Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Samarbeid mellom FBF og FAP

"Formalisert samarbeid mellom FAP & FBF. Oppfølging av FBF-evaluering" ble utarbeidet i 2004 med uvurderlig hjelp fra sentrale personer i FBF og FAP. Vi takker styrene spesielt og medlemmer i FBF generelt.

1.0 Innledning. 4

1.1 Historikk. 4

2.0 Status presens. 5

2.1 FBFs vedtekter6

2.2 Årsmøte. 7

3.0 Aktuelle arbeidsoppgaver8

3.1 Rekruttering. 8

3.2 FBF-styrets arbeidsoppgaver8

3.3 Fagpolitiske satsinger i FBF-regi8

3.4 FBF samarbeid innad i Forskerforbundet lokalt, regionalt og sentralt9

3.5 Behovet for en lokal FBF kontaktperson. 9

3.6 Møter, kurs og seminarer i FBF-regi - kompetanseutvikling og nettverk for FBFs medlemmer9

3.7 Økonomiske konsekvenser - styrets arbeidsform, medlemskontingent og rekruttering. 10

3.7.1 Styrets arbeidsform.. 10

3.7.2 Medlemskontingent10

3.7.3 Rekruttering. 11

3.7.4 Rekruttering til styret11

3.8 Samarbeid med FAP.. 11

3.8.1 Hva sier Forskerforbundets arbeidsprogram om administrative og bibliotekfaglige grupper?. 11

3.8.2 Forslag til konkret samarbeid mellom FBF og FAP i 2005. 12

4.0 Veien videre. 13

Litteraturliste:14

1.0 Innledning

I 2003 mottok Forskerforbundets bibliotekforening (FBF) prosjektmidler for å utrede FBFs nære fortid og fremtid. Utredningen konkluderte med at medlemmene ønsker FBF som fagpolitisk forening og bibliotekfaglig kompetansebase i Forskerforbundet. Undersøkelsen viste imidlertid også at det kan bli problematisk å rekruttere til ledervervet og til andre verv i foreningen med dagens organisatoriske og økonomiske rammer. 

Forskerforbundets forening for administrativt pesonale (FAP) står overfor noen av de samme økonomiske og strukturelle utfordringene som FBF. Vi ønsker derfor å følge opp arbeidet fra 2003 ved å utrede et eventuelt formalisert samarbeid mellom FAP og FBF.

1.1 Historikk

For å forstå nåtiden og bedre kunne møte fremtiden, må vi ha kunnskap om fortiden. Nedenfor gis det en komprimert gjennomgang av historien til Forskerforbundets bibliotekforening. Det vises for øvrig til Halvegs ”Fagbibliotekarforeningen 1920-1990” .

 

FBF har historie tilbake til 1920. Den 17. september dette året ble Norske Statsbibliotekarers Forening stiftet, etter initiativ fra bibliotekar Wilhelm Munthe. I referatet fra møtet heter det blant annet:

Det er en gammel regel at de små etater som oftest er de slettest lønnede, men aller dårligst vil de små etater være stillet som ikke har nogen organisation. Likefrem nødvendig blir dette efter det nye regulativ som jo er blit til efter forhandlinger mellem staten og funksjonærenes lønnsorganisationer, dette betegner et nytt prinsipp som tjenestemennene må rette sig efter.

 

Norske Statsbibliotekarers Forening var tilsluttet Vitenskapelige Tjenestemenns Landsforening (VTL)

 

I 1948 blir Norske Forskningsbibliotekarers Forening (NFF) stiftet i samarbeid med Norsk Bibliotekforening. Norske Statsbibliotekarers Forening ble i 1948 slått sammen med Norske Forskningsbibliotekarers Forening.

 

En lovendring i 1954 førte til at statstjenestemennene i Norske Forskningsbibliotekarers Forening ikke ville få forhandlingsrett i forhold til lønn. På bakgrunn av dette ble Statsbibliotekargruppen (SBG) opprettet.

 

Medlemstallet for Statsbibliotekargruppen var 80 personer i 1960. I 1969 var tallet steget til 120 og foreningen hadde et styre på fem personer.

