i samfunnet.  En dynamisk direktør Miklós Cseri  ga klart uttrykk for at han tenkte strategisk ved å skape en turistattraksjon, men samtidig påpekte han hvor viktig det var at friluftsmuseet posisjonerte seg på flere måter.

Takket være EU- bevilgninger på 10 millioner Euro hadde museet de siste to årene  arbeidet med utvikling av  turistattraksjonen Skanzen. De hadde bl.a  bygd en kopi av en jernbanestasjon fra 1883 som inngangsport til museet og her var idéen at publikum skulle forstå at de kom tilbake til fortida samtidig som jernbanestasjonen også var et symbol på ei ny tid. Så kunne publikum bli fraktet inn på området med et dieseldrevet tog med 1. og 2. klassekupéer på et 2 km langt jernbanespor med  5 holdeplasser (Skanzen Rail). Sist år fraktet jernbanen 86 000 mennesker av totalt ca. 300 000 besøkende.

Museumsdirektør Miklós Cseri ( rød skjorte) foran den nye inngangen til museet – en kopi av en jernbanestasjon fra 1883.

 

 

 

 

Museet posisjonerer seg ellers gjennom å ha et nasjonalt ansvar for arkitektur og bygningsvern samt et kunnskapssenter for immateriell kulturarv. Videre driver museet programmet Museum for alle, ved det pedagogiske senteret ved museet. Der arbeider de med metodeutvikling og driver et opplæringsprogram for lærere og andre museumsansatte fra hele Ungarn gjennom et nasjonalt nettverk.

Nye utfordringer og utradisjonelle løsninger
I forbindelse med oppbygging av den nyeste regionen – en nord-ungarsk landsby -  hadde museet utfordret den tradisjonelle friluftsmuseumstanken. De hadde kombinert miljøutstillinger i de antikvariske bygningene med bruk av teknologi  i form av touchskjermer, film,  lyttestasjoner osv.  Det var veldig interessant å se hvordan museet hadde tenkt nytt og innsett at tradisjonelle miljøutstillinger i friluftsmuseer lett kan oppleves fremmed for nye generasjoner etter hvert som tidsspennet mellom det som formidles og brukerne blir større og større. Hvordan kan permanente utstillinger fornyes for å få en bedre formidling? Det var spørsmålet avdelingsdirektør Zsuzsanna Szabó ved museet stilte der hun påpekte at en pedantisk rekonstruksjon av fortida ikke er nok for å skape forståelse. Miljøutstillingene kan lett bare bli nostalgi.  Museenes misjon er å bevare tradisjoner, motivere til reflekterte handlinger, utvide leksikalsk kunnskap og speile mentaliteter. Men utfordringene er hvordan en kan skape kritisk refleksjon i  de tradisjonelle miljøutstillingene i friluftsmuseene og hvordan scenografien kan kompletteres med analyse, sammenligning og konfrontasjon, i følge Zsuzanna Szabó.

Deltagere fra 11 nasjoner foran den nyoppbygde nord-ungarske landsbyen. Deltagerne kom fra Tsjekkia, Polen, Nederland, England, Belgia, Estland, Litauen, Danmark, Sverige, Norge og Ungarn.

 

 

 

Løsningene som var valgt på Skanzen var ikke nødvendigvis heldige overalt, noen steder var de direkte uheldige etter mitt syn og selvfølgelig også svært uvant. Tenkningen omkring disse spørsmålene er derimot svært viktig å bringe med seg i det videre og Skanzen hadde gjort noen modige valg. Friluftsmuseene har de samme utfordringene overalt.

Hovedspørsmålet er: Hvordan gjør vi miljøutstillingene i friluftsmuseene til interessante arenaer for kunnskap for dagens mennesker? Hvilke nye spørsmål kan friluftsmuseene stille som kan bidra til at vi blir viktige samfunnsaktører og bidragsytere til livslang læring?

Digital skjerm med muntlig fortelling i antikvarisk miljø. Rent estetisk er ikke dette enkelt å håndtere, men tanken bak er relevant. Og er en digital skjerm et større fremmedelement enn en trykt tekst? I ei bakerstue var det f.eks film om baking av ei tradisjonell bryllupskake i kombinasjon med former og bakeutstyr og dette lærte jeg langt mer av enn om jeg bare hadde sett bakeutstyret og det til tross for at det kun var ungarsk tekst.

Ada og Marta fra Polen prøver ut lyttestasjoner i et antikvarisk bygg. Her kunne en jo løst mye på en enklere måte ved å bruke mobilteknologi eller audioguide.

 

 

 

 

Deltagerne fikk også anledning til å se noen av de pedagogiske programmene, der barna blant annet fikk lære om dagliglivets aktiviteter.

 

 

 

 

Museet tok også ansvar for bevaring av en del utrydningstruete husdyrarter og her hilser skolebarn på dyrene.