 

Forholdet til Norske Forskningsbibliotekarers Forening ble diskutert i 1973. Det ble hevdet at det var udemokratisk å kreve medlemskap i en spesiell forening i tillegg til medlemskapet i Statsbibliotekargruppen. Debatten førte til at Norske Forskningsbibliotekarers Forening og Statsbibliotekargruppen skilte lag 10. mai 1975.

 

Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) ble stiftet i 1975. Statsbibliotekargruppen ble tatt opp som en selvstendig forening i AF samme året. I 1976 hadde Statsbibliotekargruppen ca 250 medlemmer.

 

Statsbibliotekargruppen var organisert med mulighet til å opprette lokalavdelinger. I Bergen ble den første avdelingen opprettet i 1971, Trondheim og Oslo kom etter i 1973.

 

Foreningen var organisert med de samme lokalavdelingene frem til omorganiseringen av Forskerforbundet i 1999. Medlemmene i andre deler av landet sorterte direkte under hovedstyret.

 

I 1977 inngikk Statsbibliotekargruppen en samarbeidsavtale med Norsk Forskerforbund. Den viktigste årsaken til denne avtalen var at de to foreningene organiserte medlemmer på samme institusjoner.

Statsbibliotekargruppen utvidet i 1987 medlemsgrunnlaget sitt til også å omfatte ansatte i private fag- og forskningsbibliotek. Samme år ble styret utvidet til syv representanter pluss leder, tre av styremedlemmene skulle rekrutteres fra lokalavdelingene.

 

Samarbeidsavtalen med Forskerforbundet ble avløst av fullt medlemskap i 1989, samtidig skiftet Statsbibliotekargruppen navn til Fagbibliotekarforeningen (FBF). I 1989 hadde foreningen ca 370 medlemmer.

 

I 1994 kunne FBF med sine 562 medlemmer feire foreningens 75-årsjubileum. Foreningens (foreløpig) høyeste medlemstall ble registrert i 1995. Fagbibliotekarforeningen hadde dette året 567 medlemmer.

 

Fagbibliotekarforeningen hadde frem til siste halvdel av 1990-tallet et eget medlemsblad som gikk under navnet FBF-nytt. Bladet kom ut med fire til fem hefter per år, pluss en årlig medlemsoversikt. FBF-nytt fungerte som et meldingsblad for hovedstyret og lokalavdelingenes styrer. Bladet hadde også en fast lønnsspalte og referater fra ulike kurs, seminarer og andre samlinger. På slutten av 1990-tallet ble FBF-nytt erstattet av egen hjemmeside og elektronisk nyhetsliste for FBFs medlemmer.

 

Forskerforbundet ble i 1999 organisert etter tjenestemannsmodellen. Dette innebar blant annet at alle forbundets tidligere foreninger ble nedlagt og at enkeltmedlemmene stod direkte tilknyttet forbundet gjennom eget lokallag.

 

Fagbibliotekarforeningen vedtok, etter grundig behandling på flere årsmøter, at FBF skulle nedlegges som fagforening med rettigheter i forhold til lov- og avtaleverk. FBF ble reetablert som fagpolitisk forening i Forskerforbundet. Fagbibliotekarforeningen skiftet samtidig navn til Forskerforbundets Fagbibliotekarforening (FBF) for å markere overgangen til ny organisering av Forskerforbundet som og endring av foreningens status.

 

På årsmøte i 2001 skiftet FBF igjen navn og heter nå: Forskerforbundets bibliotekforening. Begrunnelsen for vedtaket var:

Vi finner ingen grunn til å presisere at medlemmene kommer fra fagbibliotek, dette er gitt i Forskerforbundets kriterier for medlemskap:
Medlemskap i Forskerforbundet er åpent for personer i forskning og
høyere utdanning som innehar en vitenskapelig, administrativ eller
annen faglig stilling som vanligvis krever høyere utdanning

 

 

2.0 Status presens

Da Forskerforbundet i 1999 ble omorganisert etter tjenestemannsmodellen ble, som allerede beskrevet, de tidligere foreningene innen forbundet omgjort til fagpolitiske foreninger. Majoriteten av foreningene ble konvertert til lokallag eller de valgte å nedlegge sin virksomhet. Forskerforbundet har i dag 12 fagpolitiske foreninger.

 

Forskerforbundets bibliotekforening (FBF) fortsatte som fagpolitisk forening, men regnet med at nedleggelse av foreningen ville være et faktum innen få år. Kontingentsatsen til FBF ble redusert i tråd med dette og det ble også gjort vedtektsendringer som  reduserte styret til fire medlemmer; leder, to medlemmer og et varamedlem.

 

I dag har FBF i underkant av 500 medlemmer på statlig-, privat- og kommunal sektor.

Til tross for at man ikke har drevet aktiv rekruttering har medlemsmassen vist seg å være rimelig stabil.  Nedleggelsestanken er derfor foreløpig skrinlagt.

 

FBF skal blant annet sikre de bibliotekansatte identitet i Forskerforbundet. Organiseringen av forbundet som tjenestemannsorganisasjon har antagelig gjort det viktigere for bibliotekfaglig ansatte å ha styret i FBF som samtalepartner.

 

Forskerforbundets hovedstyre har siden begynnelsen av 1990-tallet hatt en styrerepresentant som  FBF har bidratt til å rekruttere. Det var viktig for foreningen å ha direkte tilgang til styret i omorganiseringsprosessen, og det har vist seg at det er like viktig i dag.

 

Adgangen til å søke OU-midler og prosjektmidler har vært svært positiv, og det har bidratt til at foreningen har kunnet opprettholde en akseptabel aktivitet. Skulle disse mulighetene falle bort er det kun medlemskontingenten igjen til å drive foreningen for. Dette vil eventuelt tilsi en svært lav aktivitet eller en tilsvarende høy kontingent.

 

 

2.1 FBFs vedtekter

I dette avsnittet gjennomgår vi foreningens formelle rammeverk.

 

I våre vedtekter sist revidert i 2001 heter det blant annet:

 

§ 1 Forskerforbundets fagbibliotekarforening har som formål

 

·         å ivareta interessene til Forskerforbundets bibliotekfaglige medlemmer med hensyn til utviklingen i det bibliotekfaglige miljøet

·         arbeide for å fremme utviklingen av gode bibliotek- og informasjonstjenester innen høgre utdanning og forskning og bistå forbundet i høringssaker vedrørende bibliotekfaglige spørsmål

·         samordne synspunkter vedrørende lønns- og arbeidsvilkår for bibliotekarer i Forskerforbundet

·         arbeide for gode utdanningsmuligheter, inklusive etter- og videreutdanningstilbud i bibliotek- og informasjonsfagene og arbeide for en høy faglig standard i utøvelsen av bibliotekfaglige oppgaver

 

§ 2 Som medlemmer i foreningen kan opptas medlemmer av Forskerforbundet som innehar en bibliotekfaglig stilling.

 

§ 3 Foreningens plass innen Forskerforbundet og foreningens myndighet fremgår av Forskerforbundets vedtekter.

 

Foreningen er representert i Forskerforbundets representantskapsmøte.

 

Alle henvendelser fra foreningen til andre fagorganisasjoner eller offentlige myndigheter skal som hovedregel ekspederes gjennom Forskerforbundets sekretariat. Foreningen kan opptre på vegne av Forskerforbundet når hovedstyret har gitt fullmakt til dette.

 

§ 4 Foreningens øverste interne organ er årsmøtet.

(se pkt 2.2)

 

Foreningens styre er det øverste interne organ mellom årsmøtene. Styret består av leder og to styremedlemmer, samt et varamedlem, som velges for ett år av gangen. Leder velges separat og styret konstituerer seg selv. 

 

Det kan opprettes lokale grupper ved det enkelte arbeidssted, dersom medlemmene på det enkelte arbeidssted ønsker det.

 

Også der det er opprettet lokale grupper skal alle henvendelser til lokal arbeidsgiver rettes gjennom Forskerforbundets lokallag.

 

§ 5 Vedtektene kan ikke stride mot Forskerforbundets vedtekter eller formål og skal være godkjent av Forskerforbundets hovedstyre for de kan gjøres gjeldende.

 

 

2.2 Årsmøte

I dette avsnittet gjennomgår vi foreningens formelle og vedtektspålagte virksomhet.

 

Årsmøtene arrangeres vanligvis i mars og det er åpent for alle medlemmer. FBF gir reisestøtte etter søknad.

 

Nedenfor følger eksempler på saker som blir behandlet av årsmøtet. Eksemplene er hentet fra 2003 og 2004.

 

Hovedstyrets årsmelding 2003

1. Tillitsvalgte: hovedstyret, revisor, valgkomité, kontaktpersoner

2. Møter: styremøter og arbeidsutvalg

3. Representasjon i styrer og utvalg: Forskerforbundets hovedstyre og andre utvalg, BIBSYS

4. Representasjon i møter, konferanser, seminarer

5. Uttalelser: høringsuttalelser og andre innlegg

6. Medlemsutvikling

7. Medlemsopplæring: OU-kurs og andre arrangementer

8. Lønnssaker: innspill til lønnsoppgjøret og innspill til lokallag

9. Utdanningssaker: Kontakt med HiO og UiT

10. Informasjon: e-postliste og hjemmeside http://biblioteknett.no/fbf/

11. Andre saker: Prosjekter, formelle samarbeidspartnere, høgskolesektoren,

      arbeidsplasspørsmål, protester på utlysningstekster, reisestipend

12. Revidert regnskap.

13. Foreningens arbeidsprogram 2004: 

·         være en kompetansebase i forbindelse med bibliotekfaglige spørsmål og forhold av betydning for bibliotekfaglige stillinger for Forskerforbundets hovedstyre, sekretariat og lokale tillitsvalgte

·         arbeide for endringer på lønnsplanen 90.205 Bibliotekar

·         arbeide for at fagbibliotekene får best mulige rammevilkår innen eierinstitusjonenes lovverk og rammebetingelser

·         følge med i utviklingen av utdanningstilbudene innen bibliotek- og informasjonsfag, bl.a. gjennom kontakt med de ulike utdanningsinstitusjonene

·         belyse hvilke konsekvenser Kvalitetsreformen og behandlingen av en ny lov for universitet og høgskoler har for fagbibliotek

·         overvåke utviklingen innen opphavsrett og mulige konsekvenser for bibliotekvirksomheten

·         overvåke utviklingen av ABM-utvikling generelt, og forholdet til fagbibliotek spesielt

·         markedsføring av og rekruttering til Forskerforbundet og FBF

·         evaluere FBFs fremtidige rolle som fagpolitisk forening og vurdere formelt samarbeid med andre foreninger iForskerforbundet

·         opprettholde- og differensiere FBFs informasjonsvirksomhet

14. Kontingent og budsjett.

15. Valg av styre.

 

Som det fremgår av dette avsnittet er det svært mange formelle oppgaver knyttet til foreningsarbeidet i FBF. Vi antar en del av disse med fordel kunne vært organisert i samarbeid med FAP.

 

 

3.0 Aktuelle arbeidsoppgaver

I dette kapittelet presenteres FBFs primære arbeidsområder. Gjennomangen er ikke uttømmende, men foreningens viktigste funksjoner er berørt.

 

 

3.1 Rekruttering

Vårt mål er å markere Forskerforbundet og Fagbibliotekarforeningen som den naturlige fagforeningen for bibliotekansatte i universitets-, høgskole og instituttsektoren. I skrivende stund vurderes en egen vervekampanje rettet mot FBFs målgruppe i samarbeid med forbundets sekretariat. 

 

Det vurderes likeledes å iverksette tiltak for å øke antallet FBF-medlemmer blant de av Forskerforbundets medlemmer som er tilknyttet fagbibliotek, men ikke er tilsluttet en fagpolitisk forening. Også dette arbeidet er tenkt i samarbeid med Forskerforbundets sentrale rekrutteringskampanje.

 

Per oktober 2004 er anslagsvis 30  ”tradisjonelle” bibliotekarer kun medlem av Forskerforbundet. De har med andre ord avstått medlemskap i FBF. Det er i tillegg rundt 90 universitetsbibliotekarer og andre ansatte i fagbibliotek som ikke er medlem i FBF. Fagbibliotekarforeningen har dermed et rekrutteringspotensial på omlag 120 medlemmer innen forbundet. Dette vil per dato innebære et maksimalt medlemstall for FBF på drøyt 600 medlemmer.

 

 

3.2 FBF-styrets arbeidsoppgaver 

FBF-styret bør som i dag bestå av tre medlemmer og en vararepresentant. Leder velges separat, og styret konstituerer seg selv. (Se også pkt. 2.1 § 4)

 

FBF-styrets arbeidsoppgaver bør, også i fremtiden,  konkretiseres i en aktivitetsplan. Denne legges frem for godkjenning av årsmøtet før den årlige budsjettbehandlingen.

 

FAP og FBF hadde et møte med Forskerforbundets sekretariat våren 2004. Her ble det klart at sekretariatet bare unntaksvis kan bistå styrene i de fagpolitiske foreningene med enkelte oppgaver. Hovedregelen er at FBF-styret må utføre foreningsarbeidet i egen regi. Et unntak er kontingentinnkrevingen som Forskerforbundets sentrale sekretariat organiserer for foreningene.

 

Aktuelle oppgaver for styret er:

·         Ajourhold av eget nettsted

·         Stoff til Forskerforum og forbundets nyhetslister som omhandler våre grupper. Her kan man med fordel også ta kontakt med redaktøren eller informasjonsrådgiveren i forbundet sentralt.

·         Elektronisk utsending av nyhetsbrev

·         Vedlikeholde og oppdatere eget e-postregister

·         Foreningens nye og gamle arkiv

 

 

3.3 Fagpolitiske satsinger i FBF-regi

FBF skal bidra til at Forskerforbundet har optimal kompetanse i forhold til de bibliotekfaglige medlemmene. Foreningen virker også som en buffer mellom det sentrale ledd og enkeltmedlemmer og mellom det lokale ledd og enkeltmedlemmer med hensyn til bibliotekfaglige og –politiske spørsmål.

 

Svarene fra FBFs spørreundersøkelsen i 2003 viser at foreningen primært skal arbeide for:

·         medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår 

·         å spre og tilrettelegge informasjon

·         å arrangere kurs og seminarer

·         å synliggjøre bibliotekarer i egen institusjon og i Forskerforbundet

·         gi informasjon og råd til lokale tillitsvalgte

·         være rådgiver for Forskerforbundet i bibliotekspolitiske saker som er til høring

·         samarbeide med administrativt ansatte i Forskerforbundet og FAP

·         samarbeide mer med andre fagpolitiske foreninger i Forskerforbundet, særlig innenfor arkiv-, bibliotek og museumssektoren

 

 

3.4 FBF samarbeid innad i Forskerforbundet lokalt, regionalt og sentralt

Lokalt samarbeid bør primært foregå via lokale tillitsvalgte eller kontaktpersoner. Det er ønskelig at bibliotekfaglig ansatte også har plass i Forskerforbundets lokallagsstyre.

 

Regionalt samarbeid bør skje ut fra regionalt eller lokalt behov. I likhet med Organisasjonsutvalg 3 og FAPs utredning anbefales det heller ikke at man etablerer et nytt regionalt organisasjonsledd i Forskerforbundet for FBF.

 

FBFs styre må aktivt sørge for å etablere og opprettholde et nært samarbeid med forbudets hovedstyre og sekretariat. Dette kan dels skje uformelt gjennom deltagelse på kurs og konferanser og formelt gjennom strategisk bruk av landsrådet og representantskapet. De fagpolitiske foreningene har observatørplass i både landsråd og representantskap.

 

FBF-styret kan dessuten påta seg utredningsoppgaver for Forskerforbundet når det gjelder bibliotekfaglige saksområder. FBF har anledning til å initiere slike saker overfor forbundet.

 

FBF og FAP har i 2004 tatt initiativ til et mer formalisert samarbeid. Det planlegges felles seminar og formelle og uformelle møter.

 

 

3.5 Behovet for en lokal FBF kontaktperson

Hvert lokallag av Forskerforbundet, som også organiserer bibliotekarer, anmodes om å utpeke en FBF kontaktperson. Denne kontaktpersonen bør fortrinnsvis være medlem i lokallagets styre.

 

Kontaktpersonens oppgaver bør i hovedsak være å:

·         Fungere som lokallagets ressursperson i forhold til lokale lønnsforhandlinger for FBFs medlemmer

·         Bistå i arbeidet med rekruttering av nye medlemmer

·         Bistå FBF-styret i å arrangere seminarer og lignende

·         Profilering av FBF lokalt

 

 

3.6 Møter, kurs og seminarer i FBF-regi - kompetanseutvikling og nettverk for FBFs medlemmer

OU-seminarer, FBFs e-postliste og hjemmeside er viktige instrument. Vi har vurdert å utvide seminarvirksomheten, men funnet det mest naturlig og hensiktsmessig at Norsk fagbibliotekforening (NFF) står for disse. Det er viktig at FBF og NFF ikke fremstår som konkurrenter, men komplementære foreninger.

 

Det bør vurderes om det er hensiktsmessig at FBFs kontaktpersoner samles i etterkant av visse Forskerforbundsseminarer. Disse samlingene skal fungere som nettverksbyggere og sikre erfaringsoverføring fra lokalt til sentralt nivå. Noe som er helt avgjørende for at FBF skal fungere over tid.

 

FBF-styret må i større grad se på muligheten til å arrangere seminarer i samarbeid med andre fagpolitiske foreninger.  I 2005 satser vi på et seminar i samarbeid med arkivarer og museumsansatte og et tariffseminar i samarbeid med FAP.

3.7 Økonomiske konsekvenser - styrets arbeidsform, medlemskontingent og rekruttering

 

3.7.1 Styrets arbeidsform

Etter vår vurdering er det en klar forutsetning at et operativt styre, disponerer over en viss ressurspost. Et verv i FBFs styre anses ikke som fagforeningsarbeid. Dekning av reisekostnader og eventuelt bruk av arbeidstid må derfor dekkes av tilskudd fra medlemmene.

 

FBF-styret møtes fem til seks ganger per år, med utstrakt bruk av elektronisk post mellom møtene. Vi forsøker også å legge møter i forbindelse med seminarer i Forskerforbundet sentralt for å oppnå kostnadsbesparelser.

 

I 1999 og 2000 fikk FBF overført henholdvis 40.000,- kr og 20.000,- kr fra Forskerforbundet til sekretariatshjelp. Denne støtteordningen ble utfaset fra og med 2001. Per i dag er utgjør foreningskontingenten vår primære inntekt. I tillegg kan vi søke OU-midler som utlyses to ganger per år og prosjektmidler som utlyses årlig.

 

 

Tildeling OU-midler fagpolitiske foreninger:

Tildelt i kroner

Prosentvis andel

FBF tildelt i kroner

FAP tildelt i kroner

2004

374 500

47 %

176 500*

34 000*

2003

461 500

71 %

289 600**

60 000

2002

426 000

54 %

176 500

180 000

 

* Et kurs ble arrangert i samarbeid md FAP

** Et kurs ble arrangert i samarbeid md FMK og Arkivarforeningen

 

Kilde: Forskerforbundets sekretariat 05.11.04

 

 

Tildeling prosjektmidlerfagpolitiske foreninger:

Tildelt i kroner

Prosentvis andel

FBF tildelt i kroner

FAP tildelt i kroner

2004

464 500

58.5 %

50 000

0

2003

461 500

71 %

62 500

0

2002

426 000

54 %

58 000

40 000

 

Kilde: Forskerforbundets sekretariat 05.11.04

 

 

3.7.2 Medlemskontingent

FBF hadde etter omorganiseringen i 1999 en medlemskontingent på 216 kroner per år. I 2001 besluttet årsmøte å senke kontingenten til 125. Argumentene gikk dels på at man hadde en så vidt stor egenkapital og dels på at arbeidsbyrden og dermed også utgiftene til foreningen ble mindre etter omorganiseringen i Forskerforbundet.

 

FBF har 425 betalende medlemmer pr. 01.01.04 (ca 500 ”assosierte”), dette gir en kontingentinntekt på kr 53 125,- for 2004. I tillegg har vi en kapitalkonto på kr 337 995,-. Så lenge vi har mulighet til å søke OU-midler og prosjektmidler kan aktiviteten holdes på dagens nivå. Skulle disse mulighetene forsvinne vil vi måtte bruke av kapitalen til drift eller øke kontingenten til minst 500,- kr i året i tillegg til Forskerforbundets  sentrale kontingent.

 

Både økonomisk og symbolsk er det svært viktig at FBF har en medlemskontingent. På denne måten kan et reelt medlemsregister holdes oppdatert. Medlemmene blir dessuten også påminnet om foreningens eksistens gjennom en årlig innbetaling. I tillegg skal kontingenten sikre et økonomisk grunnlag for videre drift av FBF.

 

 

3.7.3 Rekruttering

Foreningen har en meget skjev alderssammensetning, med kun 21 % av medlemsmassen under 40 år.  Til sammenligning har Forskerforbundet som helhet en alderssammensetning der 27,4 % av medlemsmasse er under 40 år. Aldersgjennomsnittet for ansatte i høgskolesektoren er ca 46 år.

 

Den høye alderssammensetningen skyldes ulike forhold som:

  • Generelt lavere organisasjonsprosent i yngre aldersgrupper
  • Stillingsstopp ved universitet og høgskoler
  • Store etterkrigskull som fremdeles er i arbeid

 

Det føres ingen systematisk statistikk over hvor mange det er som melder seg inn i Forskerforbundet som også er medlemsberettiget i Forskerforbundets Bibliotekforening. Etter å ha konferert med de som arbeider daglig med medlemsregister og rekruttering i Forskerforbundet sentralt har vi kommet frem til at anslagsvis 65 % melder seg inn i både i Forskerforbundet og FBF.

 

Etter omorganiseringen av Forskerforbundet har det blitt vanskeligere å rekruttere til tillitsverv i FBF.

 

 

Noen av årsakene er listet opp under:

  1. FBF har ikke en formell posisjon i forhold til lov- og avtaleverk
  2. FBF blir sjelden brukt av Forskerforbundet sentralt som bibliotekfaglig kompetansebase
  3. FBF må konkurrere med andre deler av forbundet og biblioteksektoren om rekruttering av nøkkelpersoner til verv og utvalg
  4. FBF har en relativt begrenset økonomisk handlefrihet og dermed også begrenset langsiktig planlegging
  5. FBF har ikke lenger rett til permisjon med lønn for å delta på FBF-møter. (I parentes bemerket: Arbeidsgiver har så langt vært meget fleksibel, men de fleste styremøter legges etter arbeidstid.)
  6. FBF har få unge rekrutter

 

 

3.7.4 Rekruttering til styret

Dette er et område vi for tiden ikke har en langsiktig plan for. Valgkomiteen arbeider kortsiktig fra år til år. Per i dag eksisterer de ingen ”pool” av fremtidige styrekandidater.

 

Uansett er viktig at styret setter i gang valgkomiteen på et tidlig tidspunkt og klarer å markedsføre styrevervene som attraktive. Det kan også sees på som en mulighet at styreansvaret går på omgang i de store byene (Trondheim, Bergen, Oslo). Se forøvrig vedtektene § 4 under pkt 2.2.

 

 

3.8 Samarbeid med FAP

 

3.8.1 Hva sier Forskerforbundets arbeidsprogram om administrative og bibliotekfaglige grupper?

Arbeidsprogrammet tar utgangspunkt i Forskerforbundets primære målgruppe som er de vitenskapelig ansatte ved universitet, høgskoler og forskningsinstitutt. Administrative og bibliotekfaglige stillingsgrupper blir nevnt under hovedpunktene i arbeidsprogrammet, men det er vanskelig å se en uttalt politikk for våre medlemsgrupper.

 

FBF og FAP bør arbeide for at administrative og bibliotekfaglige medlemmer får en sterkere stilling i forbundets neste arbeidsprogram. Vi står også fritt til å påvirke hovedstyret, sekretariatet og lokallagene i denne arbeidsprogramsperioden til å bli mer tydelige og komme med flere konkrete tiltak overfor våre medlemsgrupper.

 

FBF og FAP kan fra sin side støtte opp under dette arbeidet gjennom egne arbeids- og/eller aktivitetsplaner for 2005.

 

Både FBF og FAP ønsker å fremstå som reell kompetansebase for Forskerforbundet. Foreningene ønsker å svare på aktuelle høringer og vil i fremtiden få  en elektronisk melding  fra Forskerforbundet når dokumenter blir lagt ut på nettet til høring.

 

FBF og FAP har også diskutert foreningenes sekretariatsfunksjoner og hva man eventuelt kan forvente fra forbundet sentralt med eller uten kostnader.

 

FBF og FAP etterlyser en mer strategisk bruk av de fagpolitiske foreningene i Forskerforbundet som sådan. Dette ble drøftet på møte mellom de fagpolitiske foreningene og hovedstyret i oktober og et fellesseminar mellom de fagpolitiske foreningene i november 2004.

 

Hovedstyret planlegger, etter hva vi forstår, årlige møter mellom de fagpolitiske foreningene og hovedstyret.

 

 

3.8.2 Forslag til konkret samarbeid mellom FBF og FAP i 2005

 

1.      FBF og FAP bør utveksle ideer og erfaringer jevnlig, gjennom formelle og uformelle møter

2.      Bistå Forskerforbundet sentralt i utarbeiding av lønnspolitikk for FAP'ere og FBF'ere

3.      Bistå Forskerforbundet lokalt i utarbeiding av lønnspolitikk for FAP'ere og FBF'ere

4.      Sende ut informasjon til medlemmene og be om innspill til Forskerforbundets lønnspolitikk for våre grupper

5.      Ta kontakt med utredningsavdelingen i forbundet for å få utarbeidet lønnsstatistikk for våre grupper

6.      Diskutere og fremme lønnskrav  til hoved- og mellomoppgjørene via Forskerforbundet sentralt

7.      FBF og FAP kan samarbeide om en rekrutteringskampanje til Forskerforbundet og respektive fagpolitiske foreninger

8.      Diskutere opprettelse og vedlikehold av felles hjemmeside for FAP/FBF på Forskerforbundets server

9.      Felles bruk av Forskerforbundets nyhetsliste

10.  Formaliserte møter med  Forskerforbundets sekretariat og hovedstyret en til to ganger per år 

11.  Formøter mellom FBF og FAP i forbindelse med landsråd og representantskapsmøte

12.  Felles OU-kurs en gang i året.  Forslag til kurs: Tariffkonferanse for teknisk- administrativt ansatte i universitets - og høgskolesektoren

13.  Bistå Forskerforbundet i utarbeiding av kursprogram for våre grupper

14.  Bruke møtefasilitetene i Forskerforbundet sentralt for å videreutvikle den uformelle kontakten med sekretariatet og hovedstyret

 

Utrede nærmere formalisert samarbeid mellom FAP & FBF når det gjelder:

  • Styrene
  • Foreningene
  • Sekretariatsfunksjoner

 

 

 

4.0 Veien videre

Styret i FBF vil på bakgrunn av årets og fjorårets undersøkelser ikke arbeide for en omorganisering på det nåværende tidspunkt. FBF-tillitsvalgte vi har vært i kontakt med gjennom formelle møter og samtaler og styrene i FAP og FBF stiller seg bak denne konklusjonen.

 

Styret vil på bakgrunn av denne rapporten anbefale årsmøte å se på mulighetene for et formalisert samarbeid mellom FBF og FAP. Utgangspunktet bør være bedre kvalitet på foreningenes tjenester og optimal utnyttelse av foreningenes menneskelige og økonomiske ressurser uten at dette går på bekostning av identitet og rekrutteringsgrunnlag.

 

Samarbeid om prosjekter og OU-kurs kan være aktuelt allerede fra 2005. Medlemmene i de to foreningene har mange sammenfallende interesser og problemstillinger. Et eventuelt samarbeid avhenger i stor grad av felles initiativ fra FBFs og FAPs styrer.

 

 


Litteraturliste:

Evalueringsgruppe 3 i Forskerforbundet, 2002

FAP ny vri, 2004

FBFs prosjekt 2003. Evaluering av FBF fire år etter omorganiseringen av forbundet

Forskerforbundets arbeidsprogram 2004-2006

 Forskerforbundets organisasjonsutvalg III, 2001

 Hallveg, Randi  Fagbibliotekarforeningen 1920-1990, Oslo 1990. ISBN: 82-992070-0-2